Jeg kan si masse negativt om meg selv, og til slutt legge til at jeg ikke ønsker å være nettopp dette, men hvorfor skulle det få en jente til å kontakte meg? Jeg er noe gammeldags. Dømmer mer utifra hva man sier og hva man står for. Jeg ikke en veldig aktiv sukkerperson, men jeg laget en profil fordi jeg søker det samme som alle andre. Når det gjelder kjærlighet er jeg trangsynt og søker i blinde, for jeg trenger ikke øyne for å føle. Derfor blir jeg myk som gele når jeg først føler noe, men defensiv når jeg ikke føler det. Jeg kan være arrogant på mitt beste, hjelpesløs på mitt verste. Men alt i alt, så er jeg et snilt og rart menneske som ønsker å ikke virke snill og rar. Man blir så lei av å høre at man er snill, og lei av å bli skjøvet til siden. Mange jenter søker noe macho, eller en slags bad boy, men glemmer oss som faktisk er tøffere enn de som virker tøffe? Jeg er lang og tynn, og mange ser på meg og tenker sine tanker. Deres tanker gir meg ingen sjanse til å vise at jeg er mer enn han rare tynne. Jeg hater den lille boksen vi kaller A4, og jeg hater å følge enkelte regler. Jeg har alltid vært en rebell, men likevel ser ingen bak fasaden som kalles SNILL. Jeg kan være intens, men for meg så er kjærlighet intenst! Det er så rart, for jeg søker ikke sex og alt det fysiske. Jeg søker følelsen av at jeg er viktigere enn noen annen, og at min motpart føler det samme. Oss mot verden! Hver for oss er vi svake eller forsiktige, men sammen er vi fryktløse og eventyrlystne! Jeg må innrømme at grunnen til at jeg ikke er så aktiv på sukker, er fordi jeg tar meg selv i å se på det hele som et kjøttmarked. Jeg ser pene jenter, søte jenter, kjedelige jenter, nerdete jenter, tøffe jenter.. Men de få gangene jeg ser en jente med flamme i øynene, eller en jente med mystikk i blikket, så fryser jeg.. Jeg vet jeg har mye spennende og morsomt å tilby, men alt jeg klarer å vise er min litt aggressive kjærlighet som ingen tar seg tid til å forstå. Er det noen som kjenner seg igjen? At hadde noen hatt tålmodigheten til å grave litt, så hadde de sett noe helt unikt? Noe unikt som var deres egne galskap? Galskap er ikke alltid en dårlig ting, det er faktisk noe vi mangler i kjærligheten nå tildags. Takk for at jeg fikk dele litt, takk til dere som tar dere tiden til å lese, og takk til alle mørke sjeler og små djevler som vet hva jeg prater om :-)