'Eldre og eldre dag for dag.'
Dette prater endel om på forum (eller i det minste nevner i en bisetning). Uten mål å vri meg unna sannheten, :D men dette er faktisk bare en enkelt måte å se det på. På en datingside søkes den fremtidige lykken men... fremtiden er uansett (også) bygd opp på grunnlag av fortiden - tross fortidens harmoni eller mangel på harmoni.
Jeg traff idag en venn og vi pratet (foruten sex:) om livsglede og sorg, død og spire. Energier. Hvor henter vi det fra? Grunnen til at jeg skriver dette her nå er for å repetere tanken om at krefter (og håp) kan potensielt hentes fra alle kanter - også fortiden.
Uansett hvor vi enkeltvis befinner oss på veien - over eller under jorda - så kan vi sammenligne det ene med det andre; vi kan (forhåpentligvis de fleste av oss) velge å beskue de mørke sider av livet fra den lyse vinkel fremfor å se lyset fra den mørke vinkel. Dette gjelder uansett om man reflekterer fremover eller bakover i tid, og det dreier seg i bunn og grunn om Håp; en av de viktige grener i kjærlighetstreet.
Man kan vente og vente og vente på noe. Hvis dette strekkes for langt så slutter man å leve. Med ordet håp mener jeg ikke kjedsommelig venting, men hjertelig søken etter en mening som ER (men som vi ikke alltid ser). 'ER' er altså inkludert det som har vært og det som skal komme. 'ER' er nå, det vil si alt.
Ahhh, deilig å slippe løs noen tanker :)
Klem til alle som vil ha :D