Sukkerforum

Etikk/moral:

Siste svar Sun 15 May 2016 22:19 (16 svar)
Skjult ID med pseudonym blingbling

@Antonine: Svarer deg på din siste i tråden: 'Oppfølging: Dine tre viktigste...'

Ok - moralfilosof (etisk refleksjon/morallære) er det nærmeste du får meg. Grunnen er at moral er bare skrittvis endrende - en (moral-)norm gjelder inntil den erstattes - idyllisert. I en del tilfeller/for en del formål gjelder den videre - altså i overlapp - fordi 'noen' vil det fremdeles. Normdannelse er altså i sin natur/endringsprosess statisk/konserverende - ikke dynamisk. Og det er så mye som har vært moral (og institusjonalisert i lov) oppigjennom - fra heksebrenning til konkubinatparagraf:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Konkubinatparagrafen

Staten er jo suverén som norm (og moraldanner) gjennom lovgivning.

Moralisme vil da være å forfekte tidligere erstattede normer - eller å irrasjonelt forfekte endring av gjeldende som trenger endring/fornyelse.

Det er denne sementeringen som er innebygd i (moral-)normeringen jeg er begrunnet skeptisk til.

Med eksemplene gitt ovenfor er det innlysende lett å se i ettertid at de måtte fornyes. Når en står midt i (moral-/)legalnormen i dag er det vesentlig vanskeligere.

Etisk refleksjon (moralfilosofi) er i kontinuitet.

Siterer Eva Joly: "Du behøver ikke like tiden du lever i - men det er farlig å ikke forstå den."

Etikk:

http://filosofi.no/etikk/

Filosofi:

http://filosofi.no/hva-er-filosofi/

Moral/moralisme (inkl. illustrerende eksempler/paradokser av moral):

http://www.minervanett.no/hva-er-moralisme/

PS - trivielt: for mange er f.eks. kommunereform umoralsk (fordi man forandrer det bestående). Hensikten er imidlertid å forbedre ved å bytte ut noe tilpasset en annen tidsalder (og kanskje passet/presterte det ikke dengang engang) - 'forandre for å forbedre'. Å motarbeide er pr. def. moralisme - og det er ikke engang subjektivt.

For vel hundre år siden het det seg at: 'Hesten er kommet for å bli' (vi vet at for fjordingens del er det snarere blitt et eksistensielt genetisk tvilstilfelle) - og byenes fremste miljøproblem var ikke inversjon/eksoslokk vinterstid, men et berg av hestemøkk (og bare hest og kjerre å kjøre den bort med = catch22)

En del av gamet her er å vrake og å bli vraket. Og i dag var det min tur til å bli vraket.

En mann jeg har hatt kontakt med lenge og vært på tre vellykkede dater med, skrev i dag at han samtidig hadde datet en annen, og at han valgte å gå videre med henne. Han sa at valget hadde vært vanskelig.

Jeg har ingenting å bebreide ham. Han har vært ryddig og ærlig, ikke lovet noe han ikke kunne holde, men det har samtidig vært såpass langt mellom meldingene innimellom, at jeg innerst inne skjønte at dette ikke var en mann som var forelsket.

Men det svir likevel, for jeg likte ham veldig, veldig godt, og var veldig betatt av ham. Alt passet. Han var høy og kjekk, morsom, noen få år eldre enn meg, glitrende på kommunikasjon, og velutdannet, med et nydelig språk og han bodde ti minutter unna. Og han var enda mer glad i å reise enn meg...

Sukk. Akkurat nå føles det tungt. Jeg vet ikke hvor jeg skal ta motivasjon fra til å begynne å date igjen. Jeg har takket pent nei til alle i to måneder.

Hvordan går dere andre videre etter et avslag? Det har bare skjedd meg en gang før her at jeg ble følelsesmessig involvert - faktisk skikkelig forelsket - og den opplevelsen er antagelig grunnen til at jeg ikke våget å slippe følelsene helt løs nå. Og takk for det. Det er simpelthen for smertefullt å blottstille seg sånn. Jeg hadde det vondt i ukesvis etterpå.

Jeg føler meg ganske nedblåst nå, men det hadde vært godt å se hvordan andre takler avslagene.

Jeg klarte å skrive et lett og humoristisk svar til ham - jeg ville ikke at han skulle vite hvor vondt det gjorde, og vi har blitt enig om å fortsatt være venner. Men akkurat nå er det py.

Jeg har ikke gjort det selv da jeg må bli involvert på mange plan. Men har møtt en eks. på jobb og nå lurer jeg på om han onanerte og jeg helt uvitende om det der han gikk med en hemmelighet.:)

Er ikke sikker på hvordan jeg hadde tatt det om han gjorde det og jeg visste om det. Mistet interessen kanskje...

Har sett at menn etter å ha snakket med meg el. andre retter på stellet sitt av og til. Er det tilfeldig el. er det signal på at noe livnet til der?

Går noen med sånne mistanker om en kollega at han har vært og kost seg på toalettet pga kvinnelige kolleger? Står menn i kø på do for dette?

Jeg ser det fra en kvinnes ståsted, men artikkelen skriver også om kvinner selv om det er flere menn som gjør det.

Her er en artikkel i KK om onani på jobb.

 http://www.kk.no/helse-kosthold-trening/mange-onanerer-p%C3%A5-jobb-38432

"Jeg har møtt klienter som har sagt at de har onanert på jobb, og det kan ha forskjellige årsaker, forteller sexolog Ulla Aasland. 

Det er vanskelig å si noe om hvor vanlig dette er, men helt sært er det nok ikke, og det kan væreflere grunner til at folk onanerer på jobb. 

- Det kan handle om å slappe av, og det kan handle om spenning. For eksempel kan det være at man er interessert i noen på jobb, eller at det er et tenningsmønster man har, sier Aasland.  

Altså kan det handle om nettopp det at man er på jobb – et litt forbudt sted, og med fare for å bli oppdaget." 

Eg ser at det er mange offshore arbeidere her inne og mange på båt og i den anledning vil eg si at eg håper dere alle er trygge!!!

I de tusen hjem hver helg venter familier på sine som kommer fra Nordsjøen med helikopter hjem i dag mangler 13 stykker....i dag mangler det pappaer og kanskje mammaer,søsken,brødre,fedre,sønner,døtre.....i dag helt uten forvarsel mister et helikopter roret foran øyner på vitner nær land på Sotra og deretter krasjer helikopteret i berget ned mot sjøen....

Nå er 11 funnet og de leter enda etter 2......i dag vil 13 Sjeler ikkje komme hjem til middag...til fotballkamp på TV, til øl med gutta...til klem og kyss fra familien....til en helg på hytten....til en rolig kveld hjemme med rødvin og god mat.....til trening.....til kjæledyrene sine....til kjærestene.....til babyene.....til hagearbeidet.....til båtpussingen..

I dag kommer ikkje 13 stykker hjem....hvis du kom hjem klem dine kjære litt ekstra..sett litt ekstra pris på dem....si gjerne eg er glad i deg eller eg elsker deg minst en ekstra gang i dag og vær takknemlig og ydmyk for at du kom hjem og fremedeles har muligheten til å gjøre alle disse tingene og mer. Du har livet foran deg.

Og kjenner du noen av de dette gjelder kondolerer eg.....men dere andre husk at de som mister noen i ulykke vil sjeldent være alene i sin sorg...tilby å handle...lage mat..være skulder å gråte på....ta vare på hverandre....<3

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/11-funnet-omkommet-3587852.html