Ønsker du virkeleg en kjærest ?

Spørsmålet om jeg virkeleg ønsker en kjærest NÅ har jeg spurt meg selv flere ganger i det siste...

Jeg får positiv oppmerksomhet IRL, men klarer ikke helt å engasjere meg. Jeg er helt ferdig med X-kjæreste, men lurer veldig på om jeg liker singellivet for godt til å gå inn i en datingfase. Lurer på om jeg venter på noen som er bedre, eller om jeg venter på at noen kommer og tar meg med storm.

Jeg har det iallefall GODT der jeg er nå i livet med familie og så mye sosialt samvær med venner - tror kanskje det er nok for meg akkurat nå 😊

Er det flere her som har det slik?

PS. Det kan godt hende at jeg absolutt vil ha kjærest neste uke😉

@Sunny eg var som deg og likte å være singel...,men nå er eg klar og ønsker meg veldig en kjæreste ,men timingen er ikkje der kanskje .....eg stiller meg åpen :)

@Sunny og @Nigma: Hadde henholdsvis Mr. og Mrs. Right (for ordens skyld ikke gift med hverandre ;-) stått på trammen hadde tvilen vært eliminert (men det sier jo du @Sunny også jf. "tatt med storm").

De av oss som har vært singel en stund og ikke har velutviklet amnesi og har erkjent at vi har kortere tid igjen en unnagjort er lite i tvil. Vil ikke sitte å banne og rappe stokken i sengeunderstellet og skremme pleierne på gamlehjemmet fordi jeg da finner ut at jeg for lenge var for komfortabel as is..

@Blinbling Amen

På den annen side blir det jo litt feil å få seg kjæreste bare fordi man vil unngå å sitte alene på gamlehjemmet om noen år. Ønsker man seg ikke kjæreste her og nå, så bør man heller ikke gå inn for å få det, det er i hvert fall min filosofi. Jeg har heller aldri trodd på det der med at alle mennesker er skapt for tosomhet og at det finnes noen for alle. Endel fungerer rett og slett best alene.

Jeg ønsker meg en mann som kan berike livet mitt, som gjør det bedre enn det er i dag (og jeg hans, selvfølgelig.)

Han finnes inne i hodet mitt, men jeg er ikke så sikker på om jeg finner ham her inne, eller der ute. For det er ikke sikkert han eksisterer.
Og da er det sannsynlig at det er hos meg "feilen" ligger.

"Feilen" tror jeg skyldes at jeg har det for godt som singel. Jeg har blitt vant til å gjøre ting selv, som man vanligvis er sammen med en partner om. Jeg har tilpasset meg, og fylt livet med ting som gir mening og glede - alene, eller sammen med familie og venner. Og etter en stund har jeg begynt å tro, og virkelig like, at det skal være slik.

Jeg har gått grundig i meg selv den siste tiden på akkurat dette med forhold. Og jeg er ikke motivert nok for å gå inn for å finne en kjæreste, i hvert fall ikke nå.
Hvis jeg skal involvere meg med noen, så må han komme snikende inn fra sidelinjen et sted. En jeg tilfeldig møter gjennom venner eller interesser, over tid, uten at det i utgangspunktet var ment som romantikk. Lett bris passer meg bedre enn full storm. :-)
Det er ikke sikkert det kommer så mye som et vindpust engang, men tanken skremmer meg faktisk ikke (mulig det kommer senere ;-)).

Hadde det ikke vært for at jeg finner det morsomt å lese på forumet, så hadde jeg forsvunnet allerede. Men blir derfor til medlemstiden går ut.

Jeg har det veldig bra som singel jeg. :)

Ikke at jeg får noen oppmerksomhet irl slik som trådstarter. :P

Godt å høre det er flere enn meg som tar det helt med ro!

Det som er positivt, for min del, er at jeg nå får med meg at noen flørter med meg - tror det kan være et tegn på at jeg er mer åpen mht å treffe noen.

Jeg skal på date i dag, men det blir nok ikke mer enn den ene turen. Mannen virker kjekk, men tror jeg må bli tatt med storm og ikke lete etter det som kan være bra.

Som @Lisa sier: en kjæreste skal være en BONUS i livet! Det er sikkert mange jeg kunne leve med, men jeg har enda ikke truffet noen jeg ikke kan leve uten. Ja, jeg har vært skikkelig forelsket noen ganger og vet hvordan det føles. Jeg blir her lenge, tror jeg, for jeg har et snev av håp at lynet skal treffe igjen!

Var en sak som ble tatt opp på radio P3 i går. En kar i 70-årene i England som søkte vaskehjelp, men ville ha en dame som var villig til å gjøre det i nettoen. Forklaringen var at han likte kvinnekroppen, men innså at han nok var for gammel til å fly på byen for å finne seg noen, og det å få sett en naken kvinnekropp innimellom regnet han som medisin mot å bli mentalt nedfor. Var visstnok rundt 8-10 damer som hadde svart på annonsen hans.

Nyter singellivets positive sider selv. Ingen tvil om det. Men det har sine ulemper og. Så jeg vil gjerne finne meg noen å dele livet med. Men nå finnes det andre løsninger enn giftemål eller permanent samboerskap. Flere som dyrker to-boerskap, der man har sitt eget sted man kan trekke seg tilbake til av og til. Kanskje er det en mulighet?

Synes det er litt merksnodig at så mange som ønsker å forbli singel, er inne på en dateside...
Burde kanskje i det minste skrevet i profilen: Er ikke ute etter å finne en kjæreste, kun for å være på diskusjonsforumet!
Så slipper de som er på søk etter en kjæreste, å kaste bort noe tid på dem.

@ Patsy
Vel, det er flott, om folk gjør det :-)

@nigma
Det er vel realt nok, om man tydelig skriver at man er ute etter å finne venner, men å "late" som man er ute etter å finne en kjæreste, når man egentlig ønsker å være singel, vel det blir for meg litt feil.

En annen ting er at jeg respekterer de som er ærlige og skriver i profilen at de kun er ute etter en elskerinne, enn de som skriver at de søker etter kjæreste, men bare er ute etter sex.

Folk må få søke etter det de vil, men vær ærlig om det :-)

@ Amadeus
Tror absolutt du er inne på noe der.. En må ikke absolutt flytte sammen. Tror nok et forhold med oss som er blitt litt voksne, bodd alene en tid, , kan ha en fordel av å bo hver for seg. Da kan man ha litt egen tid, og gjøre det man vil...

Jeg er ikke pålogget og har ikke profilbildet, men har flere bilder i album iom at jeg har et snev av håp om full storm med lynnedslag . I teksten blir det også lagt vekt på at jeg IKKE ønsker langdistanseforhold, men at en evt kjæreste skal være en bonus i livet mitt.

enig med fler som sier en kjæreste skal være en bonus....mitt liv er helt supert det alene.....som i en annen tråd eg svarte nett sier eg at eg savner hverdagstingene man gjør..men eg MÅ ikkje bo sammen....kan godt flørte og date og kose meg med en....og at begge har samme mål -at det er oss...så kanskje kan man heller vurdere å bo sammen etterhvert -om det passer for begge. Men da betyr det jo at man ikkje kan bo langt fra hverandre og ha mulighet til kontakt ofte...ellers burde man bare søke etter en booty call egentlig :)

@Fendi: ser også for meg særbo som en fin løsning - den eneste løsningen for meg så lenge en av oss har barn boende hjemme.

@Sunny eg har voksne barn med egne samboere så eg slipper ta hensyn til barn,men eg har aldri bodd alene alene i hele mitt før eg ble 48.....eg føler det er litt min tur å teste det ut.....har alltid vært noen å oppdra, noen å *redde* eller forhold...så hos meg/oss har det alltid bodd andre alltid....åpent hus og digert hjerte.....har fremdeles digert hjerte...bare litt lyst å bo for megselv litt :)

Jeg klarer meg fint alene i det daglige, og hverdagene går sin vante gang. Da er ikke savnet etter en kjæreste så stor, og noen ganger er det deilig å være helt selv.
I helger og ferier derimot må jeg si at jeg savner en kjæreste. En å dele opplevelser med, og det å kjenne en nærhet med noen. En å holde i hånden, le og gråte sammen med...m.m.
Dette kan man jo fint ha sammen, som særboende... :-)

@Livlaga eg er enig med deg bortsett fra eg er litt kosepus.......eg vil ta på være være nær og holde hånden og kysse...ligge i armkroken til osv.....men ikkje vare i feriene og i helgene....gjerne oftere også selvom man ikkje bor sammen :)

ikkje BARE ikkje vare..irriterende med sånn autocorret :P

@Fendi: Høres ut som det er på høy tid du setter deg selv først en periode!

Tror jeg rett å slett kanskje burde få meg en fast elsker ;-)

Har 4 ferier planlagt fram til mars 2017 - bare en av de er med barn. Ellers er det stort sett full fart i ukene, ofte i helgene også...

Igjen - viss jeg skulle blitt tatt med storm så hadde jeg nok fått plass til mannen som får det til å KRIBLE

Jeg ønsker meg VIRKELIG en kjæreste!
Når man har passert 40, har passelig små barn som skal følges opp og familie og venner som skal pleies er hverdagen gjerne fylt opp....men jeg har ingen problemer med å rydde plass til en mann😊 Å skulle det vise seg at det er The love of my life vil han jo etterhvert bli en del av hverdagen på mange måter😊

@Fendi14
Jeg kan også godt like litt kos i ukedagene... men de er de letteste dagene å være alene....
Er man særboende, men bor i overkommelig avstand, kan man sikkert fint treffes noen ukedager også... jeg hadde nok fint fått plass til det 😊