Vise hvem du virkelig er?

Jeg registrerer at det er litt ulike meninger om hvordan man skal fremstå på date og i kommunikasjonen. Enkelte mener at man skal være litt tilbakeholden - ikke skravle for mye - ikke skrive for mye, ikke vise dårlige sider eller fortelle om vanskelige ting i livet ditt. Prøve å speile ham og hans interesser.

Jeg tenker helt motsatt. Hvis dette skal være det mennesket jeg skal leve med resten av livet så ,å det være noen som liker meg akkurat som jeg er - med skravling, smil og latter og lange brev, impulsiv, vimsete, og med 25 tommeltotter. Og med både mørke og lyse sider i livet mitt. Jeg ville heller ikke ønske at han la bånd på seg - jeg ville ønske å oppleve ham så ærlig og rett frem som mulig.

Jeg ville riktignok ikke vist meg fra vrangsiden eller ristet alle familieskjelettene på første date, men jeg ville ønske at det var noen som satte pris på den jeg er og ikke den stille, beskjedne porselensdukken han trodde jeg var.

Og jeg stiller meg gjerne både åpen og nysgjerrig til hans interesser, men jeg nekter å late som jeg er frenetisk interessert i golf eller som om jeg løper opp på alle fjelltopper jeg ser.

Til gjengjeld krever jeg heller ikke at han skal dele min interesser, bare at kjemien stemmer og at vi er på samme bølgelengde. Å finne en mann som er interessert i både reiser, hage og språk er ikke fysisk mulig uansett :-)

Hva tenker dere om dette? Holder dere 'tilbake' når dere er på de første datene?

Vel, når jeg er meg selv så er jeg tilbakeholden, så det løser seg selv egentlig. :P

Man tar seg som regel litt sammen på en første date. Man vil vel nødig skravle hull i hodet på daten under første møte. Eller hva? Så løsnes det litt på knappene etterkvart. Både billedlige og bokstavelig.

Jeg har aldri skjønt poenget med å prøve å fremstå som en annen en den man er hvis man vil ha en kjæreste. Et forhold basert på usannheter er jo dømt til å feile.
Det er jo forståelig hvis målet er å manipulere noen til sengs, men det er ikke et mål jeg har.
Jeg er en person som tenker før jeg prater, så jeg kan nok virke som en som prøver å fremstå som bedre en jeg er. Men, det er jo slik jeg er.

Man er seg selv, helt klart ,- og selvfølgelig er man vel den positive utgaven av seg selv.. Hvilke temaer man sveiper kan jo variere.. Og "avslører" kanskje mer om en selv der.. Men alltid meg selv, ærlig og tildels åpen 😊

Jeg hadde verken ønsket eller klart å bestemme meg for å være sånn eller slik, for å oppnå å sjarmere, bli likt, skape tiltrekning osv. Litt skjerpet, eller det som Kafko sier – ja. Men personligheten vil før eller senere tre frem fra veven, helst og best før.

Har vel møtt et par "skuespillere" med årene, en og annen som har forsøkt å fremstå som kulere eller mer </fyll inn det som passer>... enn virkeligheten. Det blir for dumt. Nei; være seg selv på en (forhåpentligvis) god dag :-)

eg tenker at liker de de kjipe sidene mine så er alt annet picnik :D

Eg gidd ikkje leke..eg gidd ikkje være en annen enn eg er..eg har levd i et forhold der eg hele tiden ble fortalt at eg måtte være normal, som alle andre, være vanlig osv....eg er meg..de som ikkje liker meg ville aldri likt meg i dråpeform som noen anbefalte lengre oppe.....

Eg har også opplevd å plutselig bo med en villt fremmed...han eg falt for var ikkje han eg bodde med..som om noen trykket på en knapp.....
nei takke meg til at folk er ærlig fra dag en så kan vi jo kjapt luke ut hva man liker og ikkje :)

Jeg er meg. Noe annet, kan jeg ikke/ vil jeg ikke være. Men, jeg har mange nyanser . Og å leve ut alle disse på en kaffe-date, tror jeg ville blitt overveldende for den da forvirrede mannen....:)

Jeg har alltid vært meg selv i alle sammenhenger. Dette er ihvertfall viktig når jeg skal bli kjent med nye mennesker.

Hvis man bare vil ha noe midlertidig, så kan man sikkert oppnå mye med å spille en rolle.

Men dårlig utgangspunkt for et langvarig forhold at typen du treffer forelsker seg i en fasade som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Kjedelig når man etter et par år, blitt samboere og fått unge(ikke aktuelt i ditt tilfelle regner jeg med...) finner ut at den du forelsket deg i har stikk motsatt personlighet i forhold til hva du forelsket deg i...

Er det ikke det alle som er med i realityshow sier? Jeg skal bare være meg selv. 100%. Noen ganger 110% 😊

Uansett hvor mye vi er oss selv så velger vi hvilke sider vi viser frem i ulike situasjoner og med ulike mennesker. Jeg er ikke helt den samme på jobb som privat. Jeg oppfører meg nok bittelitt annerledes i møte med en potensiell ny kjæreste enn jeg gjør med venner som kjenner meg.
I møte med nye mennesker - og spesielt potensiell kjæreste - så prøver man å vise frem sine gode sider. Men de gode sidene er jo også en del av en... Så kan gørra komme etterhvert 😂 Eller ens "vanlige jeg" som @Nigma sier.

@Lisalinn vi har alle ulike *rolle* i vårt daglige virke,men eg blir bare mismodig eg hvis noen viser verre og verre sider......best om eg vet om dem fra starten og de mine :)

Joda @Fendi. Men jeg tror ikke helt at en fyr vil sitte der på første (eller tredje) date og fortelle om de sidene av seg som jeg vil oppleve som verre og verre. Det er som oftest ting man må erfare.

Samtidig så har kanskje jeg ballast som det er lettere å forholde seg til når vi har blitt mer kjent. Ting blir ofte greiere når de blir satt i en kontekst.

@Lisalinn blir det ikkje som med alt annet da.....gamle bilder, lyge på alderen etc? Om man pesenterer en annen enn man er?

Eg spør faktisk eg om de verste sidene -om hva de selv ser på sine dårlige sider bla..man lærer endel om det også...om hva andre mener er sine dårlig sider pg dårlige vaner :)

Klart man ikkje deler hele livshistorien på 3dje eller 5te date.eller kanskje ikkje engang 10ende..

Og joda enkelte ting kommer mer naturlig etterhvert eller etter som situajsonene oppstår event..men eg vil jo vite om du blir en idiot i fylla, om du er dårlig til å krangle å slenge rundt deg med namecalling og nekter for å huske noe etterpå....eller om du har sinnemestringsissues....eller er en furter......og langsint......etc...eg vil gjerne vite endel av de dårlige sidene up front..:D syns det er best :)

Nå må eg på sminar :) ha en vakker dag folkens :)

@Fendi. Alle de tingene vil også jeg vite. Men jeg sitter ikke på de første datene og intervjuer. Jeg synes ikke man presenterer seg som en annen enn den man er fordi om man ikke forteller om alle skavanker eller dårlige sider på de første datene. Det er ikke alltid man får ærlige svar heller. Kan hende fyren ikke har selvinnsikt til å forstå hva som er irriterende ved ham. Kan hende jeg fint kan leve med sider andre har mislikt. Kan hende jeg misliker sider ved ham som han selv synes er morsomt. Man må bruke litt tid på å bli kjent. Det vktige for meg er at det han viser det er ekte. Så kan jeg trekke mine egne slutninger etterhvert.

Hadde en person begynt å stille spørsmål til meg vedr de tingene du nevner så hadde jeg tenkt at han helt sikkert hadde en eks med diverse problemer og umiddelbart må sjekke at han ikke går i samme fella som sist. Det får varsellampene til å lyse litt hos meg.

Vær interessert og la folk prate, tenker jeg. Stoler på magefølelsen. Man kan lese mye mellom linjene også 😊

Det er ikke akkurat det jeg mener med å lese mellom linjene @BruceW.
Jeg kommer aldri til å la være å bestille dessert fordi en mann sier noen som kan tolkes... Kunne aldri falt meg inn å tro at jeg var feit bare fordi han nevnte at han ville slanke seg. Sånn dramaopplegg har jeg aldri forstått.

Jeg mener mer at han ved sin væremåte og historier han forteller om livet sitt kan gi en pekepinn på at her kan det være problemer... At man ser et mønster. Ting som tyder på at det er konflikter, problemer eller livsstil der som jeg ikke vil være en del av. Det kan være alt fra at han har et betent forhold til eksen, barnefordelingskonflikt, alkoholproblem, økonomisk rot.... Mye av dette skinner igjennom selv om vedkommende ikke sier rett ut hvordan det forholder seg.

Just presis @Creeper. Også er det veldig turnoff med en som sitter å snakker om hvor vanskelige alle andre er.... Da bare venter jeg på at han skal synes at jeg er vanskelig også :-)

Jeg var på date med en som ellers hadde det meste - høy, kjekk, sjarmerende, morsom, bodde i gangavstand fra meg. Men hans mor hadde vært psykopat, hans søster var psykopat, og han hadde giftet seg med sine to ekskoner fordi han syntes han måtte, ikke fordi han var forelsket i dem. De var forresten også psykopater. Jeg droppet det.

Mulig alle faktisk var psykopater, men jeg vet ikke om jeg vil tørre å være sammen med noen med så mye uflaks.

@Lisalinn eg lager jo ikkje nett et KGB avhør da,men er enkelte ting eg vil vite fra begynnelsen av....vi er ulike ikkje sant...eg er en ærlig person og pleier å bli litt sånn humor av det :))

Noen ting vet de ofte ikkje er irriterende før de skjer....eller eg ikkje vet om eg vil irritere dem med før det skjer etc..men noen ting kan man kjapt avklare tidlig. Også de som ikkje vil svare svarer jo...eg vikkje være sammen med en østers..been there done that :)

Og eg liker heller ikkje at folk bare slenger dritt om eksen eller eksene eller damer generelt....som du sier mye man lærer bare ved å høre......så da får eg jo ofte vite de tingene eg vil da.....men selv tenker eg om eg skal ha noe med personen å gjøre..vær meg selv.....skal eg ikkje treffe ham igjen trenger eg heller ikkje være åpen som en bok :)