I følge forumsfolket er deltagelse på forum selve definisjonen på at man endelig har nådd bunnen, velkommen til kjærlighetens kirkegård, so to speak.
Mulig en slik konklusjon ikke er så langt fra sannheten. Har fulgt forumet fra sidelinjen over tid, og mye går igjen. Trolig også det jeg bringer inn, som da altså handler om beitet i distriktet. Mindre å velge i, kombinert med broderlig deling av kone, mann og mann på «bruktmarkedet »(som jeg ironisk nok selvsagt selv også er en del av).
Selv har jeg vel måtte innse at jeg tvinges til å vende blikket utover om jeg skal finne det jeg leter etter, men da møter jeg på nye utfordringer. Avstand ser ut til å være en «kreftbyll» ingen ønsker å nærme seg. Om man ikke kan nås over en kaffe 10 min unna er man automatisk ekskludert. Dette i dagens teknologiske samfunn, uten at jeg på noe vis skal påstå at skype kan sidestilles med et ansikt-til ansikt møte. Mitt inntrykk er at de fleste velger ensomhet ( singeltilværelse) fremfor avstandsforhold ( i en tidsavgrenset periode- oppstår det følelser er min påstand at man finner løsninger på problemet- eller man tåler å leve med avstand en stund til det lar seg løse).
Det kan nesten virke som alt trumfer kjærlighet - i kombinasjon med avstand. Man velger i allefall ikke å begi seg i kast med å bli kjent med noen som bor et stykke unna, såfremt man har andre valg. (Selvmotsigende som det måtte være utfra tema)
Nå er dette selvsagt satt på spissen, og jeg henvender meg vel hovedsakelig til likesinnede i distriktet for å høre om det bare er meg, eller om andre har samme opplevelse. Sentrumsnære folk i storbyene sliter neppe med denne problemstillingen.
Trolig er det også forskjell på hvor man bor i glissente strøk, i sør eller i nord.
Hvorvidt andre kriterier enn avstand er ekskluderende er selvsagt også av betydning, men her er jeg opptatt av nettopp dette med avstand.
Om en profil virker tiltalende og gjør deg nyskjerrig, men vedkommende bor på feil plass- hva skal til for at du i det hele tatt skulle velge å starte en samtale med vedkommende? Forutsatt at man begge søker etter en livspartner.
Blir det bare for slitsomt eller komplisert, man har andre muligheter og begrenset tid til at dette kan være et alternativ?
Søker vel med lupe her for å motbevise meg selv om at dette ikke er siste stoppested før alt håp er ute.