I dag startet kampen jeg har fryktet en god stund nå.
For å gjøre en lang historie kort: min bror ble lagt inn på sykehus i august, nå etter en siste operasjon er han utenfor livsfare og kampen hans om å komme tilbake til hverdagen skal starte.
Han har etter blødning i hjernen og ikke minst mange mnd i seng mistet kraft i armer og bein. Slik at han er helt avhengig av skikkelig rehabilitering (ref sykehuset) alt vel så langt, men nå har kommunen kommet på banen siden han er overført til kommunal pleie (egentlig rart) og den bydelen kun har et Helsehus å tilby.
Han var der i litt over en uke tidligere i påvente av en annen plass på sykehuset og det var en opplevelse som jeg ikke unner noen. De var underbemannet, det var skikkelig skittent der og de hadde ikke godt nok tilbud.
Jeg snakket med sykehuset i dag og de holder han igjen litt fordi de også mener at tilbudet er for dårlig. Men kommunen nekter å høre. Jeg har sittet i telefon store deler av dagen for å prøve å få til noe annet. Snakk om å føle seg som David!!!
Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å true med fylkesmann og media. For at en 46 år gammel mann med to små barn skal stues bort på det som mest ligner på et gamlehjem er ikke greit! De har nå lovet å se på alternativet som er å finansiere et annet tilbud som vi har skaffet selv. (Ironien er at vårt tilbud ikke er dyrere)
Sliten i dag ja!