Jeg stod på som få, med et utgangspunkt så som så. Det endte greit, og jeg sitter på OK papirer. Prøvde å være fornuftig, så fremover... fikk jobb, og ville bygge meg hjem. Kjøpte noe gammelt rask til under 200.000,- .. billig ?? Nei, det var dyrt... men etter mange mange timer og kr ble det på stell, et pågangsmot av de sjeldne måtte til.
Et pågangsmot iblandet litt ungdommelig naivitet, har dratt meg inn i flere prosjekter ...
Det ble også hytte etterhvert.... ville ha ha et familiested, bygde og gnudde i et villniss, der ingen trodde det var muligheter... men bra ble det.
Har styret og rigget både privat og i næring... gått på smeller med sykdom og svik...
To barn jeg fikk.. men mor hoppet av lasset, tidlig på.... man kan vel skylde seg selv, men for meg var det å ikke klare å få det til samt følelsen av svik, en kjempesmell...
Barn annenhver uke, og få å spille på... det er ikke lett å få til en harmonisk setting...
Skjønner ikke hvordan folk får det til, stort sett virker de å være likesæle..
Strebet og strebet.... så satt han her, 10 år etter skilsmisse... utslitt på arbeidsavklaringspenger.. med knuste drømmer, og eiendommer som bare vil ha vedlikehold... Men hvorfor gnikke og gnu... ingen bryr seg likevel.
Når man tror man har fått sin kvote, så kommer det verste... den ene yndlingen vil bo fast hos sin mor, bare komme når det passer og hun har lyst...
FAEN..... hva kunne jeg ha gjort annerledes...
I dag kom eiendomskatten også.. over 10.000,- kr tilsammen...
Skal jeg bare gi faen i alt... selge "all dritten".. å reise min vei...
Hmm... nei.. det går vel ikke... man får vel gnu litt til!