Avstandsforhold

I følge forumsfolket er deltagelse på forum selve definisjonen på at man endelig har nådd bunnen, velkommen til kjærlighetens kirkegård, so to speak.
Mulig en slik konklusjon ikke er så langt fra sannheten. Har fulgt forumet fra sidelinjen over tid, og mye går igjen. Trolig også det jeg bringer inn, som da altså handler om beitet i distriktet. Mindre å velge i, kombinert med broderlig deling av kone, mann og mann på «bruktmarkedet »(som jeg ironisk nok selvsagt selv også er en del av).

Selv har jeg vel måtte innse at jeg tvinges til å vende blikket utover om jeg skal finne det jeg leter etter, men da møter jeg på nye utfordringer. Avstand ser ut til å være en «kreftbyll» ingen ønsker å nærme seg. Om man ikke kan nås over en kaffe 10 min unna er man automatisk ekskludert. Dette i dagens teknologiske samfunn, uten at jeg på noe vis skal påstå at skype kan sidestilles med et ansikt-til ansikt møte. Mitt inntrykk er at de fleste velger ensomhet ( singeltilværelse) fremfor avstandsforhold ( i en tidsavgrenset periode- oppstår det følelser er min påstand at man finner løsninger på problemet- eller man tåler å leve med avstand en stund til det lar seg løse).
Det kan nesten virke som alt trumfer kjærlighet - i kombinasjon med avstand. Man velger i allefall ikke å begi seg i kast med å bli kjent med noen som bor et stykke unna, såfremt man har andre valg. (Selvmotsigende som det måtte være utfra tema)

Nå er dette selvsagt satt på spissen, og jeg henvender meg vel hovedsakelig til likesinnede i distriktet for å høre om det bare er meg, eller om andre har samme opplevelse. Sentrumsnære folk i storbyene sliter neppe med denne problemstillingen.
Trolig er det også forskjell på hvor man bor i glissente strøk, i sør eller i nord.
Hvorvidt andre kriterier enn avstand er ekskluderende er selvsagt også av betydning, men her er jeg opptatt av nettopp dette med avstand.

Om en profil virker tiltalende og gjør deg nyskjerrig, men vedkommende bor på feil plass- hva skal til for at du i det hele tatt skulle velge å starte en samtale med vedkommende? Forutsatt at man begge søker etter en livspartner.
Blir det bare for slitsomt eller komplisert, man har andre muligheter og begrenset tid til at dette kan være et alternativ?

Søker vel med lupe her for å motbevise meg selv om at dette ikke er siste stoppested før alt håp er ute.

Jeg er nok en av de som ekskluderer folk pga avstand, dog ikke bare 10 min kjøring, men 1-1,5 timer.
Jeg tenker at det i en «bli-kjent-fase» er vesentlig med såpass kort avstand at en faktisk kan omgås, møtes og bli kjent. Det blir utfordrende når en er avhengig av fly eller kjøring i flere timer.
Men jeg ser også poenget ditt om at avstand og de utfordringene det fører med seg i mange tilfeller bare er tidsbegrenset. For min del er jeg flyttbar om kun et par år, så jeg burde kanskje også søkt videre enn jeg gjør.
Jeg tror ikke avstandsforhold funker over lang tid. Det blir slitsomt å skulle bruke så mye tid på reising. Dessuten ønsker en jo gjerne å være sammen mest mulig når en er forelsket. 💕

Jeg er vel åpen for det, men noe av mitt problem er vel at jeg er student og med min utdanning kan jeg ikke flytte hvor som helst. Grisgrendte strøk er derfor utelukket.

Jeg leter etter en som er åpen for å flytte etter hvert. Det er viktig for meg å få jobb og kunne bygge nettverk.
Men jeg kunne sikkert ha hatt avstandsforhold mens jeg gjør ferdig utdanningen min, så kunne vi funnet ut hvor vi ville eller hva vi skulle gjøre.

Det største problemet synes jeg er hele den fasen når vi skulle ha blitt kjent, og man må dra frem og tilbake eller snakke på skype osv.

Mange virker dessverre som de ikke ønsker å flytte på seg. Selv de uten barn er så etablerte at de ikke kan det, men håper det går an å finne en som er åpen for det.
Så jeg leter etter nåla i høystakken 🙂

De fleste her på sukker bor jo så urbant at de kvier seg for å bli kjent med noen som bor hele tre oppganger lenger fra sentrum.
Men for oss som vet med sikkerhet at det er minst 3 elger og kanskje en liten ulveflokk mellom oss selv og nærmeste nabo, blir jo avstand en helt annen greie.
Selv har jeg prøvd dating med opptil 2 timers flytur, og selvfølgelig til og fra flyplass - du verden for noen dater det ble, wowww.
(Og det kan jeg si, at sikkerhetskontrollen på flyplassen blir en helt annen opplevelse når oxytocin, testosteron og andre hormoner hoper seg opp og sitrer av forventning.)

Det som er aller best, og en absolutt fordel, er at når dere først får til et treff, så blir det så mye mer enn bare en kopp kaffe. Dere tar dere gjerne tid til å bli kjent over noen dager hver gang.
Og du slipper problemet med at ting trekker ut i tid, begge er innstilt på en forholdsvis rask avklaring og tenker mer kritisk til om det er et drivverdig forhold eller ikke.

Som du selv sier, om følelsene er til stede, så trumfer det alt - så konklusjonen er; Løven anbefaler

🦁

Fint skrevet, Løva.

Pøh! Jeg bor på riktig plass, det er dere som bor på feil sted.
Not my problem.
I would have been worth it....

@Rusk
Bodø er kjempeflott når sola er skrudd på og bjørka koser seg i varme gufs fra golfstrømmen

🦁

Har vært i flere langdistanseforhold (flyreise unna) + i et 3-årig forhold som var en 2-timers biltur unna.
Aldri mer! Det er stas med de 5-6 første møtene, så blir det mer og mer tungt. Oppbruddsstemning hver søndag. Vakum mellom hver gang man møtes. Og så er det faktisk dyrt å reise 2-3 ganger pr.mnd.
Det er også slitsomt; det er ikke "bare en time med fly"! Du skal komme deg til flyplassen, du skal være der i god tid før avgang, kvelden før skal du pakke ned klær og sko m.m. etter hva som muligens skal skje den helga osv.

Får ME bare ved tanken nå! 😣

@Franke
Var innstilt på å flytte jeg, men fikk ikke jobb (dette var ei forholdsvis lita bygd).

Dessuten er det ikke så enkelt å skulle bryte opp fra familie, venner, jobb etc. basert på noen flyktige helgebesøk hvor mat og sex står i fokus.

Han andre drev på med ei annen dame samtidig med meg viste det seg etter hvert. Han var "løsningsorientert" til gangs 🙄

Avstand kan være bra. Gir ting tid. Som ellers fort blir brukt opp. Og det gir fin anledning til å reise å se verden.
Bare hun ikke plutselig og uforutsett står på kaien med ikke bare en, men to store kofferter 😨

Hvis det fort blir brukt opp så er det kanskje ikke mye å satse på?

Alt kan jo problematiseres, og noe må vi jo bruke tid på her inne på forumet 😛

Så trist da, Lunten. Skikkelig kjipt av dem å ikke møte opp.

@Des og @Høna. Pengene selvfølgelig.
Hvis det er kort avstand, vil hun hele tiden på date.
Og han bruker alle pengene sine på dateting og tang. Samt kondomer.
Helt til det ikke er mer penger igjen og hun ikke vil date mer og det er slutt.

Hvis hun derimot må ta fly annenhver gang hun vil på date, vil det kun bli date en gang i måneden eller to.
Pengene vil være mye mye lengre.
Kanskje til og med så langt at de til slutt lever lykkelig sammen

@Des. Ikke fjas. Og penger er jo ikke penger.
Hva var det jeg ikke turde sadu sadu??

Joda. Jeg fjaser en del, men ikke bare.
Kanskje jeg vil ha ei som liker litt fjas. Og som og fjaser.

Tusen takk for kompliment @µ.
Men begge alternativene er nok feil.
De få gangene jeg blir trigget, kan jeg love det er ikke redsel som gjør at det ikke går.

Prøver jo å være tøff, men hva nytter det når jeg bare blir avslørt?

@Hønemor og @Descalzo

Herregud, hva slags mannfolk er dette?. Bare fordi en er i en fase hvor en er i ferd med å bli kjent med noen så setter en jo ikke livet sitt på vent.
Spesielt kvinner er sosiale vesen. Så jeg syns det er helt naturlig at de finner på ting med venner fra tid til annen. Å ta seg nær av sånt er bare helt latterlig.

@tråden ellers

Bor en ikke i en by, så må en ta konsekvensene det fører med seg. Sånn er det bare.
Men jeg skal være enig i at en fort kan problematisere avstand mer enn nødvendig enkelte ganger. Enkelte tar det som en selvfølge at bare fordi en bor 30 minutter unna hverandre så blir det enklere å treffes. Jo forsåvidt, men det er mange flere faktorer enn kun avstand som påvirker dette.
Barn og arbeidstider for å nevne de mest opplagte.

Også er det disse som syns det er slitsomt å reise. Vel, jeg for min del forventer IKKE at hun reiser. Det kan jeg gjøre. Jeg er vant med å reise. Har gjort det hele mitt liv siden jeg var liten på grunn av besteforeldre.