Hvordan snu en slitsom situasjon til noe positivt? Hvordan finner du indre fred?
Hvordan snu en slitsom situasjon til noe positivt? Hvordan finner du indre fred?
Det er ikke alltid det går å snu en slitsom situasjon om til noe positivt, men man kan jobbe seg gjennom det. Da er det heller ikke mulig alltid å få indre fred.
Jeg er en person som alltid ser etter løsninger, og "hva kan jeg gjøre for å få det bedre?" Noen ganger er det prosjekt som tar tid å komme seg gjennom, men til og med da finnes det lyspunkt. Selv i perioder hvor jeg har vært veldig deprimert så har jeg funnet lyspunkt. Gjerne helt enkle ting som å spise en god middag, ta en dusj og til og med en tur på matbutikken kunne bli et lyspunkt.
Jeg har vært gjennom mange vanskelige ting, og man kommer seg gjennom det. Det er jævlig, det er tøft, men man kommer seg gjennom det og det er alltid lyspunkt og ting å sette pris på. Noen ganger er de langt borte og andre ganger nærmere. Noen ganger må man jobbe aktivt for å forandre på ting, andre ganger er det tid som skal til og andre ganger der igjen er det en kombinasjon av begge deler som må til.
At livet suger iblant kommer man ikke unna, men her spør jeg hvordan dere/du takler å komme deg gjennom tunge stunder. Som i å ikke smitte/la seg bli smittet med/av frustrasjon osv.
Den var til Bigluv
Hyggelig å høre det da, Franke. At det kommer noe fornuftig fra denne kanten også 😛
Indre fred.. vel da setter jeg på musikk som er rolig og avslappede.. gjerne pan musikk... eller vill pop/rockmusikk og rocker på stuegulvet..😀😀😀 frigir en del frustrasjoner..og forbannelser...👌👌😉
Jeg har sluttet fred med meg sjøl, og er på et veldig bra sted nå.
No more tequilla sunrises for me. Ulven tar imot meg i døra når jeg kommer hjem, alltid glad for å se meg. Kan ikke unngå å bli glad av det. Jeg har ymse skrammel stående i garasjen som alltid får meg i godt humør også..
Hvordan komme seg gjennom tunge stunder? Jeg prøver å si til meg selv at alt er relativt, det fiñnes alltid noen som har det vært eller like ille. Så tenker jeg over om mitt problem er så stort at det vil være der om et halvt år eller flere år, om det finnes lyspunkter i livet jeg kan konsentrere meg om
Går ut i snekkerboden og bygger et møbel. Evt. en runde med febrilsk onanering dersom boden er for kald.
Vil gjerne komme dit, Svele
@xxyy
Det hjelper alltids å endre perspektiv, men det glemmes like fort som det kommer.
@Kloss
Febrilsk onanering var ny for meg.
@My
Slår ifra meg mye ila uka. Hjelper fortsatt ikke alltid. Jeg tror jeg ikke blir lykkelig før jeg slutter å omringe meg med idioter.
Gå på med dødsforakt og tenke at ikke fan om dette skal få ta rotta på meg....kaste seg inn i problemet og ikke løse floka først som sist..nytter vertfall ikke å stikke hodet i sanden. Da øker problemet...
Må bytte jobb i tilfelle.
Forhåpentligvis, men må gjøre ferdig studie først.
Er noe som heter: Krefter i foldene hender!
Masse energier i riktig "bønn"!
👁️ 👁️ ..legger armene i kryss. Det holder lenge.
Morsomme med uvitenhet😃 Altid interessant å studere sånne folk😊
Men samtidig veldig skummelt!!!
😂😂 ha hah! 🍻
og
👐 Hæleluyeah!! ..? in the elevator!
Regner med de fleste her har studert Facebook og meninger derifra. For vi er jo viktige😅
Patent: du er jo bare en av alle. Ikke noe viktig eller interessant du har å si, eller som person. Det er mange av deg.
Jeg svarte på den personen som hadde spørsmål. Jeg svarte, men folk tenker negativt, latterliggjøre... Men ingen av dere som tenker å kanskje prøve på hva andre jeg anbefalte.
(.... .... Kjempespent, ... på om chutlu føler seg mer bønn-hørt nå...👀 .. )
Lol
...ikkje kall MEG storebror, jaffal. Dét bare sie' eg! ^.^
Kiara og Furia 👍
Nullstille seg, og gi sjela si en gulrot iblant. Jeg tror jeg skal klare å karre meg gjennom shitty folk-og perioder.
Mange gode tips fra folket. Danke :)
Men er det helt feil å ønske seg en bedre halvdel som gjør dagen sin litt lettere å komme seg gjennom i sånne perioder? Hvis jeg blir forstått riktig på spm mitt...
Nei, selvsagt ikke 🙂 Tror vi er flere som ønsker oss det.
Enig i det. Går ikke inn i et forhold med ekstra laster som belaster andre enn meg selv. Det er bare kjipt mot den andre. Men, vet ikke... Kjenner jeg kanskje kunne prioritert litt bedre for noen nå. :)
Ja... Men livet byr på en utfordring iblant. Er klar over at forum er veldig lite riktig plass å lufte en dårlig dag eller slitsom uke, eller whatever - mtp så vidt spenn av tolkninger...
Helt menneskelig å bli lei iblant. Trenger ikke å bety at man er i ubalanse som menneske til enhver tid, selv om det går i sport i å være "happy" og "urokkelig" i vårt samfunn.
Det jeg mente er at det hadde vært godt å hatt en varm klem å komme hjem til etter en slitsom dag. Det hadde hjulpet litt mer. Skal man ikke kunne akseptere at livet ikke går på skinner hele tiden? Er det ikke helt innafor å ønske en sterkere halvdel i tider hvor man bruker mye krefter selv på å komme seg til mål?
Og får å være konkret i forhold til trådens tema går det på hvordan man generelt takler dette med dårlige situasjoner/følelser. Om det er kollegaer, familie, svigers, rushtrafikken, forsinkelser, stress, mas,tjas osv.
:)
Namaste 👳♀️
Velge sine kamper lærte jeg fint i forrige forhold. Viktig å forstå at man ikke skal bare få.
Helt enig, Kiara.
Kunne aldri vært med noen som aldri viser frustrasjon, oppgitthet eller har behov for avreagering. Det ville bare skremt meg. Stille vann har dypest grunn. Prøver bare å finne riktig verktøy for å takle livets humper iblant. Interessant å lese hvordan andre forholder seg til tt.
Det er vel kun sånn man vokser sammen, Alice? Å ta det gode og det onde sammen.
Ja, Lone. Jeg har ikke alltid det med å være konkret. :)
Men altså for å gå enda mer konkret så går dette på en kollega som klarer å irritere meg smått til tider. Men samtidig så er han kjempeok. Problemet ligger i at han er: du må helst tenke-og gjøre som meg" i arbeidet. Prøvd å tatt det opp uten hell.
Litt på siden av det, kan jeg gjerne skyte inn at jeg synes det generelt er litt feil fokus på dette med at menneske skal være så jovialt, ordensfylt og på grensen til perfekt i samfunnet. Det er liksom fortsatt så tabu å si man har det dårlig, og fortsatt vanskelig for andre å ville diskutere rundt dette. Psykiatrien har ikke vert helt på stell i dette landet. Kanskje en sammenheng?
Ok... dette sporet av.
Bigluv: Balansegangen som er så himla vanskelig å få til. :)
Jeg kjenner litt på det der selv om at alt skal være så positivt og fint hele tiden.
Jeg må i hvert fall ha en mann som har forståelse for det og som også selv har dårlige dager. Han jeg var sammen med nå sist påstod at han aldri hadde det, men han sa også at han aldri ble sint eller var sur. Det var egentlig litt slitsomt for etter mange år sammen så skal man tro at begge har hatt sine opp- og nedturer, men det hadde han altså aldri.
Så ja, jeg ønsker meg en mann med et litt rikere følelsesliv enn han hadde. Føles litt mer menneskelig og som at man er nærere hverandre når man får se hverandre ha både opp- og nedturer.
Så jeg synes ikke at det er noe galt i å ønske seg en man kan søke støtte hos 🙂 Det ønsker jeg meg også på tunge dager. Tenk å kunne ha hatt en god mann som kunne holdt rundt meg og gitt meg en god klem 🐻
Hadde det samme med ei eks, Furia. Det ble helt feil fordi jeg prøvde nærmest å påtvinge frustrasjon, noe jeg trudde ville hjelpe henne, men det var nok bare meg selv jeg gjorde det for. Hvem vet.(?) Kanskje noen fungerer fint med et høyt terskel nivå for frustrasjon.
Jeg er langt fra perfekt og har ingen behov for å dekke det. Jeg skulle ønske jeg var bittelitt mer avbalansert og tolerant. Jeg kan lire fra meg mye dritt både her og der, og kan gjøre det stygt til tider. Og jeg formidler sjeldent personlige følelser. Så jeg er et stykke arbeid selv
Men jeg tenker; hvem er du hvis alt-og alle skal tilferdstilles hele tiden?
Lone: Jeg er redd han "calls the shots", og problemet ligger i at han ikke blir helt tilfreds før man tenker og gjør som ham i arbeidet. Så jeg tenker det får være min lille utfordring per nå. Å svelge kameler, akseptere, ta det for hva det er - og Namaste. Eller ooooohhhmmmm. Har forøvrig nesten bare blå personligheter i firmaet. Jeg er nok mer på grønn ;p
Sant sant, Bigluv. Jeg hadde ansatt deg som pedagog minister hvis jeg styrtet landet. Du bidrar med mange fine farger. :) Og du, Alice... Ministern av meme og giphy. Det er bra å få noen quotes reminder om enkle mantrar osv :) Ellers enig: Prøver å sette pris på noe godt for hver dårlig greie.
Ja, man har sikkert ulike behov, men en altfor avbalansert mann er ikke noe for meg. Tror jeg må ha noen som er litt mer "komplisert".
Er ikke de fleste et stykke arbeid egentlig? Selv om de ikke vil innrømme det eller er det kanskje bare noe jeg innbiller meg? 😛
Noen er et stykke arbeid mer enn andre, Furia. Og personlighet følger hånd i hånd. Jeg trives svært lite med konstant hvilepuls, mens andre trives nok best med det.
Kanskje dette henger litt med dagens selvrealisering å gjøre? Veldig mye fokus på "meg" og "mitt" Hvorfor skal man være i et forhold med noen lenger med mindre det alt er tilrettelagt og på plass? Nei, bare å slutte å se etter noen. Det er skummelt;P
Ja, jeg er fullt klar over at noen er det, men mange ting kan jobbes med og er de tingene store nok så kan man få profesjonell hjelp.
Kan jo ikke gi opp på grunn av det da. Jeg lever i håpet enda.
Men denne våryrheten merkes godt for tiden. Mye mer trafikk og meldinger. Bare synd jeg er lei. Har ikke problem med å ordne date, men føles ikke så spennende lenger.
Satan så døll jeg virker nå...
Tror en åndelig reise i Sør-Amerika må til.
Både og. Står ikke så så ille til at jeg trenger en diagnose.
Noen ganger er livet bare kjipt, og da er jeg mer opptatt av å ha verktøy til å takle humper og dumper enn å grave meg så dypt ned i hvorfor det føles kjipt.
Er på bucket list jaffal.