Jeg må innrømme at jeg etter et knapt år på Sukker har kommet inn i en slags runddans som kan gjøre det vanskelig å gi et gryende forhold mulighet til å utvikle seg. Som mann har jeg selvsagt vært nødt til å være den mest aktive i sjekkeprosessen, sånn er det jo også i real life, men kanskje enda mer på nett. Da tar man ikke kontakt med én og sitter og venter på at hun skal svare. Man tar kontakt med ganske mange, og har derfor, i den grad man får svar mange baller i luften på en gang. Tipper at jeg ikke er helt alene om det.
Problemet er jo at man etter å ha datet en del jenter, begynner å venne seg til å se på hver date som en i rekken, det går rutine i det. Og siden man fremedels er på sjekkern ligger det i kortene at ingen av datene så langt har ført til et varig forhold. Et par forhold har kanskje vært under oppseilig, for så å gli over. Erfaringen man sitter med er at dette er en virksomhet som først og fremst handler om å være sosial, ha det hyggelig over en kopp kaffe eller kanskje en flaske vin, i en del tilfeller flere treff med samme jente, litt sex, men det er alltid flere som venter på tur, både for deg og henne.
Vissheten om at hun er i en tilsvarende situasjon bidrar selvsagt også til at det har mindre for seg å være "trofast" i denne fasen. Om du konsentrerer deg om henne, kan det kanskje øke muligheten for at DU utvikler følelser for henne, men om hun fremdeles har mange dater på timeplanen og menn hun holder kontakten med, hjelper det ikke så mye om DU satser på akkurat henne. Slik tror jeg mange tenker, og derfor får vi en datingkultur med masse åpne muligheter der man har vanskelig for å bestemme seg. Andres kresenhet bidrar dessuten til at du ser mindre grunn til å fire på kravene.
Dette var noen tanker etter et år eller så på Sukker.