Antall dater?

Hvor mange dater går dere på før dere forstår om det er noe i luften eller ikke? Må fysisk tiltrekning være noe som oppstår umiddelbart eller kan den komme gradvis? Jeg har truffet en fantastisk hyggelig og sympatisk mann men er ikke tent på han, selv om jeg har møtt han 3 ganger. Er det sannsynlig at jeg kan bli interessert senere? Jeg er skikkelig irritert på meg selv over at jeg er "så vanskelig" og er temmelig frustrert. Jeg vil så gjerne gjøre det som er rett, men jeg kan vel ikke tvinge meg selv til å bli forelsket.?...

1. date er gjerne uskyldig og bare for å se an tonen
2. date er for å se om det virkelig var noe å bygge videre på
3. date er et forhold.

Ja, 3 date er vel nok for å se om det stemmer

Jeg har opplevd å falle for en person på første møte for så å bli mindre interessert. Andre ganger har jeg gradvis blitt mer og mer forelsket. Det er nok ikke et definitivt svar på det, og du må ta det som det kommer. Det høres ut som du liker han, så dere kan i det minste fortsette å bli kjent :)

Fortsette å bli kjent, ja, men du må ikke gi denne mannen noe ilusjoner, la han vite hva du føler.
God vennskap er mye mere verdt enn kort forelskelse, synes jeg da.

Et godt vennskap skal ikke sammenlignes med et kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Begge har sin egenverdi :-)

Jeg vet fort om jeg liker en venn eller som en potensiell kjæreste stort sett. Men ikke alltid. Heldigvis! Tror jeg? Kanskje? Hmm...

3 dater også et forhold? Hmmel.. her har man ikke god tid skjønner jeg. Personlig foretrekker jeg å date en hel del mer før jeg er sikker på at jeg vil inngå et seriøst forhold.

Kanksje du skulle fortelle han om situasjonen? Da har jo han tre valg 1) La det være med det og finne noen andre. 2) bli "bare venner" (to ord de fleste menn hater som pesten forøvrig, medmindre han også helst vil ha det slik) og 3) han kan skifte strategi for å forsøke å vekke de riktige følelsene dine på en annen måte. Jeg kan komme på flere ting en mann kan gjøre for å kanskje vekke slike følelser, men ingen er garanterte å virke og kanskje er dere bare ikke skapt for hverandre. Mest sannsynligvis er det uansett for seint nå, kanskje medmindre han forsvinner ut av ditt liv for en periode og han senere skulle dukke opp som en "ny mann", altså forandret til det bedre i betydningen mer spennende, mer interessant, mer utfordrende etc. Det han gjør nå fungerer tydeligvis ikke, men hvis du ikke snakker med han vet han kanskje ikke det? For å være helt ærlig tipper jeg at han nå er FOR snill og sympatisk, og derfor ikke særlig mystisk, spennende eller utfordrende, selvsagt uten at jeg mener at han burde bli en drittsekk. Det er jo en balansegang der, men altfor snille menn ender gjerne i vennesonen siden de ikke er nok "alfa" til å skape tiltrekning hos kvinnene. Tro meg, jeg vet av erfaring, men jeg gikk rundt i mange år selv og trodde at hvis jeg bare var en skikkelig og hyggelig fyr ville damene like meg. Og det gjorde de jo også - men for det meste bare som en venn.

Jeg tror egentlig de kvinnene her inne som etterspør f.eks. ambisiøse, aktive og spennende menn "de kan være stolte av", og som også er hyggelige, er de som egentlig vet best hva de vil ha. De som skriver at de egentlig ikke vet hva de vil ha i en mann er kanskje mest ærlige. Og de som kun lister opp egenskaper som "snill, hyggelig, til å stole på" har egentlig ikke peiling på hva de vil ha overhode. Finner disse en fyr som bare er slik en "nice guy", men som ikke viser seg å være noe spennende og utfordrende, så kommer de fleste av dem til å ende opp i samme situasjon som du er nå. Med en ny venn (som kanskje egentlig har lyst på mer enn "bare" vennskap") men ingen ny kjæreste.

Bare noen tanker fra en mann. Dere må gjerne rette på meg hvis jeg tar feil, mine damer.

Problemet er jo at (erfaring) en ikke kan hale ting ut i tid - hvis det ikke har vært full pakke etter 3-5 dater, så er det over. Og blir det full pakke etter 3-5 dater, så holder det ikke lengre enn 1-3 måneder, og da som fucking friends only (tror faen det bare er den eneste interessante egenskapen jeg har...). Så snart følelser (og realiteter) kommer på banen, blir det fort silent treatment på morgenkvisten og byebye.

Hva f.. skal en gjøre? Tror hele internett-greiene bare gjør en mer frustrert og anti-dating. Så for min del er jeg medlem av gammel vane og holder potensielle kandidater på avstand, da jeg ikke orker styret som følger med lengre.

Vil man ha et forhold som varer bør man bruke tid, ikke forhaste seg! Forstår meg ikke på disse som stuper rett inn i et forhold etter bare noen få dater, men det varer jo svært sjeldent. I wonder why..................... *himle*

Men, hva skal en gjøre da? Når en først har hoppet til køys, så kan en jo ikke stoppe med "hør her, tror vi bare skal være venner og lære hverandre å kjenne bedre"....Har tro på at det eneste som gir grunnlag for noe langvarig er å lære en annen person å kjenne over tid (men da fortsetter de jo å date andre allikevel, mens du er nissemann og skal være seriøs..).

Mener dere virkelig at dere ikke holder dere oppdatert?
Det er en uskreven regel at 3. daten er starten på et forhold.

Mitt råd: Kjenn godt etter om du har LYST til å treffe ham igjen. Glem hvorfor og sex og alt dette her, men tenk gjennom om det ville bety noe som helst for deg (sånn egentlig, innerst inne i den egosentriske biten av deg) å aldri få truffet ham igjen...

Nei? Da er det "bare" å få sagt ifra...
Ja? Samme runde før eventuell date nr. 5 :)

Oppsummert: Gjør som DU lyster! Med respekt.

@ Ærlighet

Dummeste jeg har hørt, og så absolutt ingen regel.
Det krever ofte litt mer enn 3 dater å lære noen å kjenne såpass at man se rom en passer sammen. Jeg for min del som har barn å ta hensyn til også så er det ikke snakk om å inngå et offisielt forhold etter bare 3 dater! Å date er noe man kan gjøre en god stund inntil man tar steget videre, det betyr IKKE at man dermed sagt er åpen for å date andre samtidig. Er mange det, som vil ta det litt rolig til å starte med.. Man har jå på en måte et forhold, men definerer seg ikke som kjærester før en er sikker på at man vil satse på denne personen. Er fortsatt sjokkert over at folk mener at 3 dater er nok, så er man klar for å gå inn i et forhold. Man er da ikke tenåringer lenger heller da.

Ærlighet: rask i vendingen du:-)

I følge deg har jeg da en del forhold jeg ikke var klar over!

Jeg føler jeg trenger litt tid på å bestemme meg , gjerne 2/3 dater ... men har funnet ut det at de jeg dater vet de ikke vil ha meg etter en date... (jeg kan jo ikke skrive det her da .. da får jeg ikke noen flere dater .. hahahahaha)

Med fare for at det er skrevet over så er min erfaring at det å maile forlenge ikke er bra det heller:

1. Følelsene går litt over = venner istedet
2. Daten blir litt tungstartet fordi man jo har snakket om så mye på forhånd at man neste vet "for mye" om motparten....
3. Når man til slutt møtes så er litt av spenningen borte

Andre som har hatt det sånn?

Kanskje den beste strategien er å møtes relativt fort og overlate mer til intuisjonen?

Jeg synes "strategien" til Onkel Blå høres ut som det helt riktige. Kommunikasjon er hovedsaklig en interaksjon mellom hele mennesker, og ikke mellom bilder, tekst og selvutfylt ønsketenkning. Når man er kjent går det fint ann å ha kommunikasjon med tekst osv, for da kjenner man jo hva som ligger bak teksten. Kanskje det også er artigere å late som om man traff hverandre i parken istedenfor online. Litt mer spennende.

Helt enig med Onkel Blå. Best å møtes så fort som mulig, det er min erfaring også.

Takk for svar. Opplever også at når man endelig dater så bli det nærmest "som forventet", og det igjen senker spenningen/ forventningene. Det blir nærmest som å se en film der du kjenner grove trekk av slutten... Dårlig eksempel men dog noe i det?