En fantastisk mann

Jeg har nå vært singel et par år (egentlig mer men siden siste "flørt" som ikke ble noe mer). Saken er at jeg sjelden forelsker meg eller finner noen jeg kunne tenke meg. Vet helt klart at problemet ligger hos meg, dels pga. rollemodeller som ikke hadde verdens beste forhold samt et langt, konfliktfullt forhold bak meg som varte i 7 år. Min egen adferd og følelser tar jeg ansvar for selv uansett hva jeg har opplevd utenifra. Nå har jeg bestemt meg for å satse og prøve igjen, dvs begynne på scratch med blanke ark og lage min egen "historie" uten spøkelser fra fortiden.
MEN... Jeg var i dåp i dag. Møtte broren til dåpsbarnet for første gang. Broren og dama er venner av meg. Han er nygift og skal snart ha barn. Så tenker jeg; En sånn mann, en sånn kan jeg like!
Det ligger absolutt ikke noe i at jeg ville what so ever lagt an på en gift mann, men i tankene mine så likte jeg fyren, personligheten. Og da tenker jeg...liker jeg han fordi han er opptatt, utilgjengelig så jeg kan beskytte meg mot kjærligheten? Så jeg kan ta på beskyttelses forkledningen min og søke dekning for de som faktisk er tilgjengelige?

Hmm, det er ikke så lett å være barn av 70/80-talls generasjonen.... En generasjon som ofte var generelt frustrerte over endringer i kjønnsrollene, det ga sine utslag og var sikkert vanskelig nok for dem. Vi i dag (etterkommerne) lever tross alt i et informasjonssamfunn, hvor vi kommuniserer fritt med venner og har all info innen rekkevidde. Alikevel så strever mange med å fylle sine liv....Vi er individualister på godt og ondt. Mange streber etter å finne en partner som også er villig til å bli elsket, en som elsker seg selv og kan ta i mot.
Vi er på rett vei og jeg velger å tro at utviklingen er av det bedre. Fin fasade forholdene er raknet, sannheten skal frem i lyset. Kjærligheten skal være genuin, dyp og betingelsesløs. Jeg gleder meg til å knekke min kode. En dag så velger jeg friheten til å oppleve kjærligheten igjen :-).

Du spør: Liker jeg han fordi han er opptatt, utilgjengelig så jeg kan beskytte meg mot kjærligheten? Så jeg kan ta på beskyttelses forkledningen min og søke dekning for de som faktisk er tilgjengelige?

Jeg kan ikke svare for deg, men jeg tror at slike tanker om at HAN hadde vært noe, er lettere å få om dette ikke er praktisk mulig. Kanskje var han en som ville smeltet deg om han var singel og interessert. Kanskje ikke. Det som er sikkert, er at du ikke har noe å tape på å leke med tanken om at han ville vært perfekt. Og kanskje vel så viktig: Du får bedre tid og ro til å studere ham når dere møtes i en setting der du ikke selv blir gjenstand for vurdering, og der din oppgave ikke primært er å vurdere ham. Jeg synes ofte den biten er litt ødeleggende i en date-situasjon: At samtidig mens man skal hygge seg og bli kjent med et nytt menneske, må en vurdering og evaluringsprosess kontinuerlig finne sted i hodet.

Det finnes jo tråder her om folk som føler seg lurt hvis man er litt for hyggelig på første date. Det er mulig jeg også på sett og vis forsøker å beskytte meg mot kjærligheten. Terskelen for å innlede et forhold er i alle fall høy. Men samtidig: jeg har ikke kapasitet til å vurdere om den jeg skal treffe for første gang er mannen i mitt liv samtidig som jeg skal slappe av og være meg selv. Et møte for meg bør derfor være høyst uforpliktende. Omtrent like uforpliktende som en barnedåp ;-) Noe jeg har forstått at ikke alle er like bekvemme med. Dette gjør at jeg i blant lar sjanser gå fra meg, og stikker/avslår før jeg evt. sårer noen eller skaper misforståelser. Synd men sant...

Bra sagt:-)

har ikke noen svar til deg, men deler mange av dine refleksjoner. jeg vil anbefale en bok som heter Savnet Felleskap som berører mye av det du har skrevet i innlegget ditt (TS). Forfatteren heter Zygmunt Baumann.

Takk for fine meldinge Lilleulv og Don Giovani. Bøkene du anbefalte skal jeg låne meg på biblioteket!

Livet er så lærerikt hver eneste dag. Det gjelder vel kort og enkelt å møte seg selv i døra for deretter å face det, akseptere og elske :-).

God kveld videre! :)

Du er ikke alene...