Sukkerforum

Nettet er kommet for å bli, og ja, det er verdt et forsøk, og det er spennende.

Her er likevel noen spørsmål vi bør stille oss før vi setter i gang:

Hvem er DU i "ditt nye liv"? Hva leter du etter? Er du virkelig klar for en ny partner? Hva vil du med en ny partner?

Dette er spørsmål det er viktig å ha tenkt i gjennom i en ny livssituasjon. Bruk tid på å finne ut av livet ditt. Det er ikke en partner som skal gjøre ditt liv fantastisk.
På nettet vil vi treffe alle slags mennesker. De fleste har fylt ut standardskjemaer, krysset av for hva de foretrekker, og sagt litt om seg selv, eller absolutt ingenting!!

Det er på mange måter en lek, noen ganger med ild, fordi ansikt til ansikt med et menneske, vil vi sannsynligvis reagere uavhengig av disse preferansene, og det som ble skrevet.

Vi vil også treffe på flotte personer, og det er mange av dem, også på nett. Det er lett å bli revet med, forelske seg, bli "opphengt" i en spesiell, og så kan det bli vondt når den andre ikke henger med i like stor grad.

Gå videre, bruk erfaringen aktivt til noe nyttig. Alt som skjer kan brukes positivt for å komme videre. Noen av dem vi møter på nett har flørten på nettet som sin "hobby", de kommer ikke videre, og vil det kanskje ikke heller.

Det er trygt å være på nett, og kunne si og vise at de flørter, leter, og oppnår en viss grad av tilfredsstillelse. Redselen for å endre noe i livet blir for stor, og så blir de der. Vi må nok være forberedt på å lete litt og kysse noen frosker før vi finner prinsen.

Så, jeg ønsker oss alle lykke til!

Denne rørte mitt hjerte. Klipp og lim fra en mail jeg fikk for en stund siden. Essensen tar jeg med meg videre.

ADog's Purpose(from a 6-year-old).

Being a veterinarian, I had been called to examine a ten-year-old Irish Wolf hound named Belker. The dog's owners, Ron, his wife Lisa, and their little boy Shane, were all very attached to Belker, and they were hoping for a miracle.

I examined Belker and found he was dying of cancer. I told the family we couldn't do anything for Belker, and offered to perform the euthanasia procedure for the old dog in their home.

As we made arrangements, Ron and Lisa told me they thought it would be good for six-year-oldShane to observe the procedure. They felt as though Shane might learn something from the experience.

The next day, I felt the familiar catch in my throat as Belker's family surrounded him. Shaneseemed so calm, petting the old dog for the last time, that I wondered if he understood what was going on. Within a few minutes, Belker slipped peacefully away.

The little boy seemed to accept Belker's transition without any difficulty or confusion. We sat together for a while after Belker's Death, wondering aloud about the sad fact that animal lives are shorter than human lives. Shane, who had been listening quietly, piped up, 'I know why.'

Startled, we all turned to him. What came out of his mouth next stunned me. I'd never heard a more comforting explanation.

He said, 'People are born so that they can learn how to live a good Life -- like loving everybodyall the time and being nice, right?' The Six-year-old continued, 'Well, dogs already know how to do that, so they don't have to stay as long.'

Live simply.

Love generously.

Care deeply.

Speak kindly.

Remember, if a dog was the teacher you would learn things like:

When loved ones come home, always run to greet them.

Never pass up the opportunity to go for a joyride.

Allow the experience of fresh air and the wind in your face to be pure Ecstasy.

Take naps.

Stretch before rising.

Run, romp, and play daily.

Thrive on attention and let people touch you.

Avoid biting when a simple growl will do.

On warm days, stop to lie on your back on the grass.

On hot days, drink lots of water and lie under a shady tree.

When you're happy, dance around and wag your entire body.

Delight in the simple joy of a long walk.

Be loyal.

Never pretend to be something you're not.

If what you want lies burie

Jeg må innrømme at jeg etter et knapt år på Sukker har kommet inn i en slags runddans som kan gjøre det vanskelig å gi et gryende forhold mulighet til å utvikle seg. Som mann har jeg selvsagt vært nødt til å være den mest aktive i sjekkeprosessen, sånn er det jo også i real life, men kanskje enda mer på nett. Da tar man ikke kontakt med én og sitter og venter på at hun skal svare. Man tar kontakt med ganske mange, og har derfor, i den grad man får svar mange baller i luften på en gang. Tipper at jeg ikke er helt alene om det.

Problemet er jo at man etter å ha datet en del jenter, begynner å venne seg til å se på hver date som en i rekken, det går rutine i det. Og siden man fremedels er på sjekkern ligger det i kortene at ingen av datene så langt har ført til et varig forhold. Et par forhold har kanskje vært under oppseilig, for så å gli over. Erfaringen man sitter med er at dette er en virksomhet som først og fremst handler om å være sosial, ha det hyggelig over en kopp kaffe eller kanskje en flaske vin, i en del tilfeller flere treff med samme jente, litt sex, men det er alltid flere som venter på tur, både for deg og henne.

Vissheten om at hun er i en tilsvarende situasjon bidrar selvsagt også til at det har mindre for seg å være "trofast" i denne fasen. Om du konsentrerer deg om henne, kan det kanskje øke muligheten for at DU utvikler følelser for henne, men om hun fremdeles har mange dater på timeplanen og menn hun holder kontakten med, hjelper det ikke så mye om DU satser på akkurat henne. Slik tror jeg mange tenker, og derfor får vi en datingkultur med masse åpne muligheter der man har vanskelig for å bestemme seg. Andres kresenhet bidrar dessuten til at du ser mindre grunn til å fire på kravene.

Dette var noen tanker etter et år eller så på Sukker.