Sukkerforum

Kvinnfolk er rare vesener, de skrøner og forteller sine eventyr. Men får de noen sinne sin magiske slutt, ikke slik ting er om dagen iallefall. Jeg er faktisk hva kvinner vil ha ( det de tror de vil ha, men ikke mener, bare sier til alle de kjenner, men som ikke er sant, men det er faktisk "sant " ):

Er født slik, ligger i mine gener tror jeg. Er en snill mann, arbeidsmenneske, handyman, tjener godt, familie mann, vil kun være med en person ( helst) resten av mitt liv, følelse menneske ( med det mener jeg kosete etc), gla i barn, ærlig, seriøs, leken, sosial, eventyrlysten og bla bla.

Kvinnfolk sier de kun møter drittsekker til oss Men, at de aldri kunne møtt en allright type for en gangs skyld. Jeg er sikkert ikke den eneste som har fått høre av ei veninne eller damer en har møtt på fest eller etc. Om dette irriterende problemet, som tydelighvis er en Curse for dem.

Men av egen erfaring så blir faktisk jenter skremt av ordentlige mannfolk, de som er ekte. En som er ærlig inntressert, vil møte deg igjen.

Har heldighvis møtt en herlig person, som ikke er redd for disse tingene.

Så til alle dere "Vesener" der ute. Gjør hva dere vil, plukk ut hvem dere vil. Men slutt med klaging og syting til mennesker rundt dere at dere aldri treffer en ordentlig mann. Når dere mest sannsynlig allerede har gjort det og kastet han vekk.

Ha en fin helg.

Hilsen Alexander. J.

Vel nå har jeg vært nesten 2 år på sukker og fortsatt leter jeg etter den "enda ene".

Det startet veldig lovende allerede etter den 3. daten, møtten jeg noen som virket lovende, men skinnet bedro..

Etter ca. 25 dater i løpet av 2 år, de fleste har blitt med det ene møtet, noen få 2-3 møter og 1 forhold som varte 3 mnd (jeg trakk meg tilslutt..) Jeg har ikke vært ute etter noen one night stand og den eneste jeg har hatt sex med av de jeg har møtt på sukker, var jenta jeg var sammen en stund.

1) det første som slår meg er at menn på sukker må senke kravene sine, fordi damene her inne stort sett ikke tar initiativ. Damene får titalls svar om dagen og kan således velge og vrake...og gjerne sikter høyere enn det normalt kan. Jeg har personlig merket dette på sukkerfester, der man er mer populær enn gjennom den skriftlige utgaven...kanskje er det litt pussig?

2) hvorfor er det ikke mulig å gi et høflig svar når noen seriøst kontakter deg? Jeg skjønner det ikke er lett å svare 100 om dagen, men da får du heller skrive noe om det i profilen så folk forstår? eller i det minste sende et standard svar tilbake?

3) hvorfor unnskylder så mange seg og sier at de ikke har vært på nettet den siste tiden, når det står at de er online eller vært inne siste uken? Burde det ikke være bedre å finne på en bedre unnskylding for å ikke svare, når du først svarer?

Jeg er ikke bitter om det skulle høres sånn ut, men veldig overrasket over at vanlig folkeskikk ikke eksisterer på denne siden eller er mangelvare, men det er vel kanskje den retningen samfunnet beveger seg?

Jeg gir ikke opp, det må da finnes noen der ute for meg også!!! og sukkerfesten er neste mulighet! Vel møtt seriøse jenter den 08.01.2009.

godt nytt år til alle...

Jeg er en kvinne som er veldig opptatt å holde kroppen hårløs fra øyenbryna og ned til tærne. Synes det er mer hygienisk og kroppen blir dessuten mye glattere, finere og mer behagelig for den mannen som evt skal ha nærkontakt med meg.
Dessuten tror jeg dere alle er enig i at en kvinne som har langt hår under armene, har masse hår rundt bikinilinja, har bart og hårete legger er avstøtende.
Men jeg har også en formening om menn og hår.
Om jeg skulle hoppe til køys med en kar og legge meg inn i armkroken til noe som kjennes ut som en ape eller som en diger bunt med stålull så får jeg totalt turn off, da klarer jeg hverken å ligge i den armkroken mer eller å stryke på denne karen mer. Dette dreier seg spesielt om ryggen og kjønnshårene men det er ingenting i veien for at en mann vokser seg på brystet også slik at evt muskler blir mer synlig. Og om et bryst ikke er trent og til og med kanskje er litt kvapsete så ser det alikevel unektelig mye bedre ut uten enn med hår.
Hvorfor er det slik at det forventes fra oss damer at vi skal barbere oss på alle tenkelige og utenkelige steder (noe de fleste av oss kvinner faktisk selv også foretrekker), mens når vi spør en mann om han kan ta bort litt av det 20 cm lange håret i skrittet, stusse det han har under armene en smule, fjerne håret på ryggen og om mulig gjerne det han har på brystet så blir det totalt hysteri??
Vi har kommet til år 2008 og kommer snart inn i år 2009 og fremdeles så ser en del menn ut som missing links ( det manglende mellomleddet mellom apen og menneske for de som ikke visste det).
I dagens samfunn så kan man forandre på alt man vil og mange kvinner legger seg under kniven for å feks forstørre brystene, mange ganger da etter mannens ønske... Men for en mann og legge seg under en liten laser og fjerne litt hårvekst på rygg og på bryst er visst nesten umulig... jeg ønsker å høre andre folks meninger om dette og håper å få noen svar.

Mann midtveis i 30årene som verdsetter modne damer og her er grunnen..

Ei moden dame har levd livet og vet at ikke alt bare er lek. Mange modne damer har forståelse for at verden ikke bare er en dans på de røde rosene og skjønner at vi mennesker har ups and downs her i livet. Derfor er det lettere å etablere kontakt med litt eldre kvinner.

Jeg registrerer her inne på sukker at nesten alle "yngre damer", la oss si fra 29 til 35 søker etter en mann som er morsom og latteren sitter løst, selvsikker og trygg på seg selv.

Jeg kan le, jeg er til tider trygg på meg selv og alt det der, men utifra profilteksten tolker jeg det slik at de fleste av de yngre kvinnene vil ha en komiker som kommer leende inn gjennom dørene og at de muntre fortellinger sitter løst. Jovisst kan jeg også le, men hverdagen min preges av de dårlige nyheter fra hele verden og akkurat nå påvirkes jeg av palestinakonflikten osv... Jeg er heller ikke særlig tilfreds med at jeg midtveis i trettiårene enda ikke har funnet meg til rette med familie. Så hvordan skal jeg greie å være munter hele tiden da?

Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg registrerer at damer med flere år på baken godtar at man er seriøs og til tider alvorlig sålenge man er snill og rettferdig og alt det der..

Er det en så dårlig egenskap å være preget av stundens alvor, når verden holder på å gå i oppløsning av krig og folk rundt om stort sett meler for sin egen kake?

Hadde vært interessant å fått tilbakemeldinger på dette!

Ellers ønsker jeg alle Godt Nytt År med håp om en fredeligere verden...