Sukkerforum

Trangen til kjæreste stiger proporsjonalt med tiden siden siste hyggestund. Er det bare meg?

Er ny her på sukker, og må jo nesten hilse på dere!
Er det noen av dere som har vært her en stund som har noen tips om hvordan man får mest mulig ut av dette her?

Jeg lurer på hvordan antallet besøkende på profilen min kan tikke oppover uten at det vises hvem som har vært innom? Det står at man bare ser de med matchtall over 70, men siden jeg ikke får opp alle som ser på profilen min lurer jeg på om dette egentlig stemmer? Har jeg misforstått noe et eller annet sted??

er ikke forskjell på nettsjekkesteder..de har bare forskjellig utseende...

Noen på idag som er pratesjuke? :P

kom kom ring hvis du ikke finner veien
mega party!

Hvor er armkroken lissom???

Hei folkens, nå er 1. April den store lurebortandredagen ferdig.
Men for oss som ikke kan få nok av fantestreker, vi driver jo på med dette hele året.
Er det noen som har en god historie å komme med..... Har du lurt noen eller har du blitt lurt selv?

Endelig er snart pizzaen ferdig.... Andre her som også har en stille og rolig lørdags kveld?

Har dere lurt noen? Har dere blitt lurt i dag? Fortell!!

Dette er noe jeg undrer fælt om.

Hvorfor noen tar nett"dating" så seriøst. Eller noen tar det så lett at det er nesten drøyt. Noen er så desperate etter annerkjennelse at jeg blir nesten sjokket, andre vil bare skrive litt anonymt. Noen skal kun ha forhold, noen kun sex.

Jeg vet ikke hva jeg egentlig søker.. har jo en beskrivelse.. men det er ikke definisjonen på realiteten. For vi må ikke glemme realiteten. Og det er der jeg lever. Det er der jeg er fysisk. Og der jeg ser andre mennesker. Her er det tekst.. og noen ganger mer enn ET bilde.. eller noen ganger har ikke folk bilder i det hele tatt. Dem om det.

At folk satser på Nett som siste utvei for kjærlighet eller sex.. da har man issues som ligger dypere.. Dette er kun en forlenging av mulighetene på markedet.
Jeg flørter jeg.. men velger med omhu hvem jeg flørter hvor mye med..

Kan ikke folk bare ikke være så desperate.

Mvh Kvinnfolk, kjærring, jente, frøken og ikke minst ei gudinne ;)

Heisann. Kunne tenke meg å gå ut og ta en drink i kveld. Noen som har anbefalinger i Osloområdet?

Prøver å dra igang en sukker øl i Drammen

Jeg har fått en måke inni pipa!
Åpna opp luka nederst i pipa, men kan ikke se den. Måka sitter tydeligvis fast litt høyere opp. Den høres godt. Hva i all verden gjør man med en slik?

Dette er nok ikke et spørsmål, men mer det å dele en frustrasjon!!! Hva gjør man med forsmådde elskere" som ikke vil gi deg helt opp? Jeg slo opp med han for over ett år siden. Da tok han det ikke pent. Jeg har svart på alle hans spørsmål og sett gjennom fingrene med hans sinne og frustrasjon. Og når han sa han ikke kom til å ta kontakt mer, respekterte jeg det. Men nå har han altså tatt kontakt igjen, på MSN. Han prater først helt uskyldig, som hva jeg holder på med for tiden, og jeg svarer hyggelig tilbake. Så begynner spørsmålene, litt "tilfeldig" om jeg fremdeles er på dateren, prøver å søke etter meg på forskjellige dating-steder, han følger med på hva jeg gjør, han finner spor etter meg, han konfronterer meg med det, men bare på en "uskyldig måte". Dette har han gjort før, og jeg har slettet profiler og tatt opp nye nick for å slippe å ha han på nakken, men han finner meg alltid igjen.

Det hele virker sykt!! Særlig fordi jeg gjorde det slutt fordi han ville ha barn og derfor egentlig ikke ville ha et ordentlig seriøst forhold med meg, for jeg kan ikke få flere barn. Han ville bare ha et "koseforhold".

I dag konfronterte jeg han på MSN og sa at jeg opplevde kontrollen og oversikten fra hans side som ubehagelig. Han benektet alt, kalte meg umoden og at han hadde forventet bedre av meg enn at jeg anklaget han for noe han ikke kjente seg igjen i. Jeg sa at jeg ikke hadde noen problemer med å ta rollen som den urimelige, bare han lot meg være i fred og sluttet å ta kontakt. Han fortsette å kjefte på meg og til slutt blokkerte jeg han.

Dette har gjort at jeg har blitt bestemt på at tidligere kjærester og elskere er det nok best å ikke ha kontakt med, særlig når forholdet sluttet på mine premisser. Jeg ville ikke være hans hore, en som snek seg inn på kvelden hos han, som ikke skulle oppdages. En han ikke ville ta seriøst, men likevel ikke ville slippe. Jeg syntes det var ubehagelig, særlig fordi han maste mye på meg om møter.

Han vet hvor jeg bor, han kjenner folk i bygda her, og jeg er bare en innflytter. Jeg er redd han. Det er creepy, jeg fryser på ryggen av han!

Starter denne da jeg skrev et moderat lang til Per i en annen tråd som dessverre ble slettet og svaret mitt forsvant ut i den store interweben, men jeg synes temaet er ganske interessant og kan muligens lede ut i en givende diskusjon.

Uansett, for ordens skyld kom Per med en påstand i tråden det var snakk om som jeg må besvare (og om noen lurer på hvorfor jeg må besvare den; http://xkcd.com/386/). Påstanden var, fritt sitert, "at jeg vet mye mer om PU(A) enn jeg vil medgi".

Dette er jo blatant feil, ikke fordi jeg ikke vet min porsjon om PU(A), men fordi det hevdes at jeg ikke vil medgi dette. Det har jeg da virkelig aldri lagt noen skjul på, selv om spørsmålet aldri har vært konkretisert til et faktisk spørsmål eller en påstand.

Uansett.

Neste påstand, som jeg håper kan være interessant å diskutere for fler enn meg og Per, var at "kongruens" er et "tilsvomt" begrep innenfor personlighetspsykologien.

Når "kongruens" dukker opp kan det bety så mangt avhengig av konteksten, men ordet i seg selv er veldig lite tvilsomt. Det betyr "sammenfallende". I en personlighetskontekst betyr det med andre ord noe så enkelt som at personligheten din stemmer med hvem du viser verden at du er.

Hva det jo her er snakk om er hvorvidt man er seg selv eller ikke. Enten har man en påtatt personlighet med påtatte egenskaper eller så er man seg selv. Man kan fremheve eller undertrykke deler av personligheten sin, typiske eksempler er at man kanskje er litt forskjellig på jobb enn man er hjemme i kameratgjengen.

Videre er det heller ikke spesielt tvilsomt å si at man ikke er kongruent dersom man er en person med en høy I (introvert) men man har et adferdsmønster som er en høy E (ekstrovert). Eller om man emulerer en høy J (normal modus operandi kan f.eks være sjekklister for å få unna arbeid, strukturert osv) mens man egentlig er en høy P (mer impulsiv, tar ting litt som de kommer). Litt googling på Jung og Myers bør resultere i veldig mye mer info for de som er nysgjerrige.

Så hva i alle dager har alt dette, og ikke minst "kongruent", å gjøre med sjekking ?

Mye moderne sjekkelitteratur (google -> PUA) fremhever viktigheten av å være mer "alpha male" enn de andre gutta i situasjonen. Evolusjonspsykologien forteller oss at kvinnene vil ha alphaen og det er jo for så vidt fornuftig nok. Men dette er her hvor ting begynner å bli litt hårete.... ikke alle er alphaen i gruppen.

... too be continued.

Vet jeg er litt tidlig ute med å ønske påska over, men etter tre dager på fjellet med vind, tåke, snø, sludd og regn, null smøring som funket og en halvmeter med snø som klistrer seg under skia, samt en venninne som både ble forkjølet og fikk vond skulder så siste dagen gikk vi bare rundt og skravlet til vi endelig kunne ta bussen ned fra fjellet for å ta toget vårt som gikk sent på kvelden... (Og hun kan _virkelig_ skravle, altså!)

Og jeg har nettopp vært ute og handlet, kortet mitt ble ikke godtkjent, fikk sjekket saldoen og der stod det kr. 150 igjen på kontoen, jeg rødmet og ble flau, kassadamen smilte trøstende. Kassadamen tok tilbake varer til jeg til slutt kunne betale og det er jammen meg tre dager til jeg får ført over nye penger.

Nå kan nok påskestillheten virkelig senke seg inn over meg. Skal slenge skia i boden før jeg rekker å tenke tanken på å slenge dem i søppelkontaineren, kose meg med mat for kr. 150 og se om jeg kan finne en krimbok å lese som det ikke er alt for lenge siden sist gang jeg leste. Gudskjelov har jeg igjen noen stearinlys fra adventstida, slik at jeg kan lage litt stemning her når kvelden kommer. Lysa er riktignok lilla og ikke gule, men om jeg husker riktig så skal jeg ha en malingsboks et eller annet sted her med gul maling.

Fortsatt god påske, folkens! ;p

Noe politisk ukorrekt tema, men la gå.

Er det flere enn meg som opplever det svært negativt for selvtilliten at man bare blir sjekket opp av stygge mennesker? Jeg har nå hatt profil her siden nyttår, vært svært lite aktiv, men hatt bilde og utfyllende tekst i profilen. Jeg var ganske aktiv første uken og forventet å komme i prat med noen interessante kandidater. Jeg var åpen og svarte på alt av henvendelser, korte som lange. Etterhvert så innså jeg at det ikke er poeng å være drithyggelig mot folk jeg ikke finner attraktive, og lot være. Etter dette har jeg vært lite aktiv, logget inn i ny og ne når jeg har kommet på at jeg har profil her inne og da har det kanskje ligget 1-2 brev fra enten svært lite pene folk eller bildeløse profiler. Jeg ser ikke på meg selv som uhyre stygg, så hvor pen må man egentlig være for at folk som i alle fall har et gjennomsnittlig utseende skal være interessert? En 5-er/en 9-er? Jeg synes det er direkte deprimerende å logge på og se at de eneste som har sendt meg brev/vært innom profilen er folk som ser ut som Quasimodo eller Steve Urkle... Har bare lyst til å slette hele profilen i stedet for å bli irritert for at disse mener jeg er i deres liga.

Flere som har det som meg?

Hvor viktig er det for dere gutta at jentene har pent undertøy? Min erfaring er at det bare rives av fort som fy uansett ... Har det noen betydning at truse og BH ikke passer så godt sammen hvis begge deler ser fine ut?

er dessverre avlyst (grunnet gjennomførte dater med ei på tirsdag og ei annen på søndag).
Noen som så flygende griser de dagene?
Men dere er ikke kvitt meg for det :P

Føler for å ta ansvar og forklare de unge troskyldige sukkerpiker noen av livets nådeløse fakta. Prøv å tilgi tåpelige lignelser og pekerfingervifting:

For hver mann der ute på livets hav (OK, der er vi forbi det mest banale jeg akter å skrive, jeg lover), finnes det en mørk skygge under overflaten. Evig svømmende og utrettelig; forplantingsinstinktets og opportunismens umettelige hvithai.

Når en mann fører en samtale med en jente han finner fysisk tiltrekkende, driver praten lett i solen på overflaten. Det hele er hyggelig. Han finner deg oppriktig interessant som menneske, det er ikke et spill. Men uansett hvor edle hans hensikter er, så lurer haien der nede i dypet. Det er ikke et direkte ondt dyr, bare en av naturens naturlige jegere. Han tenker ikke selv på at den er der, for dette er en selvfølge for ham som mann.

Men i det øyeblikk hun gjesper og skyter brystpartiet ut, nærmer haien seg brått overflaten. Kanskje fingrer hun tankefullt med en skjorteknapp. Senere, idet han skjønner at hun kanskje ønsker å sove over på sofaen, bryter en ryggfinne såvidt vannflaten. En mulighet har plutselig åpenbart seg.

Det spiller ingen rolle om mannen er din onkel eller din eldre studieveileder eller jevnaldrende barndomsvenn. For hver mann er det en hai. En normal, frisk og veloppdragen mann ville aldri miste kontrollen over den. Onkelen vil trolig la blikket vike når du kommer opp av svømmebassenget i den våte badedrakten. Men ikke alle er slik.

Jeg har inntrykk av at jenter som f.eks blir med menn hjem alene når det er diverse rusmidler i bildet, ikke forstår at de nettopp har senket seg over båtripa og nedi det mørke vannet. Statistisk sett går det bra. Men vit at det er uvesentlig at du har "rett" til å gå hvor du vil alene om natten, eller å sovne full i en taxi. Det er ikke et spørsmål om rettigheter, men om biologi, kjemi og respekt for unødvendige risikosituasjoner.

Du skal ikke måtte et liv i frykt, men prøv nå for pokker å tenke litt i situasjoner der for eksempel dop svekker naturlig impulskontroll og kanskje utvisker normal takt og tone. Ha med en venninne hjem til ditt nye bekjentskap. Ikke bli igjen alene dersom alt du vil er å prate. Det kan du gjøre senere.

Du har ingen grunn til å bli med en fremmed eller ruspåvirket mann med hjem midt på natten, med mindre du allerede har tatt avgjørelsen om at det er OK dersom noe skjer mellom dere. Du kan alltids ha den samtalen med ham et annet sted, med et trygt underlag under føttene.

Jeg har liten erfaring med nett dating men desto svært stor erfaring i det "vanlige" livet. Føler vel egentlig at jeg har god selvtillit, selvinsikt, holder meg godt, meget sosial og er faktisk en av dem som virkelig trener 5 dager i uken som jeg har gjort om jeg har vært i forhold eller vært singel. Jenter slutter aldri og facinere meg (og godt er vel det), men det er ikke alltid positivt heller. Feks. du ser aldri enn mann bli forelsket i en jente fordi hun er yogalærer, b kjendis, rockestjerne med lite tidløse tatoveringer, eller at hun har en kul tekst eller nick. Var i lang tid motstander av dette om det var sukker eller andre fora, men jeg blir jo ikke yngre og i 2010 virker jo folk svært isolert hjemme eller i tidsklemmen(prioriteringer?). Mange av mine venner som har vært her noen år har virkelig hatt det mye morsomt her og truffet mange mennesker. Hyggelig det. En annen venn av meg sa at jeg ikke måtte være så kresen og ALLTID huske på og legge på 20 kg på di jentene jeg evt. gikk ut med. Bildene var gjerne fem år gamle. Nå har jeg vært her i en 2 måneders tid flørtet og bedt noen ut på en kaffe, glass vin eller kanskje også en middag. Og til dere sofajenter, sånn gjør man ute i det vanlige livet og det funker fortsatt. Hva kommer det at jeg ser de samme jentene med de samme vakre bildene gjerne fra Paris turen 2008 eller når dere sto på vannski etter båten til Rune i 2005 og selvfølgelig gå turene i fjellet mens dere smiler og ler. Hva kommer det av det dere ikke er ute og prøver, og går det ikke så går det ikke. Gjennom chatting får man ihverfall ingen kjemi, som er en heit gjenganger.Dere er jo pålogget hver eneste kveld? Og kom ikke og fortell meg at dere ikke får mange tilbud. Stikk fingeren i jorda og inse at drømmeprinsen kun er på tv og rir hvit hest, i virkeligheten kjører han passat eller sitter på t banen som deg.På tide og ta frem Neil Straus og "The game" igjen. Velkommen vår...

Greit nok, på galehus, men jeg tenkte geografisk denne gangen.

For noen uker siden ble politiet kritisert for å brukt for lang tid på å lokalisere en mobiltelefon i forbindelse med en kidnappingsak, og når de først var i gang med sporingen hadde de lett på feil sted. Etter den nyheten tenkte jeg å se litt nærmere på hvordan lokalisering av mobiltelefoner fungerer i praksis - jeg skulle finne meg selv!

I de siste ukene har jeg nesten funnet meg selv en rekke ganger. Lokaliseringen fungerer nesten imponerende bra. Posisjonen beregnes ved å krysspeile de mobilantennene telefonen har kontakt med. Til tettere antennen står, til mer nøyaktig blir beregningen. Naturlig nok er presisjonen best i oslo sentrum. I byens kjellere er faktisk nøyaktigheten på gsm-posisjonen bedre enn gps'n! Lokaliseringen presenteres som en posisjon og en nøyaktighetsgrad på x meter. Det som har vært gjennomgående er at jeg befinner meg ca 20-50% lenger unna beregnet posisjon enn den oppgitte nøyaktigheten. F.eks når jeg står midt på rådhusplassen mener posisjoneringen at jeg står innenfor 100m av kaia til nesoddbåtene, 150m unna. Dette er ikke ille hvis det skulle bli aktuelt med en leteaksjon. I grisgrendte strøk har nøyaktigheten vært oppe i 3 km, pluss den nevnte feilberegningen på 20-50%.

Men det finnes feilkilder. En forutsetning for å kunne bruke mobilantennene som referansepunkter er at dere posisjon er kjent, og det er den - stort sett. I mitt lille eksperiment ble overraskelsen stor da jeg i Tønsberg plutselig var i kontakt med en antenne som sto oppgitt med posisjon på Bekkelaget i Oslo. Ved å lirke meg litt rundt og skjerme signaler mente systemet at jeg befant meg på Filtvet med nøyaktighet på 1km og med enda litt mer skjerming var det overbevist om jeg var på Bekkelaget.

Konklusjon: Mobillokalisering funker nesten - ikke stol på det når du trenger å bli funnet.

Dagens sikkerhetstips: Skal du ut i fjellet eller på sjøen, installer Google Latitude på mobilen og gi noen du stoler på passordet til googlekontoen din. Skulle det bli behov for en leteaksjon kan de letende se på google maps hvor du er, eller sist var innenfor mobildatadekning. Test på forhånd hvor lang batteritid din telefon har med Latitude kjørende. Husk kart og kompass for din egen navigasjon.

For de som kjeder seg:P Den som tar nøtta, lager en ny;)

Hva heter den største ørkenen i Asia?

Hei!
Vi er to jenter som tar en dansketur på lørd.Noen flere som skal??

Alle har blitt fortalt at ærlighet varer lengst men er dette bare tull.
Jeg vil tørre å påstå at jeg har den mest ærlig profilen på sukker og prøver ikke å skjule noe av utfordringen jeg har. Utfordringer er positiv siden man utvikler seg mest som person.
Hvorfor er folk så forbanna redd for å være ærlig og fortelle om utfordringer alle finner jo ut av det til slutt.

Er det noen flere her som skal delta på dette løpet?
Men de er vel sikkert på fjellet alle sammen!? :)

Noen som vet om det skjer noe spennede i Oslo i kveld? Sleg inn tips :D

Takk på forhånd! :)

Jeg merker det er litt sånn opp og ned på hvor mye respons det er å hente her inne, for min egen del altså. I perioder så prater jeg med mange mens andre perioder med omtrendt ingen.

Nå når påsken har kommet, så rekker jeg ikke møte alle som vil møte meg, så det er vel BRA sånn sett? Men samtidig, jeg stiller meg selv spørsmålet- når er det riktig å møte en person, og når skal jeg bare takke fint nei? Har noen ganger møtt folk etter bare ett par brev, for så å finne ut at vi ikke har noen ting å snakke om, men har også møtt folk etter flere brev, og til og med telefonsamtaler, for så å også finnet ut at det ikke er noen match. Pleier uansett å legge det opp veldig lett og ledig, møtes over en kaffe i byen, og heller ta det lenger om det er noe mer å gå på. Litt interessert i hvordan andre tenker og gjør dette- opplever så ofte at jeg møter folk med en god tone på nett mens når vi møtes så matcher vi dårlig og det kan i værste fall bli skikkelig kleint. Merker også at jeg fort kan legge så mye vekt på utseende at det nesten ødelegger for meg (andre som gjør deT?) men så tenker jeg at det kanskje bare er fordi jeg ikke har møtt den personen som jeg faktisk har ordentlig kjemi med? Da hadde det liksom ikke vært sååå farlig hvordan utseende hennes var?

Jeg har forvillet meg vestover i påsken og skal en tur ut på byen i Stavanger i kveld. Noen som ha noen tips på hvor det er noe liv der?

Men look at a woman's behind and go 'wow what an ass' ...Women look at a mans face and go 'wow what an ass' ;))

Noen flere?

En kompis ba meg om ideer til et bra brukernavn. Jeg vred min tørrvittige lille hjerne som en grå og seig gammel svamp, og kom opp med en del alternativer. Han valgte ett og resten ble kassert. Tenkte dette kunne være noe å poste her, til inspirasjon og fritt bruk for de som måtte ønske det:

Magne Tisch (uimotståelig liksom)
Even Tyrili (den romantiske)
D. Sverre (den avvisende)
Kim Kong (asiatisk og litt god og rund)
Kåre Vindern (den sportslige)
Kurt Isør (den mest relevante av alle forslag her kanskje)
Kent Aure (den mytologiske)
Arve Lie (smittsom eller bare arvelig belastet?)
Knut Lissen (før du snubler)
André Bollér (en ny start kanskje?)
Atle Tisch (veltrent, men unødvendig skrytende)
Kai Brygge (for båtinteresserte)
Stig Bøyle (denne synes jeg selv er ganske vittig)
Thor Divel (en ety... etomo... etynomo... monolog)
Roar Brøle (nå med bilingual brøling)
Karl Ender (og slik går no dagan...)
Per Fecht (den selvsikre ambisiøse mannen alle babler om)
Per Sille (veganer eller bare en fyr med en liten grønn kvast)
Per Worse (som Kielland, men med enkelte pikante avvik)
Preben Sjon (ønsker å være den siste Sjon i slekta)
Erik Sjon (utestengt fra alle fremtidige familiefester)
Amund I. Sjon (trigger-happy, utålmodig når det virkelig gjelder)
Remi Sjon (på bedringens vei, i motsetning til disse navnevitsene)
Axel R.A. Sjon (ennå raskere enn Amund. OK, nok Sjon-vitser nå)
Stein Røyse (ulendt, svært ulendt)
Hans Teve (ikke hennes. Få klargjort det så tidlig som mulig)
Svein Hund (en bra match for tyskertøser)
Nikolai Lalai (nærmest som Garfunkel i dusjen om morgenen)
Finn Brun (må jo være på ett av disse fargekartene, for pokker)
Finn Uerli (småkløktig, men langt fra genial)
Jan Thelow (liker deg, men ikke tro du er noe av den grunn)
Kai Mahn (den zoologiske)
Otto Mahn (den sofaslitende)
Werner Verdi (musikalsk, må ikke rives)
Odin DeVille (jeg blir altså så eitrande sint)
Eirik Lens (fattig, men har andre kvaliteter)
Tormod Igheet (fordi det lønner seg)
Endre Meining (fordi det aldri er en skam å snu)
Are Vahre (Humor i det høyeste. Teologihumor, geddit?)
Lars Thebiel (stooor bil)
Pål Egge (lystrer når loven krever det)
Cato Lyche (faller ofte, men bekjenner alltid sine synder)
Rolf Bane (søker caddy, ingen hole-in-one-vitser, om jeg må be)
Ola Biel (søker mekanikerjente som kan få frem barnet i seg)
Loke Næss (glad i å svømme, men blir uskarp på feriebilder)
Arvid E. Ski (stikker ofte til Italia en uke)

I går hadde jeg besøk av profilnavnet *sensurert*9. I dag dukka *sensurert*8 opp på besøkslista. (Samme navn minus 1). Spenningen er stor om hva som vil skje 3. påskedag :P

Sukker har utrolig mange funksjoner. Det kan gi sorg og glede, frustrasjon og dårlige tenner, for å nevne noe. Tilsynelatende kan det brukes til alt untatt å finne seg en kjæreste. Selv fasiten på hvem som kjenner den andre best kan finnes blandt sukkerklumper.

(Historien begynner i neste post)

Jeg har aldri spilt det, men jeg forstår jo at det handler om å drepe og lemleste, så...

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3587460.ece

Litt perspektiv :)

http://www.theatlantic.com/magazine/print/2008/03/marry-him/6651/

Hva synes dere om flash mob eventer? For dere som ikke vet hva det er gå inn på youtube og søk etter det der.
Det er en ting som skal skape glede og nysgjerrighet, sette smil rundt munnen på folk og være gøy for dem som er med.

Er dette noe dere kunne vært med på?

Dette går til damene: menn som har valgt "hjemmekos" under interesser, er det helt ok eller turn-off?

Om en måned har blir båtførerprøven obligatirisk for alle som skal kjøre båt større enn jolle og selv er 80-modell eller nyere. Har dere tenkt å ta den eller satse på en sommer i småkriminalitetens navn?

Selv tok jeg den for 12 år siden (på et kurs hvor jeg vikarierte som instruktør for meg selv og de andre deltagerene) og må si at pensumet for båtførerprøven neppe gjør noe fra eller til når målet er økt sikkerhet på sjøen.

Nå blir det skitur i marka :o) i strålende vær!
En fin dag til alle her inne!

Hender det at andre enn meg lurer på hvem som skjuler seg bak nick på forumet, eller har alle full oversikt mon tro :)

Selv lurer jeg på hvem rotte er. Noen andre som lurer eller har lurt på spesielle nick?

http://www.dagbladet.no/a/10928168/

...fordi jeg ikke gidder å gi en mann som ikke har bilde i profilen, en sjanse til å vise ansikt på facebook, MSN, epost eller whatever. Og hvorfor? Fordi jeg får masse henvendelser fra menn som ikke sliter med en fremtredende stilling innen psykiatri, barnevern, TV, dommere, kjendiser, eller hva.. og derfor faktisk kan stille opp med bilde.

Jeg lurer på hva som gjør at disse mennene tror at vi kvinner synes de er på så høyeste hylle og at vi bare derfor MÅ gi dem muligheten til å bevise hvor fantastiske de er. De forventer at vi vil streve for å inngi tillit til at de kan avsløre sitt utrolig kjente ansikt, kanskje på flere dager på MSN eller epost eller etter å ha blottlagt Facebook-profilen, for så å få et bilde av en mørk mannsprofil på en seilbåt mot solnedgangen laaangt borte, og så må vi inngi mer tillit, vise enda flere bilder av oss, gjerne i helfigur og gjerne enda ett i helfigur og gjerne ett i bikini også, for at de skal vise ørene og nesen, og så kanskje kan vi få et ansiktsbilde etter at vi har lovet dem at vi liker å suge pikk.

Og alle mener at dem ikke er slik. Jeg har gitt utallige ansiktsløse menn en mulighet til å vise bilde. Men de er slik alle sammen. Og når man oppgir Facebook-profilen sin er det jo egentlig lett å spore opp adresse, telefon, barn og familie og venner... hvor utsatt skal man gjøre seg selv? Og det paradoksale er at disse ansiktsløse profilene også gjør seg selv utsatt for eventuelle overgripere som de er så redd for, når de eksponerer sin egen facebook profil.

Og denne gangen var det altså en som jobber med Barnevern, my ass. Jeg lar meg ikke lure av hverken stormannsgalskap eller gifte menn som vil ha seg en elskerinne. Men jeg har pratet med mange barnevernsansatte på steder som dette, og de er ikke redd for å vise bilde.

Og jeg lurer fælt på hva en stakkars far eller mor som har kranglet med saksbehandleren sin i barnevernet, kan finne på å gjøre av ugang mot sin saksbehandler. Det er vel ikke så ofte at barnevernspedagoger blir skutt eller torturert av sinte foreldre fordi man har funnet dem på sukker når navnet antageligvis står oppført i telefonkatalogen uansett - for de kan vel navnet på sin forhatte saksbehandler?

Ja, jeg er overfladisk, dømmende og fordomsfull. I tillegg er jeg sint, siden jeg har skrevet ettertrykkelig i profilen min at jeg ikke liker bildeløse profiler. Likevel er omtrent halvparten av alle henvendelser jeg får fra slike sosiale amøber.

Stadig vekk leser jeg disse ordene i profiler. Nå lurer jeg på hvordan andre reagerer på samme setning, og om dere synes det er naturlig eller unaturlig å alltid komme i prioriteringsrekkefølge etter barna.

Er du trist og lei, hatt en dårlig dag?
Her er noe som kan få deg i bedre humør :)

http://FunnyOrDie.com/m/3re9

Bare lurer på om det er interesse for det?

Har skrekkelig lyst på "junkfood" dagen derpå.
I dag ble det Pizza:
Ferdig bunn fra Rema 1000.
Tomat og olivensaus fra Heinz
Kalkunskinke
Pepperonipølse
1 tomat i skiver
paprika og løk
Revet Ost.
Tar ca 5 min å lage og 8 minutter i ovn. Herlig pizza på 13 minutter.
Andre tips til lettlaget "dagenderpåmat"

Så; byferie eller fjell? Heime eller borte?

Er det flere som har svart på flere tråder og plutselig lurer på hvilke tråder du faktisk har svart på?

@Sukker: hva med en liten meny på siden som viser alle (evt 10 siste) tråder man har svart på?

Hei til alle sukkeravhengige folk.

Har ett lite spørsmål til alle sammen. Snakket med en venninne om at jeg prøver å finne en kjæreste (her og IRL), samtidig kom vi inn på at jeg skal operer kneet mitt rett etter påske. Siden dette er en korsbåndoperasjon betyr det at jeg er sidelinjet fra en del fritidsaktiviteter i cirka 3-6 måneder etter operasjonen.

Venninnen min mente at jeg ble nok mindre "attraktiv" på datingmarkedet siden jeg kommer til å bli en ufrivillig "sofagris". Stemmer dette, bør jeg egentlig bare stenge profilen min her inntil jeg kan igjen tilfredsstille alle kravene som "tur i skog og mark" & "ski under beinene hver helg"?

Håper på noen fornuftige svar.

mvh

Terra "one leg" Firma