Sukkerforum

Det er mange søte og snille jenter her inne, og jeg SER at dette forumet er preget av sutring, men jeg må komme med et lite hjertesukk..

Jeg er nykommer. Noe av det mest harry jeg ser her inne på Sukker, er denne "Myspace-faktoren", der damer enten tar det fineste bildet som noensinne er tatt av dem, og klipper vekk venner og kjente osv, eller tar 999 bilder fra en helt snål vinkel med spesielt lyssetting og spesielt ansiktsuttrykk, og plukker ut det beste. Da får du et stykk fullstendig urepresentativt bilde.

En ting er å fremstå fra sin beste side. En annen ting er å bruke skygger og vinkler til å manipulere bildet fullstendig. At de ikke klarer å motstå fristelsen blir bare for dumt. Vanligvis er da de andre bildene i "albumet" en gigantisk skuffelse, der en lurer på om det er samme personen i det hele tatt! Noen menn som kjenner igjen denne?

Og nå er det sikkert noen som vil si at "buhu, kvinner sammenligner seg med forsidene på magasiner og ukeblader og har det så fælt at de er NØDT til å manipulere for å ikke føle seg underlegne".

Til det sier jeg bare en ting: Mange av dere får så mange henvendelser her inne at dere ikke rekker å svare på alle. Og mange er så høy på dere selv at dere ikke enser en tanke til de de ikke svarer på. Det høres ikke akkurat ut som om dere er i noen nød!

Hovedmoralen: Ikke gjør deg selv til noe mer enn du er, bare fordi du er på internett og kan gjemme deg litt vekk. Bildet kan godt være et av de beste av deg, men det må for pokker SE UT SOM DEG. Ellers er det bare juks! ;)

Jeg har lyst til å starte en liten debatt om det å svare eller ikke svare her inne, og det å vise hva vi kan kalle vanlig høflighet. Også med tanke på hva du skriver i meldingene du sender. Ja, jeg vet, dette har vært diskutert tusen ganger tidligere, ”et manglende svar er også et svar” o.s.v., men jeg har lyst til å diskutere det litt fra en annen synsvinkel.

Jeg for min del er ute på byen noenlunde regelmessig, vanligvis på mindre barer og puber, jeg er aktiv i Oslos salsamiljø og jeg er – hovedsakelig gjennom jobben – i det minste til en viss grad aktiv i en del av det som skjer innen samfunnsdebatt og politikk her i byen. I tillegg er ikke Oslo en spesielt stor by egentlig, og dette her vil gjelde mindre byer i enda større grad. Jeg møter ofte ganske mange nye mennesker i dagliglivet, og mer enn én gang har jeg kjent igjen jenter jeg har sett på Sukker. I tillegg opplever jeg regelmessig at jeg kjenner igjen ansikter herfra på Facebook, enten på vennelistene til folk jeg kjenner eller i diverse grupper jeg er med i. Dette er ofte folk jeg absolutt kan komme til å støte på en dag, og som jeg vil kjenne igjen og som kan komme til å kjenne igjen meg.

Så da blir spørsmålet mitt: Når dere andre her inne, de av dere som ikke svarer på meldinger eller som prater en stund med noen for så bare å kutte kontakten uten videre, tenker dere noen gang på at dere senere godt kan komme til å støte på de samme menneskene igjen ute i dagliglivet? Og alle dere som opplever at folk – menn eller kvinner – ikke svarer eller bare kutter kontakten etter en stund, hvordan tror dere at dere ville reagere hvis dere senere støter på de samme menneskene i en annen sammenheng? For eksempel ved at dere blir introdusert for hverandre på en fest av en felles venn eller møter dem på et eller annet jobbmøte eller annet arrangement? Vil dere gi dem en relativt kjølig mottakelse, synes det er pinlig, eller vil dere kanskje ikke bry dere om det? Jeg bare lurer.

Menn er rare dyr....

I forrige uke kom jeg i snakk med en kjekk jevnaldrende mann som jeg har mye til felles med. Vi fant tonen fort og hadde mye kontakt. Han var ganske pågående og ville ha både facebook og telefon raskt og ønsket å treffe meg. Vi begynte og sms'e og sendte mail til hverandre på jobben og om kveldene ringte han til meg. Vi pratet i flere timer på telefonen og gledet oss begge til fredagen da vi avtalte og møtes.

På fredag ble vi begge syke og han avlyste daten. Han beklaget sterkt og skyldte på sykdom og overtid på jobben og sa at vi måtte komme sterkere tilbake når vi ble friske. Han sendte flere meldinger i løpet av fredagskvelden og så ringte han før vi gikk og la oss og sa at vi måtte holde kontakten i helgen og se hvordan formen og planene gikk. Han var invitert til en innflytningsfest på lørdagen sa han, men han måtte jo se om han ble frisk. Han ville ringe meg i løpet av lørdagen sa han og oppfordret meg til å holde ham løpende orientert om dagen min.

Derfor sendte jeg en melding lørdag ettermiddag hvor jeg refererte at jeg nå var et sted han hadde fortalt meg om i en tidligere samtale og jeg spurte hvordan han følte seg. Det var helt stille fra hans side og da jeg fremdeles ikke hadde hørt noe søndag kveld sendte jeg en ny melding hvor jeg spurte om han var syk fremdeles og ønsket ham god bedring. I mellomtiden har jeg ikke hørt et ord fra ham, men han har hatt aktivitet på facebooken sin OG slettet Sukker-profilen sin (som forøvrig var helt nye for hans del).

Hva skjer??? Har han truffet en annen siden fredag kveld eller? Finner det svært underlig at en som var så interessert at han brukte timesvis hver dag til å prate med meg plutselig ikke kan svare på en melding. Han virket så veldig interessert, full av komplimenter og gode ord og klar for å møte meg. Er han bare syk/opptatt? Eller fant han noen "bedre"? Skjønner ingenting jeg......