Frustrerte friere

Dette er nok ikke et spørsmål, men mer det å dele en frustrasjon!!! Hva gjør man med forsmådde elskere" som ikke vil gi deg helt opp? Jeg slo opp med han for over ett år siden. Da tok han det ikke pent. Jeg har svart på alle hans spørsmål og sett gjennom fingrene med hans sinne og frustrasjon. Og når han sa han ikke kom til å ta kontakt mer, respekterte jeg det. Men nå har han altså tatt kontakt igjen, på MSN. Han prater først helt uskyldig, som hva jeg holder på med for tiden, og jeg svarer hyggelig tilbake. Så begynner spørsmålene, litt "tilfeldig" om jeg fremdeles er på dateren, prøver å søke etter meg på forskjellige dating-steder, han følger med på hva jeg gjør, han finner spor etter meg, han konfronterer meg med det, men bare på en "uskyldig måte". Dette har han gjort før, og jeg har slettet profiler og tatt opp nye nick for å slippe å ha han på nakken, men han finner meg alltid igjen.

Det hele virker sykt!! Særlig fordi jeg gjorde det slutt fordi han ville ha barn og derfor egentlig ikke ville ha et ordentlig seriøst forhold med meg, for jeg kan ikke få flere barn. Han ville bare ha et "koseforhold".

I dag konfronterte jeg han på MSN og sa at jeg opplevde kontrollen og oversikten fra hans side som ubehagelig. Han benektet alt, kalte meg umoden og at han hadde forventet bedre av meg enn at jeg anklaget han for noe han ikke kjente seg igjen i. Jeg sa at jeg ikke hadde noen problemer med å ta rollen som den urimelige, bare han lot meg være i fred og sluttet å ta kontakt. Han fortsette å kjefte på meg og til slutt blokkerte jeg han.

Dette har gjort at jeg har blitt bestemt på at tidligere kjærester og elskere er det nok best å ikke ha kontakt med, særlig når forholdet sluttet på mine premisser. Jeg ville ikke være hans hore, en som snek seg inn på kvelden hos han, som ikke skulle oppdages. En han ikke ville ta seriøst, men likevel ikke ville slippe. Jeg syntes det var ubehagelig, særlig fordi han maste mye på meg om møter.

Han vet hvor jeg bor, han kjenner folk i bygda her, og jeg er bare en innflytter. Jeg er redd han. Det er creepy, jeg fryser på ryggen av han!

Angrep er det beste selvforsvar :-))
Har du et eller annet på han, så bruk det for alt det er verdt.
Eller få en stor sterk kompis til å "forklare" han at han skal la deg være i fred :-))

Jeg har vært borti tilsvarende, og kjørte angrepsposisjon tilbake. Satte hardt mot hardt, og det hjalp heldigvis. Men hvis den frustrerte frieren din er så ustabil som han høres ut, så kan det kanskje hjelpe å nevne at du kan anmelde han.

For en kjedelig situasjon du er havnet i - håper virkelig han tar til vettet fortere enn svint! Jeg har vært borti noe lignende. Etter et avsluttet samboerskap fikk jeg ikke fred av min eks. Jeg kunne finne han hjemme på stua hos oss etter endt arbeidsdag, da var han på besøk til ungene sa han, det var ikke felles barn. Han "infiltrerte" nettverket mitt og familien, oppsøkte meg på arbeidsplassen osv. Jeg ble kontrollert, overvåket og ble virkelig skremt av han. Det var en skikkelig vemmelig situasjon å være i.

Heldigvis hadde vi felles venner som hadde sett noe av galskapen og tok i et tak, deriblant en kvinnelig lege. Det var veldig godt å ikke stå i det helt alene.
For meg endte det med at jeg måtte varsle arbeidsplassen om forholdene. Det så ut til at jeg måtte flytte raskt fra stedet. Politi ble varslet og voldsalarm ble foreslått. Nå har jeg flyttet. Dette er noen år siden. Jeg mottar fortsatt telefoner. De er av det "vennskapelige" slaget. Jeg finner meg i det. Tenker at det er bedre å holde en god tone fremfor at jeg skal oppleve det samme med han en gang til.

Jeg tror det er lurt av deg å finne en måte å stoppe han på. Men jeg vet ikke helt hvordan. Slike personer mangler selvinnsikt og ser ikke det kritikkverdige i egen atferd. Jeg fikk forresten tips om å skrive ned/loggføre alle hendelser. Det kan være et råd til deg også.

Det høres fryktelig ut, har du ingen mannlige familiemedlemmer som kan ta seg av problemet? Vi er så siviliserte i Norge at vi driter alt og alle og ikke løfter en finger for å hjelpe våre nærmeste når virkelige problemer smeller til, da er staten som skal ordne opp...og vips blir en jente drept eller gud vet hva.

Jenter er veldig flinke til å gå videre med engang og legge gamle forhold bak seg, en venninne av meg skrev en ganske relevant masteroppgave i psykologi der hun sammenligner menn og kvinners evne til å bearbeide tap iform av forhold som avluttes og skrev godt om hvordan jenter ikke knytter seg spesielt til mannen de blir sammen med men følelsene de har for mannen mens mannen knytter seg direkte til jenta og får en slags eier følelse forbundet med sin kjærlighet.

Så når jentene har bearbeidet sine følelser og sine tanker så er de emosjonelt helt uavhengi mens mannen er 100% avhengi av å møte en ny jente eller oppleve en ny forelskelse.

Det er derfor du ser ting som dette oftere hos menn enn kvinner, når kvinner itillegg har større etterspørsel og verdi på de aller fleste sosiale marked verden over så øker følelsen av desperasjon hos mannen da det som oftest er få som vil ha han.

Kanskje Sukker kunne etablert en innsatsstyrke som medlemmene kunne benyttet seg av i sånne situasjoner. Den kunne vært bredt sammensatt av forskjellige egenskaper, alt i fra store sterke menn til medlemmer som jobber innen psykisk helsevern.

Hva tror du @Coonan, slenger du deg med :-))

Nei jeg tar vare på mine egne familiemedlemmer og kjærester når jeg har dem, det er det jeg er oppdratt til og må innrømme at jeg rister på hodet av alle norske fedre og brødre som er så grusomt dannet og siviliserte at de ikke løfter en finger for sin egen datter eller søster når hun blir plaget av en dust i flere år..........

@ coonan

Helt enig, Jeg hadde ikke sittet med hendene i fanget om noe sånt hadde skjedd i min Familie/ vennekrets......

Mente jeg leste et sted at det tar en mann opp til 3 år å komme seg videre, mens damer er helt ok igjen innen noen måneder etter de har blitt dumpet.

@BruceW, mener å ha lest at det er motsatt. Kvinner ca 3 år og menn bare gyver på stort sett med en gang. Har noen gode eksempler på det i vennnekretsen.

Salander:

Jeg har aldri opplevd det du opplever nå, men jeg tror at jeg selv ville følt meg trygg på at jeg kunne ta kontakt med mine brødre og sørget for at balansen gikk i denne personens disfavør. Jeg antar at å få fire menn på nakken ikke ville være særlig morsomt for en slik type du beskriver.

Jeg har liksom en følelse av at du har en del kamerater rundt deg, eller at du i hvertfall har kontakt med flere som vil deg vel? Det er ikke snakk om å true eller skremme denne mannen, men bare vise at du står stødig og trygg og at du har noen rundt deg som ikke godtar at du blir behandlet på denne måten.

Ellers synes jeg alternativet om å politianmelde er helt grei, jeg. Eller en trussel om å politianmelde. Hva som helst som funker for å få han til å skjønne at han bør trå litt varsomt men aller helst bare forsvinne og la deg være i fred.

Tusen takk for støtte alle sammen. Dessverre har jeg ingen brødre i nærheten, den eneste aktuelle bor i Nord Norge og har nok med sitt akkurat nå. Jeg har en bror i Oslo, men han er liksom den som lett lar seg avlede. Faren min er død for mange år siden.

Jeg er innflytter i denne byen og han kjenner alle her, kommer fra nabobyen. Det er en kristen kultur her. Han er liksom den staute flinke fotballtreneren som er respektert og tar seg av de unge i bygda, driver med frivillig arbeid, osv... Ingen kunne tenke seg at han har hatt meg som elskerinne, jeg er 14 år eldre enn han, og han har nok vært litt flau over det selv siden jeg måtte snike meg inn hos han i mørket. Hvis han sier noe stygt om meg og jeg sier noe stygt om han tilbake, vil folk tro han fordi han har et godt rykte. De kjenner han, blant annet kjenner han naboene mine, men ingen kjenner meg godt. Dessuten er det alltid damer som får ødelagt ryktet sitt, er det ikke?

Egentlig burde jeg gi faen. Jeg er innflytter og således heller ikke like avhengig av folk her. Jeg har noen få venninner her og de er gode å ha, men alle er single.

Jeg er egentlig ganske vant til å være "the bad girl" så jeg takler nok dette også. - Hvis han skulle finne på noe mer, men når jeg tenker meg om gjør han det nok ikke. Og han tok jo konfrontasjonen min så ille opp, at jeg sikkert har fått stempel som den onde heksa som han aldri vil ha noe å gjøre med igjen.

Det er noe i blikket hans som er skummelt og det slo meg andre gangen jeg traff han. Man skal alltid lytte til intuisjonen sin. Alltid!

Ta vare på alt du har av chattelogger, sms-meldinger, hva som helst, og gå til politiet med det. Det vil sannsynligvis ikke komme mye ut av det, men forhåpentligvis vil han bli skremt om du legger inn en anmeldelse på han. Du står dessuten sterkere om han eskalerer og blir verre. Det hjelper ikke å prøve forhandle med, eller snakke fornuft, om han har psykotiske trekk (som det kan virke som) vil du alltid være jævelen uansett. Selvinnsikt er ikke akkurat slike folks sterke side.

Jeg ville ha prøvd å snakke med han først, før de mer 'ekstreme' tiltakene ble satt i verk. Si ifra med rene ord at du føler den måten han søker deg opp på er 'stalking', en invadering av ditt privatliv, og at du synes det er skremmende oppførsel. Si klart ifra at det er totalt uaktuelt at dere får noe slags forhold igjen, og at vennskap heller ikke ligger i kortene fra din side. Si rett ut at du ikke ønsker noen som helst kontakt med han mer.

Hvis han DA fortsetter, så er det bare å slippe hundene løs, hadde jeg nær sagt.

Men det er ikke personlig for noen i Politiet, ergo de vil ikke gjøre noe heller...de får hverken provisjon eller noe moralsk ut av det...det vil bare skape en falsk trygghet.

I Sverige gjør de det annerledels, der har de opprettet en butikk-kjede som selger selvforsvars utstyr av den mer effektive sorten for nettopp jenter...lightere og kammer og leppestifter som er egentlig er høyvolts våpen som setter angriper ut av spill, du vil ikke bli dømt som kvinne om du i nødverge bruker elektrosjokk for å verge om deg selv...selv ikke i Norge hvor vi bokstaveligtalt er rettsløse uten noen som helst form for rettsikkerhet.

Er enig med @egentlig og @erfart d jeg. Venter nok med å gå til politiet. Vi får først se om han tar opp kontakten igjen.

Coonan, vet du hva den butikk-kjeden heter?

Det er først og fremst en online butikk, men den har en avdeling i Svinesund og jeg har en venninne som har bestilt to-tre ting derifra så kan spørre neste gang jeg ser henne på msn!