Når går man på date med folk fra sukker?

Jeg merker det er litt sånn opp og ned på hvor mye respons det er å hente her inne, for min egen del altså. I perioder så prater jeg med mange mens andre perioder med omtrendt ingen.

Nå når påsken har kommet, så rekker jeg ikke møte alle som vil møte meg, så det er vel BRA sånn sett? Men samtidig, jeg stiller meg selv spørsmålet- når er det riktig å møte en person, og når skal jeg bare takke fint nei? Har noen ganger møtt folk etter bare ett par brev, for så å finne ut at vi ikke har noen ting å snakke om, men har også møtt folk etter flere brev, og til og med telefonsamtaler, for så å også finnet ut at det ikke er noen match. Pleier uansett å legge det opp veldig lett og ledig, møtes over en kaffe i byen, og heller ta det lenger om det er noe mer å gå på. Litt interessert i hvordan andre tenker og gjør dette- opplever så ofte at jeg møter folk med en god tone på nett mens når vi møtes så matcher vi dårlig og det kan i værste fall bli skikkelig kleint. Merker også at jeg fort kan legge så mye vekt på utseende at det nesten ødelegger for meg (andre som gjør deT?) men så tenker jeg at det kanskje bare er fordi jeg ikke har møtt den personen som jeg faktisk har ordentlig kjemi med? Da hadde det liksom ikke vært sååå farlig hvordan utseende hennes var?

Hvis du har et inntrykk av at personen har samsvarende fremtidsplaner som deg, og ikke er avskrekkende på andre måter så møt vedkommende så fort som mulig. Mye bedre å møtes en time enn å skrive meldinger i evigheter.

Folk er veldig individuelle - noen kan du ha lange utvekslinger med før det dabber av, andre nesten ingenting, problemet er at det vet du ikke før du er der. Med andre ord - ikke la det gå så langt...

Men kjemi er jo nøkkelen uansett - av de noen og tjue jeg har møtt her og andre steder, er det bare tre jeg med hånden på hjertet kan si jeg har følt det med.

Jeg liker at første møtet er veldig uformelt. Kan f.eks være så enkelt som at man møtes for å hilse på hvis man er ute en helg eller lignende, så får man heller gå videre med noe mer formelt senere...

VI er alle forskjellige. Jeg gidder ikke kaffedater med avgrenset tidsramme lenger. Det er bare å gå når man føler for det uansett. De som har selvtillitt er ikke så opptatt av å klargjøre rammene på forhånd. Men de som på forhånd må gardere seg og sier at de bare har 20 minutter til rådighet, gidder jeg ikke skru på sjarmen for. Hva venter de seg? Et show? Neida, vil de svare. De vil oppnå to ting: De vil se om bildet stemmer med virkeligheten, og de vil kunne finne ut om det var god kjemi. ..... Tror de... Bullshit!

Jeg har etterhvert begynt å skjønne hvordan man sjekker opp en mann. Om man vil. Ganske enkelt... Jeg er helt overrasket, jeg.
Jeg har også skjønt hvordan man støter dem fra seg. Jeg har gjort mange tabber!

Kjemi... jeg ler. Om jeg går ut med en gutt som er 10 ganger kjekkere enn meg, vil han alltid si at det ikke var god nok kjemi, uansett hvor nært og fortrolig vi har snakket og uansett hvor mye vi har ledd eller flørtet...

Nei, det handler om å gi for å få. Investere litt hvis man mener alvor. :-)

Den siste setningen til Binders, den likte jeg. Og selv om jeg ikke har tenkt akkurat det før, så, når jeg tenker meg om, så er det jo bare nøyaktig det som hver eneste gang har avgjort om det er noe eller ikke!! Men, det skal også sies- det er ikke alltid så lett å gi, iallefall synes jeg det, hvis den andre er stiv som en stokk og ikke klarer å ta i mot.

Kjemi bør vel testes snarest mulig.