Sukkerforum

I går kveld fikk jeg meg en skikkelig tankevekker, og fikk en påminnelse om hva nettdating har av begrensninger.

Jeg var invitert på fest hos noen venner, og av totalt 20 personer, så kjente jeg ca halvparten fra før. Under middagen fikk jeg en kjempeflott bordame, hun var et livlig og sjarmerende vesen som jeg umiddelbart likte veldig godt. I begynnelsen, så kjente jeg henne ikke igjen, men det begynte å demre etterhvert.
Jeg hadde sett henne før her inne på sukker, og jeg husker at jeg var inne på profilen hennes i fjor høst engang, men det var en av disse profilene som man bare klikker seg ut av uten at man tenker så mye mer på det etterpå. La oss si at mitt inntrykk av henne ut fra profilen kunne være sånn litt mindre enn gjennomsnittlig interessant.

Men den dama som jeg var så heldig å stifte bekjentskap med i går var noe helt annet enn det bilde jeg fikk av henne ut i fra profilen. Dette var en helt soleklar nier, og jeg kan ikke huske sist jeg har blitt så betatt av en dame på så kort tid. Dette er garantert en jente jeg seriøst kunne vurdert å gått ned på kne for :-)

Men toget er kjørt for meg i denne omgang, hun har funnet seg kjæreste og skal flytte sammen med han i løpet av nærmeste fremtid........

Men poenget mitt er at det kanskje ligger mange perler skjult bak en average profil. Og at det er en litt urettferdig arena for mennesker som ikke er fotogene, eller er veldig god på skrive profiler, men som har sitt fortrinn i sin sjarmerende utstråling.

Dette var litt søndagstanker fra buddha, som sitter foran pc'en med en mental bakrus :-))

Dette er ikke egentlig spesielt rettet mot kvinner, men det er kun deres profiler jeg har sett. Jeg regner med at det samme gjelder for mannlige brukere:

OK, la meg først si at jeg forstår at mange mennesker kun driver med fotografering på ferier eller fester. (De fleste bilder her fra andre settinger, er tatt foran speilet på badet, som mitt eget). Ingen unner heller andre å ha det gøy mer enn det jeg gjør.

Men tenk litt på at under et første møte med noen (her, det at de leser profilen din), avgjøres kanskje hoveddelen av førsteinntrykket av det aller første bildet man danner seg. Helt til vi sitter med mere informasjon om et menneske, vil vi underbevisst anta at det vi har foran oss representerer hvordan de alltid er.

Om du tilfeldigvis snubler første gang du møter noen, vil du oppfattes som klossete, osv, helt til dette inntrykket sakte er visket ut.

Et fjåsete bilde med hevet glass eller flaske, forteller at dette er et menneske som drikker, noe som ikke nødvendigvis er en sjarmerende egenskap hos en livsledsager. De færreste vil også trolig ha en klovn med en morsom parykk og noen stygge grimaser.

Norge er ett av de få rare landene hvor folk, også voksne mennesker, gjerne skryter av hvor fulle de var sist helg, hvor mye de spøy, osv. En egenskap som i andre kulturer gjerne tilbakelegges etter tenårene. Greit nok. Artig blant venner, men ikke nødvendigvis en vinner overfor fremmede.

Så mitt lille velmente tips er å gå for et bilde som demonstrerer hvordan du er til daglig, ikke på jentefest på Danskebåten eller på vannski i Karibien, eller for den saks skyld for femten år siden eller etter en helaften i Photoshop. :)

Og for pokker, hva er dealen med alle bildene sammen med eksen, hvor han er halvveis bortklippet i kanten av bildet? Vil jeg være med på neste års bilde? Synes det er litt ufint.

Hva er egentlig grunnen til at enkelte av oss går rundt og er single år etter år?

Kan det være at det ikke er potensielle partnere som ikke er bra nok, men vi synes ikke selv at vi bra nok? Vi trenger derfor et menneske som virkelig kan kompensere for oss, gjøre oss trygge - fordi vi ikke har den indre tryggheten selv. Vi trenger en som skaper orden i livet fordi vi ikke selv har helt orden? En som er perfekt på alle måter slik at vi ikke blir såret eller frustrert....? Og verst av alt, en som forlater oss, erklærer oss som ikke bra nok, en som vraker oss. - Nettopp det samme som vi gjør med mange potensielle partnere, fordi når vi berører deres vanlige menneskelighet, er vi i stand til å vrake dem. Og det gjør oss shaky for vi vet at andre er som oss - og at vi er som andre, vi kan også bli vraket. Kan det være at vi bruker ytre ting som lav utdannelse og høyde som "unnskyldninger" for å holde oss unna kjærligheten, fordi vi rett og slett ikke tør å eksponere oss for noe annet enn nettopp "engelen". Fordi kun en engel kan akseptere oss akkurat som vi er. Og fordi vi ikke kan elske annet enn en engel selv, en som er det totale motstykket til oss selv.

Ja, jeg er fullt klar over at nå vil det komme mange innlegg der det står at "Dette gjelder ikke meg, jeg er helt trygg på meg selv, jeg kjenner min verdi og vet hva jeg fortjener". Da vil jeg si: Hvem fortjener egentlig noe? Hvem har egentlig retten til å kreve noe av et annet menneske? Det hele handler om at vi ikke kan kreve, men vi kan gi eller gå. Og når vi går, er det ikke fordi det er noe feil med partneren, men fordi vi selv ikke håndterer betingelsene i forholdet.

Jeg synes Robbie Williams virkelig får sagt det:

I sit and wait
Does an angel contemplate my fate
And do they know the places where we go
When we're grey and old
'Cos I've been told
That salvation lets their wings unfold
So when I'm lying in my bed
Thoughts running through my head
And I feel that love is dead
I'm loving angels instead

And through it all,She offers me protection
A lot of love and affection
Wether I'm right or wrong
And down the waterfall, wherever it may take me
I know that life won't break me
When I come to call she won't forsake me
I'm loving angels instead

When I'm feeling weak
And my pain walks down a one way street
I look above and I know
I'll always be blessed with love
And as the feeling grows
She breathes flesh to my bones
And when love is dead
I'm loving

Jeg har i en annen tråd slått fast at lange velskrevne førstemailer er bortkastet med bakgrunn i at jeg får langt færre (ingen) svar på nå i min andre sukkerperiode. Fra før av er jeg vant med helt grei respons uten å ha lagt så veldig mye i førstemailene som jeg nå gjør.
Jeg endret også på en del av kriteriene i relasjonsprofilen siden jeg er aktiv musiker og svært kulturinteressert, noe jeg også ønsker at en eventuell kjæreste skal være. Noe annet er egentlig meningsløst om hun skal være en integrert del av livet mitt.
Men etter å ha sett litt igjennom hvem som har vært innom profilen min og ikke minst fått et par hyggelige førstemail av hunnkjønn i løpet av kvelden ser jeg at det helt gjennomført er jenter som liker snowboard, fallskjermhopping og trener hver eneste dag som tar kontakt eller titter innom profilen min. Noe som egentlig er merkelig med tanke på at jeg presiserer mine interesser som musikk og at jeg ikke synes trening er noe annet enn et nødvendig onde.
Det er også ganske pene og sporty jenter som tar kontakt, mens musikkinteresserte jenter som langt i fra er like er like pene ikke en gang gidder å titte på profilen min. Den tendensen er klar.
Jeg ser mer ut som en sporty type enn en sliten musiker, men det burde gå tydelig frem av TEKSTEN hva mine interesser er.
Noen som har noen tips til hvordan man kan klare å formidle dette på en tydelig måte i profilen, hvordan man sender de rette signalene?
Jeg er faktisk ute etter en partner og da er det ikke aktuelt med ei som skal ut å stresse på ski eller sykkel hver eneste helg.

Nå forventer jeg at Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer!! hehe

Blondes paid more than other women
They have a reputation for being long on looks and short on intelligence but blondes are actually paid more than other women.


By Nick Collins - Telegraph.co.uk
Published: 4:34PM BST 04 Apr 2010

Blonde-haired women, who are often stereotyped as carefree and ditsy, earn seven per cent more than women with hair of other colours, researchers claim.

And in addition to their preferential pay packets blondes also marry wealthier men, who earn an average of six per cent more than the husbands of other women.

A study in the journal Economics Letters reported that having blonde hair boosts pay by £1,600 a year for a woman earning £22,000 a year – the average salary in Britain.

Researchers at the University of Queensland, who surveyed 13,000 women, said that the difference in pay remained the same even when other factors such as height, weight and education were removed.

They could not explain why blonde-haired women enjoy more financial success, but said no other hair colour produced similar results.

Dr David Johnston, who led the study, said: "Blonde women are often depicted as being more attractive than other women, but also less intelligent.

"But it seems the association between blondes and beauty dominates any perception that they have low intelligence.

"This could explain why the 'blondeness effect' is evident in the marriage market."

Olga Uskova, president of the International Blondes Association, told the Mail on Sunday: "Blondes have wealthier husbands because we are more fun and outgoing, and men are more attracted to us.

"We also do better in the workplace because when we make a mistake we can say, 'Oh, sorry about that, it's because I'm blonde' and get away with it."

Tenkte først jeg skulle skrive et langt og innsiktsfullt(?) innlegg, men tror jeg skal nøye meg med følgende:

Er det flere gutter/menn her som sliter med å 'ta hint' fra jenter/kvinner? Tenker da så klart først og fremst når det kommer til flørting, invitasjon til 'noe mer' etc.

Jeg sitter med følelsen av at jenter/kvinner ofte - fordi de ikke "skal" være så direkte som vi gutta "skal" være - kommer med setninger / oppførsel med tvetydig bunn, der det er "min jobb" å umiddelbart forstå at det hun EGENTLIG sa / mente var...

For å si det sånn - nå i ettertid tror jeg denne helga hadde sett veldig annerledes ut for mitt vedkommende dersom jeg hadde hatt evnen til å "ta hintet". Heck - hele livet mitt ville sett annerledes ut, når jeg tenker meg om...

Men ikke sant - det er jo nettopp dét.... kanskje de ikke VAR hint heller.... Det vet man jo ikke før man tar sjansen på å dumme seg ut ved å ANTA at det var et hint og deretter agere på det... huff. Så jeg føler at det er "min jobb" som mann å hele tiden måtte ta sjansen på å dumme meg ut ved å ta sjansen på at det var et hint. Mens jenter/kvinner kan sitte tilbake og enten håpe jeg tar hintet, eller bli indignert dersom jeg "tar" et hint som hun IKKE kom med.

Anyway. Noen andre?

Er det mulig å få installert litt ekstra sosial intelligens, som en oppgradering?
Redd jeg forblir singel resten av livet hvis ikke.