Det er så mange ‘regler’ i dagens datingsverden. En “kjæreste” skal være attraktiv og sexy og fristende og pålitelig og romantisk og alt vi har drømt om, ikke sant? Han / hun skal være denne perfekte personen. Men hva med fullkommenhet i kjærlighet? Det er ikke ekte. Å finne en feilfri, du-gjør-meg-hel type person? Umulig. (Takk og lov for det).
Jeg vil ha noen jeg kan være helt meg selv rundt. Jeg vil våkne om morgenen, med håret rotete rundt ansiktet mitt, uten sminke og med svarte ringer under øynene, baggy t-skjorte på, og uten følelse at jeg må være noe jeg ikke Jeg vil ha noen jeg kan le med. Å være oppe sent og snakke om drømmer. Å gå på eventyrreise med, stort eller liten. Å sippe vin og lage frokost sammen, å føle at vi kjenner hver eneste liten ting om hverandres liv.
Jeg vil ha noen jeg kan snakke åpent til, fryktløst, om mine største feil og fremtidige planer. Noen jeg kan stole på. Noen som vil være der for meg, uansett hva, og jeg kommer til å gjøre det samme. Noen jeg kan spise ekstra stor potetgull pose med, noen jeg kan sitte på sofaen med og ikke si noe, men bare nyte hverandres selskap.