Kjæreste el bestevenn?

Det er så mange ‘regler’ i dagens datingsverden. En “kjæreste” skal være attraktiv og sexy og fristende og pålitelig og romantisk og alt vi har drømt om, ikke sant? Han / hun skal være denne perfekte personen. Men hva med fullkommenhet i kjærlighet? Det er ikke ekte. Å finne en feilfri, du-gjør-meg-hel type person? Umulig. (Takk og lov for det).
Jeg vil ha noen jeg kan være helt meg selv rundt. Jeg vil våkne om morgenen, med håret rotete rundt ansiktet mitt, uten sminke og med svarte ringer under øynene, baggy t-skjorte på, og uten følelse at jeg må være noe jeg ikke Jeg vil ha noen jeg kan le med. Å være oppe sent og snakke om drømmer. Å gå på eventyrreise med, stort eller liten. Å sippe vin og lage frokost sammen, å føle at vi kjenner hver eneste liten ting om hverandres liv.
Jeg vil ha noen jeg kan snakke åpent til, fryktløst, om mine største feil og fremtidige planer. Noen jeg kan stole på. Noen som vil være der for meg, uansett hva, og jeg kommer til å gjøre det samme. Noen jeg kan spise ekstra stor potetgull pose med, noen jeg kan sitte på sofaen med og ikke si noe, men bare nyte hverandres selskap.

Er vel det de fleste ønsker seg innerst inne tror jeg....det er jo slik virkeligheten er

Der satte du ord på det @klemmer!

Kjærest eller bestevenn?
Ja takk, begge deler. I en og samme person

Så fint skrevet, @Klemmer; ønsker meg det jeg også!

Er vel dette vi alle søker 👍🏻

Så nå gjenstår det bare å finne blink ! (eller noen som vil på date for mitt vedkommende 😂)

@Pat
Er usikker på om jeg fanger opp essensen, men er oppriktig nysgjerrig og undrende over temaet, så deler ergo noen tanker.

Har ved et par tilfeller de seneste årene møtt menn som har levd i forholdvis lange forhold (15-20 år) og som har fortalt at "Vi ble som bestevenner (/bare venner) etter hvert, så derfor tok forholdet slutt".

Jeg må ærlig innrømme at jeg da syntes det var et rimelig tynt grunnlag for å splitte opp en familie, spesielt med barn involvert.
For kan man/skal man forvente at erotikken, spenningen, pasjonen er den samme etter så mange år? Er ikke det mer eller mindre skjebnen til alle forhold, at kjærestebiten fader bort og vennskapsbiten blir desto større? (der hvor vennskap er å finne).

Parallelt med dette både leser og hører jeg menn si at de "søker bestevenn og kjæreste i en og samme person". Er dette da en fallgrube etter din mening?

Banalt spørsmål sikkert, men har kjærligheten vært større i forhold hvor man ikke skilles som venner? (eller er det omvendt?)

Kloke ord! Bra sagt 👏🏼
Selv om du får det til å virke som det burde være overkommelig å finne denne personen, blir man ofte litt for selektiv i søket etter the one. Selv om en ikke er klar over det selv, så er det mye lettere å eliminere kandidater i nettdatingverden fremfor den virkelige verden. Det er liksom så lett å være pirkete, selv om en ikke hevder det selv. Lett å gå litt blind i jakten.

Et lite råd jeg har blitt fortalt av en klok venn og jeg prøver å følge etter beste evne er
«Finn deg en partner som har mangler du kan leve med».

Takk for fint og (delvis) oppklarende svar @Pat

Har stor respekt for Sissel Gran, lært mye der. Må nok lese mer om akkurat dette temaet.

Fint beskrevet og ser poenget i det du sier @Patent
Angående Sissel Gran... Så vil jeg nesten påstod at hun gav meg den forståelsen jeg trengte i sin tid for å se destruktive mønstre og mot til å bryte ut av et "vanskelig" forhold

Takk for linker @Patent
Skal sjekke ut disse!