For et par år siden var det ei jeg fikk en veldig fin tone med. Hun virket som om hun passet perfekt på alle måter: Nydelig, smart, oppegående, sans for humor.
Men en dag - før vi hadde truffet hverandre - kom hun med et krav som satte meg helt ut. Hun sa at det var viktig for henne at hennes partner hadde merkeklær, og alltid gikk elegant antrukket: helst i skreddersydd dress. Hun var selv alltid elegant antrukket, sa hun.
Jeg har selvsagt noen dresser, men ingen er skreddersydd, og selv om jeg har en grei lønn, så har jeg også som folk flest et huslån etter å ha kjøpt ut partneren min, og jeg har to jenter jeg forsørger. Normalt går jeg forøvrig helt alminnelig kledd - jeans eller chinos, bukse og jakke innimellom på jobb, dress hvis nødvendig.
Min første tanke var å avslutte kontakten med henne tvert. Men så tenkte jeg at hun virket så flott ellers, så jeg fikk gi det en siste sjanse.
Så jeg skrev det akkurat som det var, at dette ikke var noe jeg hadde, og jeg kunne ikke si nei til alt jentene ønsket seg fordi hun ønsket meg i skreddersydde dresser, så hvis det var så viktig for henne, og vi ellers fant tonen, så fikk nok hun velge det ut og gi meg det i gave. Jeg hadde i utgangspunktet alt jeg trengte av klær.
Nei det gikk ikke. Hun jobbet tre jobber for å tjene tilsammen 400 000 sa hun. Og hadde huslån selv. Men forresten var det ikke så farlig, det gikk sikkert bra med det jeg hadde.
Vi var på en to-tre dater men jeg avsluttet det så. Ikke bare på grunn av kleskravet, men jeg må innrømme at det spilte inn.
Har noen av dere vært borti tilsvarende?