Sukkerforum

etter å ha blitt medlem på sukker, skjønner jeg hvorfor jeg ikke har truffet min hjertes utkårede enda, alle de kjekke mennene er jo her inne! (hvordan velge????)

jeg har tenkt meg på neste fest på stratos. Er det noe man kan anbefale, eller er det bortkastet penger?

Er det bare jeg som synes det er utrolig mange sleezy menn her som virker interessert i begynnelsen, men som til syvende til sist bare er ute etter dirty talk, sånn at de får seg et runk?

http://www.dinside.no/helse/sex-og-samliv/dettelyverviompadaten/art791228.html

En del sure oppstøt og tragiske "vitnesbyrd" her på forumet kan tyde på det :-)

Har inntrykk av at de fleste menn foretrekker blondiner. Stemmer det?
Hva skal vi brunetter som ikke vil bleke håret gjøre....?

Er jo ikke verdens best betalte jobb, men det er jo så herlig og jobbe med unger.
Det som er synd er at mange jenter ikke gidder og prate med deg lengre når man forteller at man jobber i barnehage, teller virkelig pengene mer enn kjærligheten?? (Nyskjerrig)

Jeg bare lurer litt på hvordan folk reagerer på denne videoen.
Blir du melankolsk eller inspirert?
Hvis alle skriver dette, kjønn og alder (f.eks: Inspirert, mann, 31) kan vi se om det er noen statistiske forskjeller.
Jeg begynner: Melankolsk, mann, 38.

http://www.youtube.com/watch?v=teWFnLqjnuY&feature=related

Har noen ett bra tipps til første møtested. Har litt angst for å sitte face to face over en kaffe. Føles litt ubekvemt, å det synger i bakhode nå er vi på date. Det blir ikke de rette følelsene av det. Har tro på å gjøre noe som skaper latter å får en til å slappe av å glemme att man er på date. NOEN DER UTE MED ETT FANTASTISK B RA INNNSPILL??

Hva gjør du når du ikke vil gå og legge deg i normal tid, men heller vil slappe av og nyte natten i våken tilstand? Trenger kreative innspill :-)

Jeg lurer på en ting som ikke ser ut til å forandre seg.

Fra jeg har vært en 18-19år så får jeg ikke kontakt med jenter på min egen alder...det er tilnærmet umulig, spesielt jenter fra Oslo her jeg har bodd en god stund...uansett hvordan jeg vrir og vender på det så går det ikke. Enten det er jenter jeg ser via jobb, utesteder eller kan kontakte her på Sukker.

Men jenter som er 5-6år eldre enn meg tar kontakt og relativt ofte, gjerne de jentene som er fysisk veldig tiltrekkende og som jeg regner med har endel friere på sin egen alder etter seg. De inviterer meg med på ting og behandler meg veldig bra og kan ofte spørre meg en haug med spørsmål her på sukker uten at jeg har sendt dem melding først, noe jeg synes bare er gøy.

Er det noen andre gutter som har det sånn? Tar jeg kontakt med en jente på 23år så får 100% garantert IKKE svar og det er ikke bare tilfeldig, det er hver gang..enten det er her eller i det virkelige liv. Den eneste gangen jeg får oppmerksomhet av dem er når jeg er i syden og de tror at jeg er "innfødt" men når de finner ut at jeg er norsk så stopper det veldig fort.

Forandrer jenter kriterier og smak så drastisk på 4-6år?

Jeg har faktisk lurt på dette helt siden jeg ble 20år, i 3år har jeg grublet over hvorfor det er sånn.

Heisann, gutter!!

Hva er en spennende date for dere?.........snakker vi romantisk stemning og rødvin?.....eller strikkhopping og Cola?
Hadde vært gøy å høre gamle dating-historier. Hvilken date glemmer du aldri??!

Jeg må innrømme at jeg etter et knapt år på Sukker har kommet inn i en slags runddans som kan gjøre det vanskelig å gi et gryende forhold mulighet til å utvikle seg. Som mann har jeg selvsagt vært nødt til å være den mest aktive i sjekkeprosessen, sånn er det jo også i real life, men kanskje enda mer på nett. Da tar man ikke kontakt med én og sitter og venter på at hun skal svare. Man tar kontakt med ganske mange, og har derfor, i den grad man får svar mange baller i luften på en gang. Tipper at jeg ikke er helt alene om det.

Problemet er jo at man etter å ha datet en del jenter, begynner å venne seg til å se på hver date som en i rekken, det går rutine i det. Og siden man fremedels er på sjekkern ligger det i kortene at ingen av datene så langt har ført til et varig forhold. Et par forhold har kanskje vært under oppseilig, for så å gli over. Erfaringen man sitter med er at dette er en virksomhet som først og fremst handler om å være sosial, ha det hyggelig over en kopp kaffe eller kanskje en flaske vin, i en del tilfeller flere treff med samme jente, litt sex, men det er alltid flere som venter på tur, både for deg og henne.

Vissheten om at hun er i en tilsvarende situasjon bidrar selvsagt også til at det har mindre for seg å være "trofast" i denne fasen. Om du konsentrerer deg om henne, kan det kanskje øke muligheten for at DU utvikler følelser for henne, men om hun fremdeles har mange dater på timeplanen og menn hun holder kontakten med, hjelper det ikke så mye om DU satser på akkurat henne. Slik tror jeg mange tenker, og derfor får vi en datingkultur med masse åpne muligheter der man har vanskelig for å bestemme seg. Andres kresenhet bidrar dessuten til at du ser mindre grunn til å fire på kravene.

Dette var noen tanker etter et år eller så på Sukker.

Leste på forumet og så at jeg kan se tilbake på gamle innlegg.
Skulle tro tiden sto stille, det er som å lese hva som blir diskutert i dag :-)
Skjønner jo at det er de samme sakene som kommer opp - kanskje vi kan grave i arkivene og få svar på dagens spørsmål?... :-)

Hvordan skal jeg tørre å tro på kjærligheten igjen når jeg er blitt tvers igjennom sviktet, såret, lurt, ført bak lyset av eks-kjæresten min, som jeg trodde var mitt livs kjærlighet? Jeg er så redd for å bli såret og sviktet enda en gang at jeg ikke 'tør' å forelske meg...og da er det jo null vits å være her. Jeg skjønner jo såpass! ;) Sikkert flere som har opplevd det samme som meg. Hva gjør dere for å tørre å satse igjen?

Det er en stund siden det ble slutt, så det er ikke noe ferske greier dette her. 'Skrekken' har bare festet seg litt for godt i systemet mitt.

Dette er vel ikke et tema som gir næring til en heftig diskusjon, men jeg ville sette stor pris på noen innspill og tanker.

Hvordan fungerer det her på sukker, er det akseptert å ta første kontakten via chat eller virker det for påtrengende når man ikke har mailet sammen først?

Noen kommentarer?

:-)

Men jeg holder på å bli, Gal av lengsel. Gal av å savne deg. Gal av å vente, og av å tenke på deg. Jeg blir gal av det å tenke på at jeg bare tenker at jeg savner deg. Og apropos så håper jeg at du tenker at du savner meg.

Så hvor er du?????? Kom med en mld eller hjerte.... Før jeg blir gal :-)))))

Lav høstsol i marka, fine farger, akkurat passe kaldt, bål, kaffe og noe godt. Hva jeg savner? Mannen som liker sånne søndager. Er det deg?

Noen som har vært på fjellet i sommer? Må være utrolig mye single damer der, har knapt sett en profil uten at dette blir oppgitt som interesse.

Hva mener du er det viktigste for deg ved valg av partner?

Hva må absolutt være til stede, nevn 3 "ting"

Takknemlig for svar.

Hvem skjuler seg bak pseudonym, og hvem er de egentlig?
Jeg starter denne tråden, pga da vet man hvem som skriver på forumet.
Og kanskje man har funnet ut at man synes noen kunne være interessante å bli kjent med, etter å ha hørt deres meninger her på forumet.
Det er en tråd for de som vil stå fram med hvem man er, og kanskje få flere meldinger i innboksen sin, hvem vet hva som kan skje?
Kan også si meningen sin om pseudonymer?
Jeg vet at mange liker å skjule seg bak pseudonymer, og forlanger ikke at man skal stå fram her, men de som vil kan gjøre det...

Er relativt ny her, men la raskt merke til noe besynderlig. Har oppgitt at jeg ikke kan flytte over avstander (pga barn), likevel får jeg topp matching på andre som bor laaangt unna og har oppgitt det samme. Tok dette opp med sukker og begrunnelsen var:
"Vi har gjort det slikt fordi ellers så kan det bli for få matcher og tilsynelatende lite som skjer på siden hvis man er litt streng under 'Jeg søker'."
Eller sagt på en annen måte, det er viktige for oss at det skal se ut som om man får mange treff enn at "kundene" må bruke tid på å sjekke ut uaktuelle profiler....
Dersom sukker virkelig ønsker å tilby et system som gjøre det lettere å finne en som passer synes jeg forklaringen var mildt sagt syltynn....

Jeg har nå vært medlem i ca. en uke og kommet i prat med noen her, og gjør meg noen refleksjoner underveis.

Noen er pålogget og synlig på Online-listen HELE døgnet, så langt jeg kan se de gangene jeg logger meg på. Hvor attraktive er de? Bygger de opp sitt ego på komplimenter som sendes hele døgnet, dog rennende ut i sanden, til ingen nytte..? Hvor attraktive er de som fremtidig partner?

Hvor tilfreds vil en mer eller mindre nettavhengig bli i et forhold? Noen utvikler jo tilsynelatende "vente på noe enda bedre"-syndrom? Vil de plutselig kunne venne seg av med online-tilværelsen i et nytt forhold?

Kanskje noen kunne trenge litt Sukker-metadon for å bli litt mindre avhengige her? ;)

Hva mener du?

Aramis

Jeg har et stort hus som mangler en mann. Er i min beste alder, har to herlige barn. Lurer på når dennne treffe_på_den_rette modusen slår inn....Skal jeg være singel hele livet tro? 30 år gammel, hatt samboer i maks ett år... Tenker på hvordan det blir om jeg treffer på en fantastisk mann...Klarer jeg å fungere i tosomhet?

Andre som har lurt på det samme? :)

Noen som vil møtes? Vi er åpent for alt, utenom ekteskap og selvmord... :)
To jenter som kjeder seg i dag og har lyst å treffes?

Kunne vært interessant å vite hvorfor syklister faktisk ER på to hjul, og ikke 4. ;-)
Har selvfølgelig en teori her (jeg kjører jo rundt/forbi/halvt over/nesten på de hver dag på tur til jobb):

De som er henvist til å benytte seg av to hjul i trafikken, har dessverre feilet i grunnleggende opplæring som omfatter forståelse av trafikkregler og kjøremønster. Disse har nok hatt så store problemer med å innrette seg etter gjeldene regler, at de har blitt nektet å få sertifisering på større kjøretøy enn en tohjuling. ;-)

Eksempler:
*Ser ikke forskjell på rødt og grønt lys
*Ser ikke forskjell på en veibane og et fortau
*Ser ikke forskjell på en veibane og en fotgjengerovergang
*Vet ikke forskjell på riktig og feil kjøreretning
*Har ikke forstått dette med retningsangivelse/signalisering til medtrafikanter
*Har ikke vidvinkelsyn
*Har DEFINITIVT ikke øyne i nakken
*Ser generelt ikke andre trafikanter?

Dette var de mest opplagte årsakene, som en bilist ser daglig i trafikken. Det jobbes videre med studiet herfra...håper noen kan komme med gode innspill på hvorfor disse faktorene henger sammen. :-)

*Amourine - definitivt på 4 hjul...*

Hva skal til for å oppnå kontakt?
Åpentbart hjelper det ikke med å følge diskusjonsforumet sine bilde regler, innhold av profil tekst og meldinger, hjerter.
Dersom det er så mange menn som er bedre på alle måter enn meg, kan dem ikke bare ta de damene vi vil ha å komme seg bort slikt at vi andre får komme til.

http://www.youtube.com/watch?v=n4-BnDlE8Ls

På hvilket nivå mener sukkerforumianerne at sex hører hjemme?
;ø))

*Amourine - hobbyanalytiker som finner opp krutt iblant*
Hehe

Jeg lurte på en ting, kanskje noen her kan hjelpe meg??
Jeg har hatt litt kontakt med en mann her inne, vært veldig bra, vi har ikke møttes ennå. Og vi har snakka om at vi må møtes, også kom jeg med et forslag om å ta en øl etter jobb. Og nå hører jeg ikke fra han??? Skjønner ingenting, alt var flott fram til det, litt sånn små flørting men hyggelig:-) Så jeg lurer på er det skummelt å møte noen på en øl, spurte jeg for tidlig, hva??? Og vis du har god kontakt med en person og du plutslig ikke vil mer. Er det ikke vanlig høflighet og si nei da til vedkommende????

Håper noen kan komme med noe fornuftig:-)

Jeg har meldt meg på. Det er kjempegøy. Har vært med før. Traff en type, full klaff, men ikke alltid det funker på sikt. Tror vi må ha samme utgangspunkt. Dvs at like barn leker best. ;)
Du velger selv.....om du vil ha fyllefest eller en berikende tur med masse frisk luft?! Jeg velger å ikke svare......kan jo hende jeg blir liggende på rommet hele helgen.......

Så er det bilistenes tur...hehe.
(For de som trodde jeg ikke hadde noe å komme med her, har tatt grundig feil..*ler*)

Hva er det som gjør at mannfolk (oki, sjåvinisme...men shoot me senere, davel) kjører driiiitdyre fallossymboler for å vise høystatus, og så har de ikke råd til en aldri så liten handsfree for å snakke i den fancy mobilen sin? ;-)
(Som er...if I might add...pålagt ved LOVEN å bruke)

Hva er det som gjør at dette (å kjøre uten handsfree) også gjelder majoriteten av yrkessjåfører...som kjører taxi, buss, lastebil og budbiler? Altså...disse VET vel i utgangspunktet at arbeidsplassen sin ER i et kjøretøy? Og det har sikkert en viss peiling på at de bruker telefonen i jobbtiden? ;-) Man kan jo spørre seg...om disse er unntatt loven?

Finnes knapt noe som skremmer meg mer...enn en fyr med sneipen i ei hånd, og mobilen i den andre...som kommer durende i en 50-tonn`er i trafikken. :-//// *gulp*

*Amourine - soon to be Frk.Cand.Trafikk*

Hei! Jeg skal ta meg en svingom på byen og lurte på om det var en søt sukkerdame som ville bli med ;)

(- Ville ikke si jeg trengte en selv)

Dere er vel alene dere som meg:-)

Sov godt og så sees vi på profilene;-)

Hva er verst gå lenge uten, sex eller søvn?

Tilfeldig sex, godt eller meningsløst?

Hvor mange dater går dere på før dere forstår om det er noe i luften eller ikke? Må fysisk tiltrekning være noe som oppstår umiddelbart eller kan den komme gradvis? Jeg har truffet en fantastisk hyggelig og sympatisk mann men er ikke tent på han, selv om jeg har møtt han 3 ganger. Er det sannsynlig at jeg kan bli interessert senere? Jeg er skikkelig irritert på meg selv over at jeg er "så vanskelig" og er temmelig frustrert. Jeg vil så gjerne gjøre det som er rett, men jeg kan vel ikke tvinge meg selv til å bli forelsket.?...

Hermed er det offisielt: Jeg har valgt bort alenemødrene. Til slutt veide hensynet til mine egne prioriteringer tyngst, selv om det sikkert var en og annen svært sympatisk dame som havnet på den digitale skraphaugen.

Nå har jeg til gjengjeld fått et annet problem: Et dyprødt blad oppe til venstre. Det dukker opp på hver eneste profil, like sikkert som Jens Petrus til jul (faktisk sikrere, for han kommer bare annethvert år.) Damer flest – kanskje menn også – kan åpenbart ikke tenke seg et liv uten et par tiår der man må stille klokka etter bleieskift-turnusen, barnehagenes åpningstider, foreldremøtene eller tenåringspodens nattelivs-vaner.

”Aldri barn? Aldri meg!” skriver en liten frøken med hissige hormoner og stø kurs mot ammetåken. Svart hjerte, over og ut. Slik kunne jeg ha fortsatt med (nesten) hele listen min.

Er jeg den eneste som ikke vil ofre meg for å oppdra et annet menneske? Den eneste som er ærlig nok til å innrømme at jeg ikke har ressurser, overskudd til å ta ansvar for dette? At jeg vil utrette noe i mitt eget liv, i stedet for å sikre etterveksten?

Jeg ønsker meg en kvinne som ser ting på samme måte som meg. Som faktisk ønsker å bruke livet sitt på ”voksenting.” Som setter pris på at jeg er voksen nok til å innrømme min utilstrekkelighet som forelder, og heller bruke min tilmålte tid på en bedre måte.

Men nei. Det er barn, barn, barn over hele fjøla. Nattevåk i spebarnstiden. Nattevåk i russetiden. Hopp og sprett og tjo og hei, og halve livet går sin vei.

Barn er et statussymbol. Barn er en del av Det Forskriftsmessige Livsprosjekt. Barnefamiliene er de som ”har klart det.” En 40 år gammel barnløs mann er like mislykket som en amerikaner uten bil, en indianer uten pil, en skihopper uten V-stil.

”Barnefamilienes situasjon” heter det når renta går opp. Man skulle tro barnefamilier var en rettsløs gruppe med sterkt behov for et ombud som kunne tale deres sak. I virkeligheten er de vårt samfunns kjæledegger.

Jeg vil ikke ha barn.

Og jeg gir opp snart.

Burde det ikke vært noe dagbok form/notatside til hver profil her? som er lesbare for alle?

enig /uenig?

Jeg er nettopp blitt aktivt medlem her og forsøker å finne omgangsformen.

Jeg er egentlig overrasket over hvor mange billedsskjønne jenter det er her ift. andre nettsteder. Er det her alle sammen har gjemt seg? ;)

Men på den annen side, er dette et nettsted hvor man logger seg på, sjekker mailen og minimerer for så å være passivt pålogget dagen lang for å komme opp på online-listen? Er dette stort sett bare et nettsted som bygger opp selvtilliten til blaserte medlemmer som sjelden tar seg bryderiet å svare på mail, stadig beruset på mail og komplimenter, evig søkende på noe enda bedre?

Så hvor skjer aktiviteten her? Jeg kan ikke se at forumene akkurat løpes ned, så aktiviteten synes å være begrenset. Jeg ser også at det ikke er noen dagbokfunksjon her, så de som er skriveglade har få muligheter for å vise noe av sitt indre. Her blir det mest det ytre i form av fotografier samt de ord man formulerer i profilen som man får å forholde seg til.

Så - hvor skjer det her? Skjer det noe her? Hvordan er omgangsformen?

Kommentarer?

Nå har jeg vært på sukker en stund, og sett flere fine profiler. Har sendt en del korte og hyggelig meldinger, men det skjer omtrent aldri at dere tar bryet med å svare. Hvorfor ikke det? Det er en knapp man enkelt kan trykke på hvis man ikke er interessert, men selv med den muligheten svarer man ikke.

Jeg har skrevet en ok profil, og lagt inn flere bilder og beskrivelser.

Mange skriver bilde=svar, er på garantert svar lista etc, men allikevel.....

Undrende sukker medlem

Jeg tilhører antagelig et mindretall av menn, for jeg har alltid ønsket meg barn og sett på min fremtidige rolle som far som likeverdig med hennes rolle som mor. Men selv om jeg kanskje tilhører et mindretall, er jeg neppe helt alene om å ha et slikt ønske om nært forhold til egne barn.

Spørsmålet er bare hvordan dette kan realiseres hvis hun har barn fra før. Da er jo barna åpenbart ikke mine, i hvert fall ikke biologisk, og jevnbyrdigheten jeg etterstreber blir langt vanskeligere å oppnå - om den overhodet er mulig.

Spørsmålet går derfor til alle dere kvinner som har barn fra før:

Er dere innstilt på at mannen etter hvert skal få et likeverdig foreldreforhold i den grad han stiller opp og involverer seg følelsesmessig med barna? Eller er det sånn at han skal få lov å stille opp og gi all den støtte han kan, mens dere beholder styringen og det spesielle foreldreforholdet for dere selv?

I utgangspunktet kunne man kanskje bedt meg holde meg til kvinner som ikke har barn. Men i min alder, i slutten av trettiårene, er det svært mange i "passende" alder som allerede har fått barn. Og hvis man først forelsker seg skal det noe til å droppe henne fordi hun har barn. Så hva er mine utsikter hvis jeg skulle være så "uheldig" å forelske meg i en kvinne med barn?

Jeg går her for meg selv å lurer på en ting (av mange)

Ville en mann svare på en profil, hvor det sto at han kunne flytte inn omgående, for så å bli kjent etterhvert mens har bor der?
Kjemien må stemme i utgangpunktet.

Ville en dame/kvinne svare på samme annonsetype, men da med en kvinne/dame?

Dette er bare en tanke på hvor stor sjanse man er villig til å ta. Den som da flytter inn, må ta del i alt det økonomiske, untatt eventuelt banklån.

Hvor ble du av profilen "utenmeg"? Skulle akkurat skrive til deg, og så forsvant du (og før det hadde du til og med gitt meg hjerte...!)

Første ordet du tenker på når jeg sier *sukker*?

(1 ord!!)

http://www.youtube.com/watch?v=fHPSGcoSLf4

Hvor er alle dem menn som må bruke Viagra eller dem som er impotente?

Mulig jeg får mye pepper fra noen her inne, men det får stå til :)

Hvorfor jeg spør? Jo, grunnen er, at jeg kunne tenkt meg å treffe en slik mann, fordi jeg nå er lei av alle dem fustrerte menn som tydelivis har det meste inntakt, og som da er ute etter en-natt opplegg. Det er jeg overhode ikke interesert i og det gir jeg utrykk for, føre vi møtes.
Er en dame ikke "heit" nok blir hun vraka. Det er vel slik nå at jeg får til svar "Det kommer mye an på meg selv"
Men hvordan i alle dager skal en dame/kvinne oppføre seg da?

Hei hei!
Som de fleste andre gutter/menn her inne så er jeg jo inne på en del profiler. Tar meg selv i å først gå inn på album for å se på bilder, for så lese/sjekke profilen hvis jeg finner det interessant. Rett som det er ser jeg jenter som faktisk ikke skriver noe som helst i profilen sin, fyller kun ut alder og hvor de er fra.
Det jeg lurer på da er hvor viktig er innholdet (teksten) i profiler for dere jenter? Jeg har ikke en spesielt utfyllende profil selv må jeg bare innrømme, så da lurer jeg på hvordan dere jenter går frem når dere er inne på en profl...
Og hvor viktig er det faktisk at det står en bra tekst der inne?

Takknemlig for maaaange svar:)

Jeg har nå vært singel et par år (egentlig mer men siden siste "flørt" som ikke ble noe mer). Saken er at jeg sjelden forelsker meg eller finner noen jeg kunne tenke meg. Vet helt klart at problemet ligger hos meg, dels pga. rollemodeller som ikke hadde verdens beste forhold samt et langt, konfliktfullt forhold bak meg som varte i 7 år. Min egen adferd og følelser tar jeg ansvar for selv uansett hva jeg har opplevd utenifra. Nå har jeg bestemt meg for å satse og prøve igjen, dvs begynne på scratch med blanke ark og lage min egen "historie" uten spøkelser fra fortiden.
MEN... Jeg var i dåp i dag. Møtte broren til dåpsbarnet for første gang. Broren og dama er venner av meg. Han er nygift og skal snart ha barn. Så tenker jeg; En sånn mann, en sånn kan jeg like!
Det ligger absolutt ikke noe i at jeg ville what so ever lagt an på en gift mann, men i tankene mine så likte jeg fyren, personligheten. Og da tenker jeg...liker jeg han fordi han er opptatt, utilgjengelig så jeg kan beskytte meg mot kjærligheten? Så jeg kan ta på beskyttelses forkledningen min og søke dekning for de som faktisk er tilgjengelige?

Hmm, det er ikke så lett å være barn av 70/80-talls generasjonen.... En generasjon som ofte var generelt frustrerte over endringer i kjønnsrollene, det ga sine utslag og var sikkert vanskelig nok for dem. Vi i dag (etterkommerne) lever tross alt i et informasjonssamfunn, hvor vi kommuniserer fritt med venner og har all info innen rekkevidde. Alikevel så strever mange med å fylle sine liv....Vi er individualister på godt og ondt. Mange streber etter å finne en partner som også er villig til å bli elsket, en som elsker seg selv og kan ta i mot.
Vi er på rett vei og jeg velger å tro at utviklingen er av det bedre. Fin fasade forholdene er raknet, sannheten skal frem i lyset. Kjærligheten skal være genuin, dyp og betingelsesløs. Jeg gleder meg til å knekke min kode. En dag så velger jeg friheten til å oppleve kjærligheten igjen :-).

Det vil si, her jeg bor er det laaangt imellom de som har kunstinteresse. Ihverfall ifølge hvor mange som angir det som interesse her på Sukker.

Da skal jeg komme med fakta : jeg bor i Trondheim, jeg er mann og jeg er 34 år. Og det har slått meg, etter utallige galleri- og museumsbesøk.... hvor mange (få) damer under 50 år i denne byen har interesse for kunst egentlig.... det er laaangt mellom de på vernissager og omvisninger. Og jeg har før bodd 6 år i Oslo og hadde større glede av utstillingsbesøk (og mingling med folk der).

For statistikkens skyld tok jeg et søk:
jeg anga at jeg søkte damer som har
-kunst som interesse,
-(alder 16-99), og
-innlogget siste måned.

I Trondheim: 12 treff med matchtall over 85
I Bergen: 22 treff med matchtall over 85
I Oslo: over 800 treff (!) med matchtall over 85
Her er det fritt fram for mange tolkninger:

(Jeg trodde Bergen var en særdeles kulturell by, og det er det kanskje, men de damene som er kunstinteresserte i Bergen har partner/er av andre grunner ikke på Sukker.)

Tolkning 1 (hvis man kombinerer tallene fra Sukker og uttalelser fra bekjente av meg): Kunstinteresserte damer mellom 25 og 40 år finnes det masse av i Trondheim, men du finner de ikke på Sukker, (eller på omvisning på søndager kl 13, for da ligger de hjemme fyllesyke etter å ha vært på byen og deltatt i sjekkelivet).

Tolkning 2 : Kunstlivet i Bergen og Trondheim er så lite, at både kunstnere og kunstinteresserte trives mye bedre i Oslo, og bor altså der/flytter dit. Derav tallet som tilsier over 800 treff på kunstinteresserte damer i Oslo.

Vel, dette er helst sikkert totalt uvitenskapelige tolkninger og synsing fra min side, men bare kom med alle innspill!

(selv om kultur har vært noe adelen har drevet med i Norge i tidligere tider, så trenger det ikke være slik i framtiden.... måtte Frp aldri få makt over kulturen i Norge).

Hvordan har det seg at de jentene som jeg har "gjensidige" hjerter på ikke svarer?

Er dette en kode jeg ikke forstår?

Hjelp!