Sukkerforum

Det er tydelig at det er damene – ikke minst de mest bortskjemte og kravstore av dem – som setter betingelsene her.

Jeg er tidligere blitt skjelt ut fordi jeg har gjort det tindrende klart at uintelligente, fjasete, utseendefikserte og generelt overflatiske damer er tvers igjennom motbydelige, og at de går rett i den virtuelle søplekassen min.

Samtidig er det ingen som reagerer når selvgode små jentunger luser ned forumet med ytringer av typen ”nesten ingen av guttene her er pene nok for meg”. En liten frøken med nesen pekende mot polstjernen vræler at hun naturligvis ikke svarer de som hun ikke finner ”FYSISK TILTREKKENDE.” Ja, det er selvsagt det alt handler om! Alle tenker jo som små fjortis-jentunger som har veggen full av popstjerneplakater og skånselløst mobber og fryser ut de stygge guttene i klassen?

For de som må ha det inn med teskje (og dem går det tolv tusen av på dusinet her inne): Jeg får høre at jeg er overlegen, mangler ”sosial intelligens” (imponerende at noen på Sukker har et slikt ordforråd) o.s.v. fordi jeg velger bort damer p.g.a. DERES EGNE HOLDNINGER OG VERDIER, SOM DE HAR VALGT SELV OG ER ANSVARLIGE FOR.

Samtidig er det helt legitimt at damene her nærmest skryter av at de velger bort menn utelukkende på grunn av utseendet – som man som kjent ikke kan så mye for.

Å sende meldinger til damer der man tydelig viser at man er opptatt av utseendet deres er fy-fy. De samme damene som ikke vil ha komplimenter for utseendet sitt, vræler om at det er for mange billedløse profiler.

Altså: Damer har rett til å være utseendefikserte og velge bort de som ikke er ”fysisk tiltrekkende.” Menn derimot skal vær så god lese profilteksten og ikke mene noe om verken ansikt eller utringning.

Det er så man får lyst til å rope på Mads Larsen.

Til de som måtte lure: Jeg har sendt en – 1 – melding til en som ikke kontaktet meg først. Og jeg tror neppe det blir fler.

Derimot vil jeg nok måtte dele ut langt flere svarte hjerter enn de 750 det har blitt hittil.

Nettet er kommet for å bli, og ja, det er verdt et forsøk, og det er spennende.

Her er likevel noen spørsmål vi bør stille oss før vi setter i gang:

Hvem er DU i "ditt nye liv"? Hva leter du etter? Er du virkelig klar for en ny partner? Hva vil du med en ny partner?

Dette er spørsmål det er viktig å ha tenkt i gjennom i en ny livssituasjon. Bruk tid på å finne ut av livet ditt. Det er ikke en partner som skal gjøre ditt liv fantastisk.
På nettet vil vi treffe alle slags mennesker. De fleste har fylt ut standardskjemaer, krysset av for hva de foretrekker, og sagt litt om seg selv, eller absolutt ingenting!!

Det er på mange måter en lek, noen ganger med ild, fordi ansikt til ansikt med et menneske, vil vi sannsynligvis reagere uavhengig av disse preferansene, og det som ble skrevet.

Vi vil også treffe på flotte personer, og det er mange av dem, også på nett. Det er lett å bli revet med, forelske seg, bli "opphengt" i en spesiell, og så kan det bli vondt når den andre ikke henger med i like stor grad.

Gå videre, bruk erfaringen aktivt til noe nyttig. Alt som skjer kan brukes positivt for å komme videre. Noen av dem vi møter på nett har flørten på nettet som sin "hobby", de kommer ikke videre, og vil det kanskje ikke heller.

Det er trygt å være på nett, og kunne si og vise at de flørter, leter, og oppnår en viss grad av tilfredsstillelse. Redselen for å endre noe i livet blir for stor, og så blir de der. Vi må nok være forberedt på å lete litt og kysse noen frosker før vi finner prinsen.

Så, jeg ønsker oss alle lykke til!

Denne rørte mitt hjerte. Klipp og lim fra en mail jeg fikk for en stund siden. Essensen tar jeg med meg videre.

ADog's Purpose(from a 6-year-old).

Being a veterinarian, I had been called to examine a ten-year-old Irish Wolf hound named Belker. The dog's owners, Ron, his wife Lisa, and their little boy Shane, were all very attached to Belker, and they were hoping for a miracle.

I examined Belker and found he was dying of cancer. I told the family we couldn't do anything for Belker, and offered to perform the euthanasia procedure for the old dog in their home.

As we made arrangements, Ron and Lisa told me they thought it would be good for six-year-oldShane to observe the procedure. They felt as though Shane might learn something from the experience.

The next day, I felt the familiar catch in my throat as Belker's family surrounded him. Shaneseemed so calm, petting the old dog for the last time, that I wondered if he understood what was going on. Within a few minutes, Belker slipped peacefully away.

The little boy seemed to accept Belker's transition without any difficulty or confusion. We sat together for a while after Belker's Death, wondering aloud about the sad fact that animal lives are shorter than human lives. Shane, who had been listening quietly, piped up, 'I know why.'

Startled, we all turned to him. What came out of his mouth next stunned me. I'd never heard a more comforting explanation.

He said, 'People are born so that they can learn how to live a good Life -- like loving everybodyall the time and being nice, right?' The Six-year-old continued, 'Well, dogs already know how to do that, so they don't have to stay as long.'

Live simply.

Love generously.

Care deeply.

Speak kindly.

Remember, if a dog was the teacher you would learn things like:

When loved ones come home, always run to greet them.

Never pass up the opportunity to go for a joyride.

Allow the experience of fresh air and the wind in your face to be pure Ecstasy.

Take naps.

Stretch before rising.

Run, romp, and play daily.

Thrive on attention and let people touch you.

Avoid biting when a simple growl will do.

On warm days, stop to lie on your back on the grass.

On hot days, drink lots of water and lie under a shady tree.

When you're happy, dance around and wag your entire body.

Delight in the simple joy of a long walk.

Be loyal.

Never pretend to be something you're not.

If what you want lies burie