Nu når kveldene er lange og nettene er milde, elsker jeg å være på, og sove på verandaen. Selv om byens maskineri begynner å starte opp i 5 tida, og bruset fra trafikk og industri tiltar sånn at trykket er godt igang i 7-8 tida, er de timene før dét behagelige.
Selv om den friske luften ikke er verdens aller friskeste, spesielt ikke når morgenrushet brer sine blå tåker utover byen, er tilgangen på frisk luft om natta bedre enn inne i huset. Føler meg mye friskere når jeg våkner i 5-6-7 tida.
Ved hjelp av hærens overskuddsmateriale har jeg montert etslags teltopplegg, men det dekker ikke hele verandaen, så i morges var den ene dyna nokså fuktig der regnet hadde kommet til. Var bare å labbe inn i huset og henge den til tørk.
Men jeg foretrekker egentlig vekslingen mellom sol og regn, så det passer meg fint. Og det er ingenting som slår regndråpene som trommer på teltduk, svært beroligende, og så får man litt følelsen av elementene. Den lille stormen som var her om dagen var forfriskende, da var det rrivelig å være under teltet på balkongen, mens vinden rev og slet i det. men det hadde jeg sikret med tau på kryss og tvers, så det gikk fint.
Jeg har også soverom, men bruker det svært lite, for jeg synes det er godt å ha plenty plass rundt seg når man sover, så jeg foretrekker å sove på flatseng mellom maleriene mine. Men best av alt, under åpen himmel... Skikkelig stort soverom sånn.