Sukkerforum

Jeg skrev et innlegg til en tråd som ble slettet ganske kjapt her, så jeg starter like godt en egen tråd:-)

Til tider så får jeg inntrykk av at nesten annenhver tråd her inne handler om at folk er skuffet, eller at noen har for høye og urealistiske krav, og i langt de fleste tilfeller så er TS for disse trådene en mann.

Jeg tror ikke dette handler om kjønn i det hele tatt, men om personlighet. Hadde det blitt gjort en nøytral undersøkelse så ville mest sansynlig resultatet blitt at både menn og kvinner er like "vanskelige" å ha med å gjøre bår det gjelder hva vi ser etter i en fremtidig partener. På enkelte av de felten er vel kanskje menn tilogmed enda verre enn kvinner.

Kanskje grunnen til at det her inne på sukker kan virke som om det "bare" er kvinnene som er kravstore, er at vi menn muligens er litt flinkere til å syte over det? Mulig at kvinner er flinkere til å innse at han ikke er interesert / interesang (skrev jeg det riktig nå? eller havner jeg i trøbbel?) og så gå videre med livet sitt.

Vi har alle forskjellige ønsker og krav til en partner, og jeg tror enkelte her inne blir litt såret når de ser en eller ei som de synes er nydelig, og så når de leser profilen innser de at de ikke har sjans til å møte de ønskene og kravene som den personen har til en fremtidig partner. Da er det bare å gå videre da. Man gjør seg hvertfall ikke mer attraktiv for den det er snakk om hvis man klager over de kraven h*n stiller.
Da fremstår man bare som bitter! (så fikk vi det inn i denne tråden også;-p)

(Egentlig et apropos til en annen tråd om håpløst kravstore jenter - og gutter)

Altså. Før i tiden, da våre foreldre og besteforeldre levde og elskert og formerte seg... Tviler sterkt på at de opererte med en endeløs smørbrødliste som det skulle krysses av på. Og iallefall ikke FØR de møttes! Det må vel kanskje ha vært litt sånn: Jobb: ok, Inntekt: grei nok, Kjemi: check. Kan leve sammen, elsker hverandre, har økonomi til å holde liv i barna og beholde huset = det som trengs. Også levde de, og mange av dem levde gode liv også! Gode liv - sammen. Alenetilværelsen var vel nærmest unaturlig inntil for ikke så veeeldig mange tiår siden.

Vi er jo her, vi er avlet av den generasjonen. Hva er det egentlig som skjer?? Hvorfor lever så mange alene? Er kravene for astronomiske? Hvorfor er det ikke naturlig å jenke seg lenger? Blir vi født med større egoer enn før??

Nå er jeg ganske fersk her, og av den skeptiske sorten... Men jeg synes dette er god underholdning, og det er moro å "snakke" med folk. Jeg nøler med å treffe noen - men det er vel fordi jeg synes det blir kunstig og litt unaturlig å begynne i den gale enden; det skal jo begynne med kjemien lissom. Det sies at underbevisstheten bare bruker få sekunder å å gjøre seg opp en mening om et annet menneske, og hvorvidt det mennesket er tiltrekkende og interessant. De mennene som har vært mine har jeg uten unntak truffet ute - og hatt kjemi med fra første sekund. Har jeg bare vært heldig?

Men igjen - jeg er jo her, og det er det en grunn til. Hadde vært stilig å være to igjen!
Så - fint om noen kan dra noen historier, overbevise meg om at dette rare møterommet her funker... Fjerne litt skepsis - sånne ting :)

Uansett har jeg sansen for dette diskusjonsforumet! Mye herlig vissvass ;)

Er det sånn at absolutt alle jenter ser seg om etter en tynn liten flis av en mann eller en mann såkalt veltrent mann i disse dager?

Er det overhodet ikke lov å være litt kraftig lengre? Jeg har jo brukt mange år på å bygge denne kroppen....

Greia er at jeg går under kategorien kraftig, småtjukk, smålubben eller hva man nå kaller det. Jeg kaller det mann!
Jeg trener fire-fem ganger i uka, er faktisk godt trent, men har gener som gjør at jeg aldri kan bli en tynning.

Jeg er ikke akkurat tilbake holden med å vise dette i profilen min, hverken i bilder eller der man legger inn for kropps bygning. Selvom jeg har gjort dette også med bilder av særs ny dato, har jeg nå opplevd tre ganger å bli dumpa på grunn av dette.

Snakker med noen her, det blir litt chating før utveksling av mobilnr før vi snakker og avtaler et møte fordi begge virker int i å se om det kan være noe.. Alt bra. God tone og alt ser bra ut.
Går ut, møter jenta og opplever kald skulder tidlig. Holder ut litt, drar hver for oss, også plutselig får jeg en melding eller mail ala "Takk for treffen, men du var nok litt for stor for meg".

Da skjønner jeg ikke alltid veldig mye. Her har jeg lagt ut bilder i hel profil, krysset for at jeg ikke er en tynn flise mann også blir jenta tydeligvis overraska når dem møter meg.

Andre som har opplevd det samme? Har som sagt skjedd meg tre ganger nå, og blir litt oppgitt.

Jeg har lite problemer med å forstå om det er kjemi eller at jeg ikke er tiltrekkende for den personen, men går det for alle jenter kun på hvordan kroppen min er? Og, er det vanlig å være så rett fram om det? Jeg ble overrasket førstegang for å si det sånn.