Sukkerforum

Jeg er 40 år. Nå vurderer jeg seriøst å kontakte en dame jeg kjenner som er halvparten så gammel som meg, for å prøve å sjekke henne opp. Rett og slett.

Og nå sitter hele sukkergjengen her og tror at jeg er en gammel, patetisk gris. Sannheten er at denne damen er hyggelig og snill, hun setter pris på meg, er imponert over noe av det jeg kan og gjør, har sagt jeg er søt (vet ikke hvor mye jeg skal legge i det) og vi har noe av de samme interessene.

På Sukker "møter" jeg damer som teoretisk burde passe mye bedre sammen med meg (alder etc.) Men når jeg "møter" dem, møter jeg også en vegg av krav om at jeg må like/ønske/gjøre ditt og datt. Skriver jeg til dem, får jeg et kaldt svar, eller ikke noe svar i det hele tatt. De venter vel på at noen som er penere eller bedre skal dukke opp. Etterpå kommer de her på forumet og vræler om alle de stygge og dumme mennene som våger å skrive til dem, selv om de (mennene altså) burde vite at de ikke har en sjangs.

Disse sukkerdamene er faktisk ganske ufyselige med selvgodheten sin. Det ser ut som om arrogansen vokser proporsjonalt med antall brev de får. At de selv er ganske bortskjemte med mannlig oppmerksomhet, og at det er ganske frekt og arrogant å ta den oppmerksomheten for gitt, nei det faller dem ikke inn.

Jeg vet at hun jeg kjenner i virkelighetens verden (den unge damen over) faktisk respekterer meg. Hva hun enn gjør, kommer hun ikke til å møte meg med et skred av vrælende krav om ditt og datt. Hun ser meg som den jeg er, ikke som en rekke kryss på en sjekkliste.

Og poenget: Er det en egen type kalde, kravstore mennesker som søker seg til steder som dette. Folk som egentlig bare ønsker å bruse med fjøra og onanere egoet sitt med masse respons som de ikke behøver å svare på. Eller er det nettet som gjør at folk blir slik?

Jeg vet ikke. Men jeg vet hvem eller hva jeg ville satset på.

En fugl i hånden og så videre.

Mottatt |på mail:

”Blir så jævla forbanna av å lese alt det negative pisset du skriver på forumet. Vi som er litt positive av oss blir DRITSURE når vi leser sånt tull som du legger ut. Nei, ærlig talt! Først er det de vanlige dusteguttene her. De som ikke sender melding, fordi de er så føkkings dumme at de ikke skjønner at jeg er den rette for dem. Også alle superdustene, de som sender melding selv om de burde skjønne at jeg er alt for god for dem. Og så en megadust som deg, som føkker opp hele dritten.

Her om dagen for eksempel hadde jeg gått og ergret meg i en uke over noe dusterier som du hadde skrevet. Til slutt ble jeg så forbanna at jeg gikk rett ut på kjøkkenet og knuste en haug med tallerkener. Den bedritne hybelverten ville kaste meg ut og greier.

Skjønner du ikke at det fins POSITIVE folk her som vil ha noe ut av dette forpulte nettstedet. Gjør oss alle en tjeneste. Logg av en gang for alle, gå ut en mørk høstkveld, legg deg ned på motorveien og trekk et svart teppe over deg.

For vi trenger ikke mer negativitet, dette forumet er bedritent nok fra før.

Nei, føkk Sukker. Og ikke minst føkk DEG.

:((((((((((((((((((((((((((((((((”

Skulle gjerne skrevet og gratulert damen med fremragende selvinnsikt, evnt. kløktig bruk av ironi som virkemiddel, men hun hadde spandert et svart hjerte på meg i samme slengen, så det gikk ikke. Så jeg får nøye meg med et ROFL her.

Jeg har bare vært med 3 menn i mitt liv, og to av de kan vel nesten ikke telles med da de var som svært ung. I hele mitt voksne liv har jeg kun vært med en og vi skilte oss for et par år siden. Etter 2 barn er ikke kroppen slik den en gang var, noe jeg ikke forventer og som heller ikke har plaget meg veldig....til nå. Eksmannen var tross alt med under hele utviklingen og visste hvordan jeg har sett ut tidligere.

Jeg ser på mange av profilene at gutta skriver at man må være i form, ta vare på seg selv og se bra ut. Hva betyr egentlig det?
Jeg ser helt vanlig ut vil jeg tro, når jeg er i fellesgarderober ser jeg at jeg ser ut som mange av de andre mødrene. Jeg ser også at jeg ikke ser ut som mange av de andre jentene..

Jeg er velstelt, sminker meg daglig, har pene klær, vokser der det vokses bør ;-)
Men når det kommer til kroppen har jeg blitt kjempeusikker på meg selv og gruer meg til å skulle vise den til noen. Med klær over ser jeg slank og fin ut, men pupper og rompe har flyttet fra Lillehammer til Hamar, cellulittene er ankommet og magen er full av strekkmerker(bleknede riktignok). Den ser greit flat ut når jeg står, men om jeg står på alle fire henger den ned som et dauskinn (her er det desverre ingen overdrivelse, barna var veldig store og huden er strukket og ødelagt). Når jeg ser meg i speilet føler jeg meg mer som 45 enn 25 :-(

Hva tenker gutta om sånt? Forventer dere at damene er flotte eller skjønner dere at sjansene for dette er der når dere møter noen med barn? Klarer dere å tenne på sånt når man daglig bombarderes av Megan Fox bilder på nett? Kan gutter på mi alder leve med sånt?
Jeg er så livende redd for å se skuffelse eller avsky i ansiktet på en mann når han får se meg naken for første gang! Jeg er en veldig lyset på, se hverandre og seksuelt leken person, men nå frister mørket med dyna over mer. Er redd jeg bare kommer til å tenke på hvilke stillinger ting henger mest uflatterende på...

Til jentene: hva har dere følt rundt dette, hvilke opplevelser har dere hatt?

Vil bare si farvel til alle og alt på denne nettsiden kalt Sukker.

Jeg kom hit for å møte en jente jeg kunne bli kjent med og kanskje bli kjæreste med. Håpet var å få noen dates og møte denne jenta, eller bare få litt erfaring på dating. (Har vært på to dates i mitt liv).

Abonnementet mitt går ut nå,, og jeg føler jeg har brukt nok penger på ingenting. Når jeg ikke en gang klarer å få en eneste date, eller holde samtalen igang med noen (med unntak av ei koselig jente jeg snakker med på msn som venn) så blir det håpløst.

Jeg har tatt imot mye konstrultiv kritikk på min profil og har forsøkt mye for å forbedre den og øke interessen. Det eneste som hadde noen effekt var et bilde av meg der jeg ikke ser ut som meg selv, noe som resluterte i stor økning i antall besøkende.

Jeg har forsøkt å føre en dialog med mennesker jeg kontakter og vise respekt samtidig som jeg har humor, men jeg ser jeg mangler nødvnedig erfaring for å skjønne spillereglene.

Jeg hadde lyst å prøve internettdating, men jeg står nå her 10 måneder etterpå og vet fortsatt ikke hva internettdating er, annet enn at det finnes nettsider og forumer man kan benytte seg av.

Kanskje har jeg bedre hell der ute, selv om jeg kom hit fordi det ikke var slik.

Det er mange ting man kan gå glipp av i livet og jeg har erfart at mye er verdt å ta vare på.

Det er mange ting jeg ikke har erfart ennå , men jeg tror det eneste jeg hadde virkelig angret på er å ikke få oppleve hva kjærlighet mellom to mennesker er. Derfor lever håpet om å møte noen ennå.

Jeg vil bare si til dere som opplever slike ting ofte, og ser det på som kanskje en triviell ting. Ta godt vare på de menneskene dere treffer.

Husk at dere er heldige, og ikke kast bort det dere har. Det er noen av oss som bare kan forestille oss hvordan det er, og av og til føler jeg meg litt snytt når jeg ser så mange mennesker kaste bort det de har.

Vær glad for at du har noen. Ikke ta det for gitt, og gi av hele deg selv.

Takk for meg

Kent Olaf Steinhaug

Ok, jeg har møtt ei jente. Ikke gjennom Sukker, men like fullt.

Hun er rett og slett nydelig og jeg har tryna som jeg aldri har tryna før. Møttes i forbindelse med et arrangement og vi hang sammen hele dagen, kvelden og til tidlig morgen. Prata om alt og alle og hadde en kjempetone. Vi snakka om ting jeg aldri ville snakket med en "ukjent" om, og av og til virket det litt som hun "testet" meg på enkelte temaer, siden hun har litt "bagasje" med seg i form av to barn. Hun er også noen år eldre enn meg.
Snakka med venninna hennes noen dager etterpå (felles bekjent) og hun sa "du og XX fikk ganske god tone, eller hva?". Her snakker vi en av XX sine beste venner. Hun hadde vel aldri sagt noe sånt om hun og XX ikke hadde snakket litt sammen, eller er jeg på viddene her?

Vi møttes på en lørdag, og traff hverandre så litt dagen etter og sendte noen meldinger søndag kveld. Det skjedde aldri noe denne helgen, ikke klining, ikke i seng sammen.

Onsdagen etter mannet jeg meg opp og ringte hun, og da ble vi sittende og prate i halvannen time, igjen med en helt fantastisk tone. Skjebnen ville ha det til at hun nå har vært i utlandet en uke, så kontakten har vært så som så. Vet hun kom hjem i kveld, og har tenkt å ta kontakt igjen over helgen.

Poenget er at jeg har så lyst å si hva jeg føler for henne, at jeg har tryna helt og bare MÅ treffe hun igjen så snart som mulig. Hun bor også ganske langt unna meg. Det er jo en og ikke et problem, tenker jeg, men en utfordring. Samme som med barna hennes.

Men, nå begynner det å bli en syv-åtte år siden jeg var skikkelig forelska, så jeg er utrolig usikker på hvordan jeg skal te meg framover. Skal jeg være åpen om følelsene mine hele veien, eller skal jeg holde litt igjen og se hva som skjer?

Har vondt i magen, på en god måte, hver gang jeg tankene flyr til denne skjønnheten. Og, de flyr ganske ofte:)
Samtidig blir jeg litt usikker siden det er jeg som har tatt kontakt de tre siste gangene. Er det liksom sånn at jeg som mann må ta kontakt hver gang? Gir hun signaler om at hun ikke er så interessert som hun har gitt inntrykk av, eller hva er greia?

Håper noen har ett og annet innspill til meg i alle fall, om ikke annet for å bli litt beroliget :)

På forhånd takk!