Avvisning er nok ikke det mest populære temaet for mange. Det smaker av å "feile". Men trolig må selv mange fantastiske, attraktive, intelligente menn og kvinner av og til også kjenne på denne følelsen. Den er gjerne en gjest som besøker de fleste av oss, om enn den sikkert er langt flittigere innom enkelte enn andre. Jeg tror derfor det er et tema som er verdt å snakke om, slik at man kan håndtere det bedre når det skjer.
Det er det færreste som takler gjentatte avvisninger godt. Nøyaktig hvor grensen går, kan variere. Noen føler kanskje det stikket av ubehag allerede ved første "Nei, jeg tror ikke det". Andre må kanskje få noen dusin avslag, før det virkelig begynner å merkes. Men for de fleste av oss i alle fall, så er det vondt å oppleve at man ikke strekker til, spesielt hvis man veldig gjerne ville strekke til. (Noen merker kanskje ikke stort av ubehag, hverken den første eller hundrede gangen. Men denne tråden er nok ikke tiltenkt dem. ;))
Samtidig er den vonde følelsen ikke noe som gir en rett til å gjøre hva en vil. Jeg har ikke vært på dette forumet lenge, men ser at en av de mest populære tråd-temaene er : "Jeg har ikke oppnådd mine mål om å få kontakt, og det er deres feil". Ingen har krav på å få kontakt med andre, like lite som de selv er pliktig til å tilby sin oppmerksomhet til andre. Hva de trådene kanskje taler for, er at det kan være vanskelig å håndtere denne følelsen på en god måte.
Hvordan er det du håndterer det, når du opplever at den du er, ikke er god nok for en eller flere du gjerne ville være god nok for? Og er det noen erfaringer du har lyst til å dele?
Avvisning kan forøvrig være så mangt. Det trenger langtifra bare være noe som skjer i jakten på romantikk. Det kan like gjerne oppstå hvis man forsøker å få en venn, eller forsøker å tilegne seg en gitt rolle i et sosialt miljø. Avvisning av sånt kan gjøre minst like vondt. Hva gjør du når andre ikke er villig til å godta at du er den du forsøker å selge deg inn som? Og hvilke råd ville du gitt andre?