Av og til..

..er det vanskelig å huske at man faktisk er et ganske ok menneske og beholde troen på at man en dag vil finne en person som vil elske deg med like stor glød som du elsker h*n.

Jeg trodde jeg var en god menneskekjenner og i stand til å ta fornuftige valg, men de siste månedene som single har vist meg noe helt annet.

Hva gjør dere når dere har lyst til å gi opp? På en måte så er jeg redd for å date videre, for jeg har ikke lyst til å ende opp som en kynisk person som ikke stoler på menn og er livredd for å få følelser for noen.

Jeg liker meg selv slik jeg er nå; varm, kjærlig, tillitsfull. Hvor mange skuffelser tåler jeg før de sidene ved meg blir ødelagt?

Jeg må lære meg å bli mer forsiktig. Ikke gi mitt alt før vedkommende har bevist på diverse måter at han er verd mitt alt. På den andre siden så liker jeg den siden av meg, men jeg må gjøre noe for å beskytte meg selv.

Det er trist å se seg selv hardne.

Hva mener du med å gi ditt alt @ts ? Ettersom du nevner de siste måneder, så tenker jeg at vi snakker om i "bli kjent fasen"

Når jeg har lyst å gi opp (noe jeg vil hver gang det går skeis), så tar et smellen, tygger litt på den og lar det gå 1 uke eller det som måtte trenges. I mellomtiden og i etterkant jabber et bare her på forumet (uten mål, men forhåpentligvis en mening eller ti). Det e også viktig å komme på andre tanker. Sosialisere seg mer, gå turer, gå på kino eller finne en hobby. Så e plutselig vinteren over, det blir lysere, varmere og solen titter frem (en gang i blant). Så plutselig e lysten der igjen.
Eg e nok litt påvirket av tidligere erfaringer, ikkje nødvendigvis rar, men var. Jeg har alltid en buffer hvis noe skulle gå galt, og eg e nok roligere og mindre skøyter de første månedene. Det viktigste e at eg i det minste klarer å vise de gode sidene og fortsatt beholde mine moral og mine verdier (sjøl om de ikkje alltid skulle være så fornuftige).
Uansett så håper eg, og tror eg, at hvis noen virkelig bryr seg og vil ha meg, så lar de meg modne. De gir meg tid og e tålmodig på de områder kor eg kanskje e rimelig treig (ta initativ, tøyse og reise rundt og utforske verden).
Kanskje eg må vente til eg blir 50, siden jo eldre mam blir, desto mer jordnær blir man (tror eg).
Uansett, ikkje la andre bryte deg ned (sjøl om det ikkje nødvendigvis e deres hensikt), men ta smellen og prøv igjen. 😊 God fredag! Ukens beste dag!!!

Ser det kom en del stavefeil her.. men se vekk i fra dem, eller kverulere. 😎

Jaddah...

🔹🔸

@Ts
Godt innlegg! Takk for at du deler.

Til det du spør om hva vi gjør når vi har lyst til å gi opp vil jeg si litt om hva jeg har erfart og tenkt.

Såkalte streite damer har liten sans for sånne som meg. Jeg kan godt være venner med de, men forhold er uaktuelt for dem. Jeg er for rufsete i deres øyne. De kan like meg og synes at jeg er en spennende fyr og sånn, slik mine venninner gjør, men jeg er for annerledes til at de ønsker forhold.

Jeg passer sammen med damer som selv er rufsete, eller streite damer som liker at jeg er rufsete. Min eks er et eksempel på det siste. Hun likte meg selv om hun er streit.

Da vi var sammen sa hun ofte at jeg forløste noe inni henne på en måte som hun aldri hadde opplevd før. Første gangen jeg tok henne med til klubber på Grünerløkka sa hun: "Jeg kan merke frihet her." Jeg tok henne blant annet med til litteraturkveld på Blå. Hun likte det veldig godt. Engang vi var der sa hun: "Nå skjønner jeg hvorfor du kler deg som du gjør, er ubarbert og har halvlangt hår."

Men hun var unntak. Da vi ble sammen hadde hun jobbet mange år som headhunter. Hun har en uvanlig psykologisk teft og kan lese mennesker som en åpen bok. Det var mye av forutsetningen for at hun ville bli sammen med meg.

Fordi jeg skjønner at streite damer vil avvise meg unngår jeg de. Da slipper jeg å oppleve at jeg stadig blir dumpet og de kjipe følelsene det gir. De damene jeg har prøvd meg på opp gjennom årene hadde mye den samme stilen og væremåten som jeg. Noen ganger lyktes jeg. Andre ganger ikke.

Nå er jeg singel og ser etter en dame. Mens jeg gjør det har jeg hele tiden i bakhodet hva slags type dame jeg bør se etter.

Jaddah..

🔹🔸

Ts: Gode råd fra Rosa.👍

For å være liitt seriøs i den fysiske forstand. Å se seg selv hardne er slett ikke trist som mann.

(man må selvsagt være konstruert/vedlikeholdt slik at man kan se dit)

Jaddah..

🔹🔸

Gode råd Margit, særlig i et kvinneperspektiv. Er jo bare å følge med i tråder her så ser en et utsnitt av raringutvalget av menn. Psykeforklarere, rævediltere og mere til.

Vi menn aner ikke hvor heldige vi er som kan se bort fra den problemstillingen. Empiri 👌

🔹🔸

Ts: kjenner meg godt igjen i det du skriver. Beskrivelsen din av deg selv, passer godt på meg også. Men opplevde i fjor sommer og høst en del skuffelser (selvsagt ikke bare det). Når dette begynte å gå inn på meg og jeg kjente på følelsen av håpløshet, bestemte jeg meg for å ta en pause for å skåne meg selv. Har nå hatt en datingpause på et halvt år. Føler meg igjen klar for å møte våren og begynne og date igjen. Men nå er jeg mer tilbakeholdende og forsiktig og kanskje raskere til å luke ut de menn som ikke er noe å samle på. Fortsett å være den du er og ikke gi opp 😊

@Paulaner: Takk for godt innlegg, og ja, jeg er helt enig med deg, men det er jo det jeg er redd for; at jeg skal bli så redd til slutt at jeg ikke lener tør å satse. Jeg møter så mange menn på min vei som har blitt livredde for å bli såret igjen, så de sitter inne i skallet sitt og tør ikke gripe kjærligheten når den svinser forbi. Jeg ønsker å å fortsatt tørre å satse.

@Rosa: Hjertelig takk for innlegget ditt :) Tror nok du har rett i at en pause kan være lurt. Hvertfall om man har fått seg et hardt slag på snuta. Jeg er egentlig veldig kresen og vet hva jeg ser etter og hva jeg ikke vil ha. Jeg er spontan og liker å treffe dem for en kopp kaffe så fort som mulig og jeg har enda ikke opplevd å treffe en som ikke er slik som han har fremstilt seg som på nett. Det er når det etter en stund begynner å bli mer alvor mellom oss at det skjærer seg. Han blir redd for det han føler og stikker av, eller han mister plutselig evnen til å kommunisere. Kommunikasjon er ekstremt viktig for meg, og jeg fatter ikke hvordan den evnen kan bli dårligere og dårligere hos noen jo mer de føler for en person. Ha en fin dag, Rosa :-*

@Hovmesteren: Ja, pause mellom hver gang er nok lurt, ser flere foreslår det. Det er nettopp det med å bli feig jeg er redd for. Jeg VET man må satse. Har aldri vært redd for å gjøre det. Spørsmålet mitt er bare, hvor mange slag tåler jeg før jeg blir feig og mister evnen til å satse?

@Tyrmann: Jeg har vært single i 11 mnd etter å ha gått ut av et 14 år langt forhold. Når jeg sier at jeg gir mitt alt så betyr ikke det at jeg kaster hele meg etter en person så fort vi får litt kontakt. Jeg mener bare at jeg holder ikke tilbake, jeg tør å gi det som er naturlig å gi istedet for å være veldig tilbakeholden og redd slik som jeg ser mange menn har blitt pga veldig dårlige erfaringer. (Sikkert kvinner også, men det vet jeg ikke så mye om :P)

@roken: Du har nok rett i at en pause innimellom er lurt. Bygge seg opp igjen slik at man kan tåle den neste trøkken som kommer. Takk for svar! :)

@Margit: Takk for innlegget ditt :) Jeg har ikke noen meningsløse kontakter, egentlig, jeg er rimelig kresen men jeg ser poenget ditt :)

@Rosefryd: Takk for innlegget ditt :) Ja, pauser er nok lurt. Jeg er nok muligens litt for utålmodig og gir ikke meg selv lange nok pauser. Jeg trives ikke som single og har ikke lyst til å være det i mange år, hvilket jg jo hadde blitt om jeg skulle hatt flere måneders pause mellom hver enkelt. Men ja, litt pause og tid til å bygge seg opp er nok lurt.

Tusen takk for svar, alle sammen :-*

Squiwwely: Du får pause litt med chatting her på forumet. Passer meg fins å jabbe her etter en smell. Utrolig nok, så kommer eg meg fort på fote igjen. Kanskje det e mer en skuffelse over seg sjøl og den andre som henger litt... mens realiteten hele tiden har vært i bakhodet om at det kunne gå galt. Man fanger jo opp signaler over tid. Uansett godt å bare kul'an litt til neste sjanse byr seg 😉

Jeg hadde vært ferdig med ham følelsesmessig lenge før jeg endte det, så han er ute av kroppen for lengst. :)

Sorgprosessen begynte jeg en god stund før jeg endte det og ble ferdig med den noen måneder etterpå. En rebound er nesten obligatorisk og den har jeg også vært igjennom, haha. Jeg er mer enn klar til å date og finne en å falle for, det er heller de jeg finner og starter noe med som har problemer med å tillate seg selv å falle. Enten det eller så klarer de plutselig ikke å kommunisere lenger.

Jeg gir ikke opp enda, men tror jeg må være enda mer skeptisk og avvente enda lenger enn det jeg gjør før jeg tillater meg å føle stort. Så var det bare å lære seg hvordan man lar være å føle noe da, jeg er jo en eneste stor ball av følelser hele meg, så det kan bli vanskelig :P

https://sml.snl.no/rebound

🔹🔸

Ekte kjærlighet finner du først når du betro deg til vår herre, menneskebarn. Jeg skal be for deg min venn.

"Jeg er mer enn klar til å date og finne en å falle for, det er heller de jeg finner og starter noe med som har problemer med å tillate seg selv å falle. Enten det eller så klarer de plutselig ikke å kommunisere lenger."

Uansett da @TS så er du veldig fersk som "singel". Det er jo også veldig stor forskjell på den alderen du er i nå, og den du befant deg i sist du var på jakt. Tror kanskje det lønner seg å være litt mer laidback, det var nok litt lettere å hive seg i det å "føle stort" tidlig i 20 årene enn det er i siste halvdel av 30 årene.

Er rimelig sikker på at den rette ikke slipper deg når du først finner han.
Tror ikke det er noe som heter "tillate seg å falle" da :)

Ellers kan det høres ut som du er i en fase, hvor du lengter litt ekstra også, da kan man bli litt utålmodig. Du kan i alle fall se positivt på at du i løpet av denne korte tiden, har møtt flere som du ser som interessant å ta det videre med. Er nok flere som kan misunne deg bare det ;)

Stor forskjell er det så absolutt og jeg er også mye mer kresen nå enn den gangen. Heldigvis. Det er faktisk de jeg har datet som har vært den som har villet gå fortest frem av oss, og jeg har vært bremsen. Ja, jeg savner å være glad i en, men jeg er også veldig bevisst på hva jeg vil ha og ikke ha, så det skal mye til for å komme innpå meg, er mye som skal klaffe. Men så er det slik da, at selv om jeg bremser og er fryktelig vanskelig å fange oppmerksomheten til, så klarer jeg tydeligvis å velge feil likevel. Men får vel gjøre som flere her sier, ta en pause når det røyner på. Bygge meg opp igjen før jeg kaster meg ut i det på nytt.

Så kjipt da eg synes du virker så go ikke la ditt gode hjerte mørkne pga drittsekker ... du finner den rette til slutt ! ❤️ skååål å gonatt å Gud velsigne dåkke ❤️

Så spørsmålet blir jo hvorfor man får denne bremsen... jo nettopp fordi det er ikke den personen du vil ha.... liker man en person og trives i ens selskap så hvorfor sette på en brems? Eneste grunn er fordi man isåfall plutselig er usikker på hva en vil... og usikkerhet kommmer jo heller ikke alene... noe har utløst denne usikkerheten( bremsen)

Helt enig @hans80, det er noe som ikke stemmer med det som må til, en usikkerhet som minimum. Og da begynner folk å slite med å kommunisere, det gjelder i alle relasjoner, lettere å kommunisere noe som er positivt. Når det er "negativt" er det mye lettere å stikke halen mellom bena, eller komme med bortforklaringer.

Vel, Squiwwely, skjønner at du kan være frustrert, men din tid som ufrivillig singel, er ingenting mot mine 40 år som ufrivillig singel.Og det er aldri blitt spurt om jeg trives som singel eller ikke, jeg har alltid
stått utenfor "romantikken". Men jeg vil understreke at jeg ikke har gitt meg enda, for jeg VET at jeg har flere egenskaper som kan gjøre en dame lykkelig, skulle bare ønske at noen ga meg sjansen og eventuelt
avviste meg etterpå og ikke først. Så Squiwwely,hadde jeg vært på en
date med deg, så hadde jeg i hvertfall gitt deg sjansen til å bevise om
du var den rette for meg ( eller ikke ), den sjansen kommer jeg nok til
å gi til alle damer som jeg håper kommer i min vei . . . Og forøvrig,
lykke til videre !

Ikke alt negativt som forklares med bortforklaringer @Tyrmann. Noe positivt som kulturelt ikke forstås forklares naturlig nok ikke. Og det meste negativt forklares faktisk med forklaringer. Ofte rimelig saklig også. Men ofte er ikke høreapparatet påskrudd eller batteriet er bare så flatt.

🔹🔸

Vet hvordan du har det. Har hatt det på samme måte og utrolig lei av at andre skal bestemme for meg når det er greit at jeg er klar for Mr. Niceguy eller Mr.Right.

Jeg tror dessverre at altfor mange styrer med flere og da blir det aldri bra uansett... merker at jeg selv har blitt raskere med å si nei takk, når en jeg liker virker usikker. Og igjen så kan jo det være at jeg med det ødelegger for meg selv :P

Kliner alltid til @Gravlax.

🔹🔸

@Eclair

Jeg skjønner at du er lei av at andre skal bestemme for deg når det er greit at du er klar.

Samtidig må du huske på at mange har brent seg tidligere ved å tro på noen som sier de raskt var over eksen og dette ikke viser seg å være sant.
Ofte så kommer folk til den konklusjonen etter å ha datet et par forskjellige folk at en ikke er klar for dette allikevel, til tross for at en trodde det motsatte.

Det er ingen som bestemmer hva du skal gjøre, men det er nok heller velmente råd at en bør ta seg en god pause etter å ha avsluttet et lenger forhold eller ekteskap.

Gravlax: du har helt rett. Om jeg bare kunne tryllet de egenskapene du beskriver der inn i Mr. Handsome som jeg ikke vet om finnes ha ha... det ER og blir vanskelig å finne den ene... men igjen så sier jeg alltid: jeg trenger jo bare en :))) så sjansen er jo enorm :P

Powpow: Det jeg mener er at om jeg har bestemt meg format jeg er klar for å date så ER jeg det. :P

Menn derimot er jeg mer uskikker på om tåler denne "påkjenningen" med dating. :P

Menn har ikkje så stor krav.. vi e fornøyd så lenge vi blir sett/hørt og damen har en viss sjarm. Skal man tenke på alle "krav" kvinnfolk stiller seg sjøl om mannen hele tiden, så hadde vi blitt gal

@bling

Bob, bob, bob, ikke sant...

Jeg har innsett at å gi opp er det samme som å gi opp seg selv,man må våge å ta sjangser uansett utfall,våg å lev,vær litt egoistisk innimellom,smil og nyt livet,en dag smiler den rette mannen tilbake også ikje bare livet.....

Sant så sant.. det e bare til å restarte etter en smell 😊