Symposium

Enkelte mener at jeg overfokuserer på det positive og såkalt "gode vibber" i dette forumet. Av den grunn lager jeg nå en tråd for seriøs diskusjon.

Emnet for tråden er symposium og ulike temaer kan bringes til torgs her. Mange av dere kjenner sikkert til symposium og veit hva det er. Jeg redegjør kort for de av dere som ikke kjenner til det.

Symposium var gilder som antikkens grekere holdt. På disse gildene, eller rettere sagt drikkegildene, samlet grekerne seg for mat, vin, sang, dans og underholdning. Skikken var at man drakk mye vin, men ingen skulle nødes til å drikke mer enn han (det var kun menn på disse gildene) ønsket.

Symposium var ikke kun fyllerangel, selv om det var normalt at deltagerne drakk seg lystige, men noe langt mer. Videre fikk symposium stor betydning for Europas åndshistorie, og det er det som er det interessante her.

På symposium skulle deltakerne alltid diskutere et oppgitt tema. Temaene varierte. Platon har skrevet ei bok som på norsk heter "Drikkegildet i Athen" der Sokrates er en av deltagerne. Boka er konstruert som en dialog og temaet som diskuteres er kjærligheten.

Diskusjonene på symposium var åpne og frie, noe som fremgår av Platons bok. Deltagerne spekulerte helt fritt innenfor det oppgitte temaet. Det gjorde at de forsøkte å forklare verden, naturen og livet uavhengig av de svarene som religionen ga.

Flere historikere mener at de åpne og frie diskusjonene på symposium la grunnlaget for filosofiens fødsel.

Velkommen til åpen og fri diskusjon!

Du vurderer aldri som alternativ til din sosialpornografiske anti-AKAN tilnærming, følgende for å sikre deg 'vibbene'?:

Ta ut en leiebil og ta en lengre tur og kjøre i sinusfresingen i kantlinje eller midtdeler på vanlig 2- felts landevei (NB - ikke kjør i midtdeler når du ser møtende). Kjør edru.

Verken å motarbeide alkoholpolitikken, eller besørge primærstemningen er tillagt deg. Få kalibrert narsissismen din. Den skal være der - men være sunn.

Takk for at jeg får lov å skrive her - forumeier in spe.

🔹🔸

Hehehehehe...! Jasså? Så du er i det humøret nå om morran? 😊

Så billig får du det ikke nei. Det er oppfordret av både meg og andre å ikke bruke smilefjes en ikke mener. Derfor gjør jeg ikke det. Det bør ikke du heller, men du velger selvsagt selv.

🔹🔸

Jeg bruker smilefjes kun når jeg mener det. Ok? 😊

Alt er ditt privilegium.

🔹🔸

Noe sånt. Fått deg morgenkaffe? ☕

Sa noen narscisisme??

Ja, visstnok? Ikke så farlig. Med sterk morgenkaffe går det seg til. ☕

Narsissme ja? Det skal man ha. Det er jo mye debattert i selvbildetråder her. Når selvinnsikten er slik at selvtillit og selvfølelse er velbalansert, er narsissimen sunn.

Jeg skal jage opp ungene til å lage brunsj om en stund, siden jeg gjør i uka. Da blir det kaffe. Min morgenstemning er ikke avhengig av kaffe el.

🔹🔸

Ønsker deg en god brunsj! Du får også en klem. 🤗

En klem til deg også Morten 😉

@Apollonis Takker, kompis! Hyggelig! En bamseklem oss gutta imellom er langt bedre enn et tungekyss med ei lekker dame. Jepp! 🤗

Helt klart, ikke er det farlig heller😁

Gud elsker dere alle, om dere er narcissister eller ikke😇

Jeg kan faktisk fortelle en artig story om det, hvis du er interessert? 😊

Kjør på..

Det var på en fest i våres. Jeg ruslet rundt i huset og hilste på folka som var kommet.

Da jeg kom inn i stua så jeg to menn som stod og pratet med tre damer. Jeg gikk bort for å hilse på dem. De snudde seg da jeg kom bort og vi hilste på hverandre. Damene var flotte og på meg virket det som at noe innledende var på gang.

Mens vi hilste sa jeg til de to mennene: "Vi må gi hverandre en ordentlig bamseklem! Oss gutta imellom!" Mennene flirte og så ga vi hverandre gode klemmer. Da vi hadde gjort det sa jeg: "En bamseklem oss gutta imellom er langt bedre enn tungekyss dem ei dame. Selv om hun er aldri så lekker." Mennene lo høyt. Ei av damene utbrøt: "Jøss!"

Så viste jeg mennene whiskyen jeg hadde i hånda. Det var en skotsk maltwhisky. Oban 14 y.o. hvis du kjenner til den. Regnes som den beste fra Highland. Mennene kikket nysgjerrige på flasken og nikket. Vi gikk sammen bort til salongbordet og satte oss. Damene stod igjen.

Da vi hadde satt oss kom ei annen dame bort og sa: "Bra gutter Dén likte jeg!" Hun gliste bredt og satte tommelen opp. Jeg og mennene ble sittende der og drikke whisky en stund.

Noen dager senere fikk jeg vite at at damene hadde sagt til verten at jeg var den merkeligste fyren de noengang hadde møtt.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge

Hva tenker dere om diktet? Det er ett av de fineste diktene jeg vet om. I biografien "Mitt liv var draum" om Olav H. Hauge skriver Knut Olav Åmås at diktet er psykedelisk og kunne vært sunget av The Beatles. Jeg mener det samme. Det er et flott dikt med en veldig positiv energi. Da jeg var i psykiatrien leste jeg diktet om og om igjen.

Jeg tenkte vi kunne ta en diskusjon om diktet i morgen, om dere har lyst? Også om Olav H. Hauge for den saks skyld. Olav regnes som den mest betydningsfulle norske lyrikeren på 1900-tallet. Jeg har et sterkt forhold til ham og hans diktning.

Jeg har aldri hatt sansen for dikt. Jeg klarer liksom ikke å like dem. De er ikke musikalske nok til å være musikk (som jeg er svært glad i), og ei er de detaljerte nok til å faktisk gi noen dyp innsikt innen et tema. Men jeg tror kanskje jeg bare mangler antennene for dikt (eller ikke har utviklet dem enda). For mange som tilsynelatende seriøse tenkere er glad i dikt for at jeg skal kunne avblåse dem. Men etter forsøk på forsøk klarer jeg ikke å få noe glede fra dem.

Et veldig fint dikt, @qubit. Takk for at du deler det med oss. Jeg vet ikke noe særlig om Arne Ruset?

JA-JA-JA!
Dette er hva jeg tror på. Jeg har lagt merke til denne tråden fra i dag tidlig og ser med litt oppgitte øyne på at så få interesserer seg for de store temaer du tar opp her. Men for alt hva jeg vet; kanskje noen har samme grunn som jeg har. Jeg føler ikke at jeg klarer å riktig henge med når slikt foregår skriftlig. Det er mye vanskeligere for meg å skrive enn å snakke av flere grunner. Jeg mangler kroppsspråk, tonefall, pauser mellom riktige ord, ansiktsuttrykk, volum osv osv.

Dette diktet er imidlertid slikt jeg kan prate konstant om. Hver dag. Det hadde vært hyggelig å treffe deg (og flere andre som interesserer seg for slike verdener). ((Selv om heller ikke puber er heelt steder jeg føler jeg befinner meg rette atmosfære for dype diskusjoner.))

Sorry men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne... Jeg bruker for lang tid på å skrive og får ikke uttrykt det vil. Håper andre kan følge opp denne tråden. Kanskje jeg kan trippe inn litt her og der. Akkurat nå ringte telefonen for 3 min siden så jeg må ringe tilbake.

Dette diktet handler om langt mere enn vi vet...

Se der er jo flere med :-) Men jeg må ringe...

@Bjørn89
Jeg fikk et forhold til lyrikk i ungdomsårene. Det var The Beatles som åpnet den verdenen for meg.

En kveld da noen av mine kamerater var på besøk lyttet vi til albumet "Rubber Soul" sammen. Da "Norwegian Wood" ble spilt sa jeg at jeg likte låta godt, især lyrikken, men kunne ikke forklare hvorfor eller hvordan. En av mine kamerater, som var ett par år eldre enn oss andre, sa at lyrikken er poesi. Han sa videre at poesi dreier seg mer om følelser og sinnstemning enn intellektet.

Det skulle likevel gå flere år før jeg oppdaget poesi for alvor. Det skjedde da jeg så filmen "Postmannen" på Saga kino i Oslo. Jeg var i midten av 30-årene dengang. Filmen handler om en postmann som blir venn med Pablo Neruda. Pablo introduserer postmannen for poesiens verden.

@tresnitt Jeg synes du har en god skriftlig formidlingsevne. Ja, det ville vært hyggelig å treffes. Jeg er med på den.

Når det gjelder ditt hovedinnlegg Morten, så spørs det vel hva nøyaktig du vil diskutere. Om symposium var grunnlaget for filosofiens fødsel? Jeg er ikke historiker, så det vet jeg ikke nok om.

Men, kanskje du tenker det hadde vært bra om vi utviklet en tilsvarende tradisjon? Det kan jo hende. Ideen virker interessant. Spørsmålet er bare hvor vellykkede slike samlinger vil være i realiteten. Jo mer man drikker jo mindre klare blir tankene og jo mindre fruktbar blir diskusjonen. Men definitivt verdt et forsøk om man er blant folk som ønsker slikt.

Problemet fra mitt perspektiv er at det mest sannsynlig blir ganske overfladisk i bunn og grunn. I realiteten har man nok hørt de fleste perspektiver før man begynner et slikt drikkegilde. Det blir bare en oppsummering. For å virkelig nå dypere inn i temaet kreves ikke åpen diskusjon blant fulle folk, men hard og slitsom undersøkelse. Enten empirisk eller teoretisk. Det er det folk som gjør allerede, på akademisk nivå.

Mange drar fram Sokrates og Platon, men som du selv sier - det var fødselen på filosofi. Når noe nettopp er født så er det fortsatt i infantilstadiet, og det er ikke nødvendigvis produktivt å replisere gamle metoder som egentlig ikke nødvendigvis er særlig fruktbare for å utvikle seg videre. Et slikt drikkegilde blir sikkert i realiteten mer underholdning og en hyggelig og interresant kveld enn virkelig utvikling - sann utvikling krever hardt arbeid.

Men, som sagt, verdt et forsøk. Og visse resultater vil det nok gi. Noe negativt kommer uansett neppe av det.

Interessant*

Takk for godt og konstruktivt bidrag @Bjørn89 Du tenker meget bra. Det har jeg lagt merke til.

Nå var ideen bak denne tråden at her kan alle som vil bringe ulike temaer til torgs for fri og åpen diskusjon. Sånn sett er tråden en variant av det jeg forestiller meg at symposium i antikkens Athen var. Derfor skrev jeg den innledende teksten som jeg gjorde.

Jeg tror på fri og åpen diskusjon der det ikke dreier seg om å vinne eller få rett med tilføre og bli tilført perspektiver.

For å trekke en parallell til hvordan jeg forestiller meg hvordan symposium fungerte og verdien av det.

Jeg leste en historiebok for noen år siden. Boka er skrevet av den engelske historikeren J.M. Roberts. I boka forsøker han blant annet å forklare ekspansjonen til Romerriket, om hvordan denne lille bystaten kunne vokse til å blitt ett av historiens største og mektigste imperier.

Hans forklaring, eller teori, er at hovedårsaken var romernes politiske system. I motsetning til de omkringliggende imperiene, som var despotier, hadde romerne senatet som sitt øverste beslutningsorgan. I senatet førte senatorene alltid åpen diskusjon. Slik fikk de belyst en sak fra flere sider før de fattet vedtak. Det gjorde at politikken var effektiv, også utenrikspolitikken.

Jeg kommer sansynligvis på treffet i mars :-) Håper det ikke vil være for mye støy der for da går det nesten ikke an å prate virkelig meningsfullt med hverandre. (Ikke for meg iallfall.)

Her er et dikt som en venninne av meg har skrevet som jeg selv har laget musikk til.

Den andres navn
skal en gang graves ned
til mørket i vår sjel
Og etter søvn i hundre år
skal vi en morgen se
den andre oppstå i et lys
som flammer i oss selv

Den andres sorg
blir båret ned
i meg
i denne lange kveld
men reiser seg
ved soloppgang
som kjærlighetens vesen
større enn seg selv

(Hildi Bragason)

For meg handler dette diktet om det samme som Olav H. Hauge sitt. Når jeg lager musikk til slikt da føler jeg at jeg lettest oppnår (vage) tilnærminger til slike tema. Her er de direkte koblingene diktene imellom inn til et sted hinsides tid og rom.

"...at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um."

"...men reiser seg
ved soloppgang
som kjærlighetens vesen
større enn seg selv"

"...men tilføre og bli tilført perspektiver." skal det være.

Da misforstod jeg formålet med tråden i farten.

Jeg tenker nok litt i likhet med tresnitt, nemlig at det blir litt tungvint å ha en slik diskusjon via tekst dessverre. Et poeng som tar 5 minutter å få fram via tale tar 15-20 i tekst, og da blir en kontinuerlig samtale litt for strevsomt for min smak er jeg redd. Heh, litt ironisk når jeg var en av dem som ba om mer alvorlige tråder :P

Athene
Nydelig gåtefullt dikt. Jeg tenker slik at sjelen er like evig som vannet...

@Morten
Heh, nå føler jeg at jeg skylder deg en forklaring. Jeg som ville ha noe mer seriøst kommer her og sier at det blir for slitsomt via tekst - ganske teit!

Jeg tenker vel litt i grad av at det på slike forum ikke nødvendigvis blir veldig lange samtaler mellom noen få, men heller at et spørsmål blir tatt opp i en tråd, og så får man ett eller to svar per person som deltar. På den måten får man en viss representasjon av synet til folk på forum uten at hver enkel deltager skriver veldig mye, for det blir nemlig veldig tidskrevende for enkeltpersonen. En tråd som denne oppfordrer derimot til dypere diskusjon, og da er ikke ett innlegg per bruker helt tilstrekkelig. Og da blir det litt for strevsomt - for meg personlig i hvert fall - via tekst.

Jeg våknet av meg selv, tok på meg slåbroken og lagde en kanne morgenkaffe. Nå drikker jeg av kaffen og patter rolig på pipa.

Som dere nå vet var jeg i psykiatrien. Det var ikke bare vondt. Jeg fikk også utbytte av det, hvor merkelig det enn kan høres ut som. Utbyttet har beriket min hverdag, blant annet ble diktningens og kunstens verden åpnet for meg.

Da jeg gikk på videregående leste jeg forfattere som Bjørneboe og Hamsun, lyttet til band som Beatles og Pink Floyd, og fikk kjennskap til kunstnere som Picasso og Nolde.

Beatles åpnet poesien verden for meg dengang. Jeg lyttet mye til albumene "Rubber Soul", "Revolver", "Sgt. Pepper", "The White Album" og "Abbey Road". Når jeg lyttet leste jeg ofte lyrikken. En av mine kamerater sa engang at lyrikken er poesi. Jeg visste ikke hva poesi var, så han forklarte.

Årene jeg var i psykiatrien gjorde at jeg ble mottakelig for diktning og kunst på en annen måte enn før. Jeg hadde to psykoser med noen års mellomrom. Psykose er å drømme i våken tilstand, kort fortalt. Når man er psykotisk krysser man grensen mellom det virkelige og uvirkelige i ens sinn. Man er i det uvirkelige og opplever ting der.

Skal jeg gi et bilde av hva man opplever i det uvirkelige må jeg gå til diktningens, musikkens, filmens og kunstens verden.

Romanen "Trolldomsfjellet" av Thomas Mann har en passasje der hovedkarakteren er i en hasj-rus. Han ser og opplever unaturlige ting som fascinerer ham sterkt.

"Revolution 9" av John Lennon på "The White Album" skildrer følelsen av indre kaos og oppløsning. Låta (i den grad man kan kalle det låt) er gjenkjennelig slik jeg opplevde det uvirkelige.

I filmen "The Shining" av Stanley Kubrick utvikler hovedkarakteren Jack Torrance (spilt av Jack Nicholson) sinnslidelse. Filmen gir en meget troverdig skildring av en psykose.

Surrealismen er relevant her. Motivene på maleriene til Salvador Dali ligner sterkt på det man ser og opplever i det uvirkelige.

Jeg har i ettertid tenkt mye over forholdet mellom det virkelige og det uvirkelige, og hvor grensen går. Det har gjort at jeg nå opplever diktning og kunst annerledes enn før. Vanskelig å beskrive hvordan, men det er som om et indre landskap er åpnet for meg.

Når jeg leser en roman, lytter til musikk og opplever kunst i dag er opplevelsen sterk. Noe har skjedd med mitt sinn og mine følelser. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det har beriket min hverdag.

Morten 06:01
God morgen, Morten. Interessant. Takk for innlegget. Vil bemerke at surrealisme betyr for øvrig ikke uvirkelig men over-virkelig ;-)

@tresnitt
God morgen, kompis! Ja, det er sant. Jeg vil ikke bestride det. 🙂

"over-virkelig" er usedvanlig treffende til tider...

🔹🔸