Sukkerforum

Hei.. Fylte nylig 22 år. Jeg har aldri kysset en jente og heller ikke hatt sex.

Jeg har begynt å bli ganske desperat. Sannheten er jo igrunn at jeg ikke prøver, men jeg føler liksom det er nytteløst. Jeg føler ikke at jeg er en morsom person, at jeg ikke har noe interessant å komme med i samtaler eller finner spennende temaer å diskutere. Jeg er ikke attraktiv, har ikke særlig pent smil osv.

Selv her på Sukker.no klarer jeg liksom ikke å skulle finne ut hva i all verden jeg skal skrive til de mange jentene her inne... Hvordan holde chatte-samtalen igang.. hvordan begynne dem riktig, hvordan avslutte dem naturlig osv.

Jeg føler at noe av grunnen er at jeg ikke drikker alkohol, aldri gjort det. Og er dermed heller ikke med på fester ol., men.. jeg føler meg liksom ikke som noe party- eller drikkemenneske.

Det andre problemet jeg har er noe mer dyptgående.

Jeg venter liksom på å bli forelska. For jeg tenker som så at det bare vil være å lure folk og skulle sjekke dem opp når man ikke er forelska i dem, pluss at det for meg vil virke som jeg lurer meg selv. Man kan jo liksom ikke kysse og ha sex med folk før man blir ordentlig forelska, eller er det det folk gjør? Har jeg misforstått at man liksom blir forelska først, eller blir man det kanskje etterhvert? Jeg innbiller liksom meg selv at om jeg blir forelska, ja da skal jeg prøve.. Men jeg vet jo ikke om det er sant eller ikke, ennå...

Jeg har vært forelska en gang i livet mitt, og det var vel i tredje klasse på barneskolen... Ikke noe mer etter det... Når alle var forelska osv. på ungdomsskolen? Nada, ingenting. Jeg er liksom redd for at jeg på et eller annet vis har mistet evnen til å forelske meg? Og da tør jeg liksom ikke prøve å skulle sjekke opp folk heller...

Jeg lurte på om noen har noen råd, tips eller tanker omkring dette... Nå fikk jeg hvertfall skrevet det ut, om ikke annet.

Nei, jeg både tror og håper ikke det, men syns det likevel er grunn til å skrive ned et par punkter til varsko.

Jeg personlig elsker mye av den amerikanske kulturen. Amerikanerne har jo i en årekke vært kjent for å lage eksepsjonelle filmer bla, de har vært ledende innen teknologi selv om Kina kommer hakk i hæl.

I Norge har det jo aldri vært produsert like mange gode filmer som nå, vi har mennene bak låtskriverselskapet Stargate som gjør stor suksess med artister i USA som Beyonce og Rihanna.

-Vi har også Sondre Lerche og Maria Mena som bla har spilt hos talkshowvert David Letterman, Jay Leno, Oprah osv så sånn sett er det mye bra med dette enorme riket. Det er jo tross alt her det ikke eksisterer noen form for jantelov, da tenker jeg spesielt på byer som Los Angeles, Las Vegas, Miami, hvor alt er fritt, du kan være som du er, ingen kritiserer deg for noe som helst og folk er ekstremt opptatt av å gi deg ros for det du får til. I byer som Chicago, New York osv. er det nok litt mer annerledes, her er folk litt mer nede på jorda. Men også her er folk veldig hyggelige og sjenerøse.

Her i Norge vet vel alle hvordan det er å stikke seg litt fram, da er de gamle dinosaurene på deg med en gang.

- Jeg ser også en stadig økende tendens for nordmenn som interesserer seg for den amerikanske valgkampen. Nordmenn flest var vel stort sett helt enig om at Bush var veldig ille men han oppnådde stor popularitet i Afrika, der han bidro sterkt i kampen mot Aids og malaria.

- Og nå er det jo snart duket for valgkamp igjen hvor de fleste vil at president Barack Obama skal få styre landet videre. Jeg tror de fleste nordmenn er uvitende til hvor konservativ denne enormt hippe og populære mannen er. Norske eksperter vil ha det til at politikken han fører er enda mer rettet mot høyre enn det Fremskrittspartiet er i Norge. Jeg tror vel denne voldsomme interessen for dett valget handler mer om popularitet, enn at politikken kandidatene fører er så revolusjonerende som man skal ha det.

- Folk som driter seg ut/ slankeprogrammer/ modellpress/ reality- tv aka Robinsonekspedisjonen, Paradise Hotel etc etc.

-Reality tv er jo også et amerikansk tv-sjanger som vi har hatt her i Norge de siste årene. Helt sidene tv3 kom på banen med Robinsonekspedisjonen i 1999 hvor Christer Falck ble den store riksklysa, har antall programmer eksplodert! Ja vi ler jo fremdeles j....g mye av disse programmene. Altfor unge, usikre, sexfikserte menn og kvinner tidlig i tjueårene so