22 år jomfru og ukysset

Hei.. Fylte nylig 22 år. Jeg har aldri kysset en jente og heller ikke hatt sex.

Jeg har begynt å bli ganske desperat. Sannheten er jo igrunn at jeg ikke prøver, men jeg føler liksom det er nytteløst. Jeg føler ikke at jeg er en morsom person, at jeg ikke har noe interessant å komme med i samtaler eller finner spennende temaer å diskutere. Jeg er ikke attraktiv, har ikke særlig pent smil osv.

Selv her på Sukker.no klarer jeg liksom ikke å skulle finne ut hva i all verden jeg skal skrive til de mange jentene her inne... Hvordan holde chatte-samtalen igang.. hvordan begynne dem riktig, hvordan avslutte dem naturlig osv.

Jeg føler at noe av grunnen er at jeg ikke drikker alkohol, aldri gjort det. Og er dermed heller ikke med på fester ol., men.. jeg føler meg liksom ikke som noe party- eller drikkemenneske.

Det andre problemet jeg har er noe mer dyptgående.

Jeg venter liksom på å bli forelska. For jeg tenker som så at det bare vil være å lure folk og skulle sjekke dem opp når man ikke er forelska i dem, pluss at det for meg vil virke som jeg lurer meg selv. Man kan jo liksom ikke kysse og ha sex med folk før man blir ordentlig forelska, eller er det det folk gjør? Har jeg misforstått at man liksom blir forelska først, eller blir man det kanskje etterhvert? Jeg innbiller liksom meg selv at om jeg blir forelska, ja da skal jeg prøve.. Men jeg vet jo ikke om det er sant eller ikke, ennå...

Jeg har vært forelska en gang i livet mitt, og det var vel i tredje klasse på barneskolen... Ikke noe mer etter det... Når alle var forelska osv. på ungdomsskolen? Nada, ingenting. Jeg er liksom redd for at jeg på et eller annet vis har mistet evnen til å forelske meg? Og da tør jeg liksom ikke prøve å skulle sjekke opp folk heller...

Jeg lurte på om noen har noen råd, tips eller tanker omkring dette... Nå fikk jeg hvertfall skrevet det ut, om ikke annet.

@bjungt- Den kommentaren var unødvendig! Bruk energien din på å svare på TS sitt spørmsål...

@TS- Skjønner at du har det vanskelig,ja. Er du mye alene? Eller ahr du mange venner du henger med? På meg, virker det som du har bygd opp en ganske kraftig mur rundt deg. Hva er du redd for? Å bli skuffa? Å bli svikta?
Det er faktisk bare du som kan gjøre noe med din egen situasjon..ingen kan gjøre det for deg. Du må ta tak i deg selv, og begynne med å rive ned litt av den beskyttende muren.

Sett deg ned, og finn ut hvilke egenskaper du liker i ei jente, og hva du tiltrekkes av. Deretter må du tvinge deg selv til å bli litt mer sosial. Åpne blikket ditt, klistre på deg smilet, og SNAKK med folk! Vær nysgjerrig på mennesker(generelt). Et smil, øyekontakt og et "hei" og "hade" til butikkdama på Remaen er en god start. (mens du står i kassakøen, kan du se litt på jenta i kassa i all hemmelighet, og spør deg selv hva du liker /ikke liker ved denne jenta....liker du at hun har mørkt hår? blå øyne? åpent blikk? fint smil? virker hun sur og uinteressert, eller er hun blid og imøtekommende?)

Du kan ikke beskytte deg selv for å bli skuffet, såret eller avvist når det gjelder forelskelse og kjærlighet. ALLE må igjennom den prossessen. Jeg har ei datter som også er livredd for å bli forelsket, fordi hun er så redd for å bli såret. Jeg prøver å forklare henne at det er en del av det å sanke erfaring på veien til å bli voksen. Jeg har blitt såret og avvist mange ganger...og kan ikke tenke meg å være uten de erfaringene i dag. Hvordan skal du ellers vite dine egne grenser, og hvordan du reagerer og takler følelser hvids du aldri har opplevd dem?

Du sier at du ikke er noe attraktiv...er det noen som har sagt dette til deg? eller er det du selv som sier det? Til syvende og sist ER det faktisk personlighet som er viktigst. Tro det, eller ei!

Så, trekk pusten dypt. hev hodet, åpne blikket og smil med det smilet du har! Du kommer langt med å en positiv person. Hopp i det!

@Bjungt, det var ikke særlig gjennomtenkt, hvis en kar sliter med å få seg noe, er det ikke best å kunne få råd fra en jente som har hatt masse, som kanskje kan fortelle han hva han kan gjøre for å bli mer attraktiv?

Til TS, jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, jeg drikker utrolig lite, til tider ingenting, så vet hvordan det er med å dra på fester osv.

Men jeg tror problemet ligger i deg selv, hvordan du ser på deg selv, og hvordan du ser på det å ha sex, følelser rundt det og kjærlighet.

Du har ikke mye selvtillit i deg selv, det ser man ved hvordan du skriver om deg selv. Det jeg skal skrive er en klisje, men hvis ikke du liker deg selv, hvordan kan du forvente at andre vil gjøre det? Når du forandrer på det (og det er bare snakk om når! ;)), så vil du utstråle de kvalitetene, og jenter vil legge merke til det så vil du se at de viser mer interesse, som igjen bygger opp selvtilliten din. Du kan starte med å gjøre ting som du liker og mestrer for å bygge opp selvtilliten din, også gjøre nye ting, så ser du at du har mange bra egenskaper. Jeg syntes heller ikke at jeg er særlig attraktiv eller har et fint smil, men vet jeg har greid å sjarmere jenter ved måten jeg prater og oppfører meg, samtidig som at det har vært et par som har syntes jeg er attraktiv, go figure! :P

Det med sex, følelser og kjærlighet er vanskelig å forholde seg til, for det er så utrolig subjektivt. Noen kan ha sex som om det var en joggetur, mens for andre så blir det det mest intime og spesielt man kan ha, uansett. Oppveksten jeg hadde gjorde at jeg så på det på den måten, men nå som jeg er eldre så forstår jeg at det som skal til er åpenhet og ærlighet, da kan sex være noe morsomt og spennende man gjør sammen med noen man liker bare for sexens skyld. For det er ikke alltid at en ting MÅ lede til noe annet, samtidig som at jeg vet inne i meg når jeg vil at det skal være mer enn "bare" sex, og da kommer dette med åpenhet og ærlighet i bildet.

For du kan jo ikke lure noen når du er ærlig! :)

Til TS: du har fortsatt god tid. Jeg var fortsatt jomfru da jeg fylte 27. Bare noen uker siden det forandra seg... Og det var bare en slags handling av barmhjertighet. Jeg drikker heller ikke og det er nok en hindring på byen. Jeg blir lett forelska da og er nok det som hindra meg mest, at jeg fikk følelser. Jenter idag vil mye heller ha sex med deg hvis de vet du IKKE har følelser (ja, verden er rar). Derfor velger de helst noen fulle på byen.

Har ingen tips egentlig, men kan hvertfall trøste deg med at du har mange år igjen i forhold til å ende opp som meg. Det fins flere som deg selv om du aldri hører om dem!

TS:

Du sier at du må være forelska for å sjekke noen opp. Å sjekke noen opp er noe man gjør fordi man vil bli kjent. Jeg tror de færreste er forelska første gangen de snakker med noen. Avstandsforelskelse er noe som skjer når man er yngre, som regel.

Man kan ha sex uten å være forelska. Jeg tror at bra sex + bra person ofte er det som gjør at mange blir forelska.

Ang dette å være attraktiv, så finnes det også jenter som ikke stiller først i køen. Det finnes jenter som er som deg, som ikke har all verdens erfaring og som er usikre. Å være 22 år og jomfru er ikke noe sjokkerende i seg selv syntes jeg.

Jeg syntes du kompliserer ting veldig, skal jeg være helt ærlig. Den som står i veien for å treffe jenter her er deg selv. Vær imøtekommende, blid og snakk med jenter. Se hva som skjer, og forsøk å ikke fundere ting ihjel.

Drit i forelskelsen, den kommer eller ikke uansett.
Begynn å drikke. Det gjorde jeg, har ikke angret siden.
Tro at du er god nok som du er, for det er du.
Ta et sjekkekurs. Jeg har vel ikke lov til å linke direkte her siden det kan ses på som konkurranse til sukker, men det finnes.

Jeg var eldre enn deg da jeg mistet jomfrudommen, men begynte ikke å bli desperat. Til slutt møtte jeg en jente jeg falt for, og da ordnet det seg i løpet av noen måneder. Ble en fin debut.

Jeg tror du trenger å finne deg en ny hobby/aktivitet som kan gi deg litt bedre selvtillit og livsgnist. Så vil dametekket komme av seg selv. Du trenger ikke drikke alkohol for å få deg kjæreste. Finnes mange flotte kvinner som er avholds også. Og ikke er så mye på fest. Ta i bruk filtreringsmulighetene her :)

Og angående forelskelse, så må du jo bli litt kjent med en person før du kan bli forelsket! Du kan i hvert fall ikke forvente å bli forelsket i et bilde på et sjekkenettsted. Jeg er ikke enig i at man må være forelsket for å ha sex, men man bør ha sex med noen man er glad i.

@Schnuppa: Jeg vet ikke helt hva jeg er mest redd for, det er vel mye forskjellig. Men jeg er vel redd for at ingen vil kunne finne meg som et godt alternativ og ende opp alene resten av livet mitt. Jeg forstår jo at man ikke kan satse uten å vinne, men det virker som det er så mange faser man kan trå feil i, at det virker jo for meg som en nesten umulig oppgave. Og hva om man plutselig (mot alle odds) merker at en jente er forelsket i en, men man ikke klarer kjenne den samme forelskesfølelsen selv?

Jeg antar årsaken er ganske sær, i og med at jeg ikke anser sjansene for å at noen forelsker seg i meg er store. Men noen ganger virker det nesten som jeg er mest bekymret for å ikke kunne gjengjelde det hele... Jeg føler ikke at jeg har tro til at jeg selv er i stand til å forelske meg. Jeg føler dermed heller ikke at jeg vil være stand til å yte det som skal til for å kunne kysse eller ligge med noen, hva hvis jeg ikke kan det? Jeg føler liksom at jeg mangler den sikkerheten som en slags motivasjon.

Sjansen for at jeg skal kunne forelske meg, og den andre parten gjøre det samme, virker så uendelig liten, spesielt når jeg liksom ikke har noen bevis fra nyere dato at jeg kan forelske meg. Men jeg får vel satse på at det heller skyldes lite kontakt og flørt med jenter.

For tiden er jeg mye alene. Jeg har dratt meg selv ganske langt ned de siste årene ved å fortsette på et studieprogram jeg ikke har hatt god nok motivasjon til å fullføre og heller ikke vil klare å fullføre - og idet siste med ekstra press. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal starte med meg selv, jeg merker bare at jeg har gjort så altfor mange feil tidligere i mitt liv.

@rasec: godt poeng det med at en må like seg selv. Det forstår jeg veldig godt, det er noe jeg må prøve å få jobbet med, jeg vet det. Men det føles veldig vanskelig å vite hvordan man bør starte. Schnuppa kom med noen gode tips jeg får prøve ut litt. Jeg har vel tross alt ikke noe å tape på å smile mer til andre.

@Koraboras: er ikke så veldig interessert i å begynne drikke egentlig. Må innrømme jeg ikke har noen god grunn for det, sånn egentlig. Men jeg er kresen og redd for hva jeg kunne finne på i fylla, i tillegg til at jeg er redd det kan ta overhånd.

Jeg vet jeg bare for det meste rabler i vei her, at jeg heller bør være positiv osv., men jeg synes hvertfall det hjelper litt å få det ut på papiret. Og kanskje få svar på noen av spørsmålene.

Kjenner meg igjen, ikke lett å finne noen som jeg liker som også liker meg. Men det er vel kanskje fordi jeg har rundet 30 og blitt kresen.
Men en ting som hjelper meg i hverdagen er venner, noen å snakke med. For om man bare tøfler rundt hjemme alene og ikke har noen å ta hensyn til på noen måte blir man litt "rar". Man trenger andre rundt seg som virker som filter som på ens egen oppførsel, som kommer med feedback på unormale ting. Som sier: nei ikke sitt alene enda en dag bli med ut, her trengs det en gulv vask e.l.
Jeg tror ikke at vi alle har en perfekt match der ute, men mange som passer.
Du sier at du ikke vil sjekke de opp uten å være forelsket i dem. Men på en eller annen måte må du jo øke sjansene for å komme i kontakt med jenter som du kan passe med. Treffe de, snakke med de, enten det er på skolen, på jobb, i svømmehallen, på butikken, på konsert, på sukker. Om du treffer noen her på sukker tror jeg egentlig ikke du trenger, som du skriver: " å holde chatten i gang". Vet ikke om alle er enig, men min mening er at det er like greit å avtale et møte InRealLife om man finner tonen på de første meldingene. Mye bra rasec skriver bl.a. om å gjøre ting som du liker, og være ærlig. Hvis du ikke føler du kan gjengjelde følelsene, si det. Om du liker henne si det / vis det. Vi går jo ikke i tredje klasse lenger, det var jo enkelt å bli forelsket da, men har det egentlig blitt vanskligere? =)

@TS - du er 'bare' 22 år enda.
En fyr jeg kjenner - avholds, temmelig usosial, rimelig sær - var 'ukysset' til han var nesten 30. I ren desperasjon meldte han seg på det var av datesider - sende meldinger til 'alle' og endte opp med å treffe mange rare damer som var som snytt ut av Pondus.
Det kunne selvsagt ha blitt ganske selvdestruktivt for hans del - noen av de kvinnfolka var slettes ikke gode - men rent tilfeldigvis traff han på hun ene riktige etter noen måneder.
Han har i dag samboer, er forlovet og de venter barn til høsten.

Så det virker på meg som du har bedre forutsetninger enn han karen - du er yngre, har innsett 'problemet' tidligere og er allerede medlem av en dateside - så kjør på.
Ikke ta utgangspunkt i at du 'må' forelske deg, eller at du 'må' ha sex - start med å bare treffe damer. Det er ikke noen regel som sier at en date betyr at man skal ha sex eller at man skal forelske seg. Hele poenget er å bli kjent med andre personer - alt annet er egentlig en bonus.

Og som Frank er inne på over her - prøv å komme i prat med jenter ellers også. Kanskje hun du leter etter er hu i kassa på Rema som du aldri har sagt mer enn "Hei" til? Neste gang du handler - spør henne hvordan dagen hennes har vært. Det verste som kan skje er at du får en vanlig høflighetsfrase i retur - men du har i alle fall snakket med ei jente mer enn før.

Re: oppskrytt
Er det der et hint om skapet? :)

Så...en gutt som er på min alder, som aldri har hatt sex, aldri kysset og aldri drukket alkohol??
Hvorfor finner aldri JEG disse guttene =/

Men, det viktigste er å først like seg selv, ha tillit til seg selv og det å tro på seg selv. Først DA kan du lete etter din bedre halvdel.

For det første så tror jeg du grubler og overanalyserer alt for mye.
Alle de tingene du går å tenker på gjør du antakelig til små halvsannheter for deg selv....
Du blir ikke forelsket. Du må være forelsket for å kunne være sammen med en jente. Du har ingenting å snakke med jenter om.... osv osv.... Tenker du dette mange nok ganger blir det jo nesten sant...
Jeg kjenner meg godt igjen i den tankegangen da jeg selv i perioder kan være min aller verste fiende. Den indre kritikeren som rett og slett mener at ingen ting er bra nok.
Det mønsteret der må du bare bryte på et eller annet vis.
Om du ikke vil hive deg ut på fylla eller den type ting bør du ihvertfall ta noen grep i livet ditt som innebærer noen større forandringer.
Det kan jo være alt fra å hoppe av studiene, flytte en annen plass - skaffe deg en jobb eller begynne å hoppe i fallskjerm, hva vet jeg ;)
Poenget er uansett at om du fortsetter å grave deg ned i disse tankene der er det vel lite sannsynlig for at ting kommer til å fikse seg av seg selv.................... men jeg kan jo ta feil :p

Der er ingen grund til at have travlt.
En ting jeg kan anbefale er at anskaffe dig en hobby hvor der er en større andel kvinder end mænd.
Ridning, syklub, fotografi-klub eller lignende - på den måde møder du folk naturligt og øger dine muligheder for at finde en du synes er interessant. Og selvom du ikke møder en der er interessant nok, så kommer du ud, hvilket det lyder til at du trænger.