Endelig føler jeg at det virkelig har klaffet..sommerfugler i magen og skikkelig betatt.
Men jeg syntes det er slitsomt, denne usikkerheten...kan liksom ikke få nok bekreftelser på at han tenker/føler det samme som meg.
Har ikke vært forelsket på årevis jeg, hadde glemt denne usikkerheten den følger med seg.
Noen dager tenker jeg bare, dette gidder jeg egentlig ikke..blir så altoppslukende og jeg blir helt tullete...også kommer det en melding, eller vi treffes også..phuuu....jo..jeg vil jeg vil...!!
Jammen meg ikke bare,bare..hehe:)
Det verste er vel at jeg blir regne fjortisen igjen..