Finnes det noe kleinere å si på Norsk enn: 'Jeg elsker deg', ?
Hver gang denne settningen kommer ut av munnen til en nordmann så føles det litt som om du befinner deg i en Norsk sosialrealistist film fra 70 tallet, det blir bare vondt. Værre er det for oss utenfor Oslo som ikke snakker norsk, som dem sier, men snakker dialekt.
-Eg elske deg, sier vi hvor jeg kommer fra, på en dialekt som høres ut som om den kommer fra en lettere løsmiddelskadet eksnarkoman, det finnes ikke vakkert, det finnes ikke romantisk.
Men er det dette som gjør at du vet at du virkelig er forelsket som Nordmann, når det å si -Jeg elsker deg, føles like naturlig som å klage på bensinprisen?
Har du sagt, Jeg elsker deg til mange? Og hvor ofte har du virkelig ment det?
...skal vel strengt tatt være i ett ord. Eller med bindestrek mellom ordene hvis det er linjeskifte.