Ironi

Ironi er skummelt.

Når noen vil reise til varmere strøk, kan man da be dem reise dit peppern gror? Og hjelper det å si man vil være med?

Når noen stadig vil finne seg en kjæreste her inne, og sier det klart og tydelig, er det da lov å si at vedkommende bør sjekkes opp så man slipper "maset", (og vedkommende oppnår formålet med å være på sukker)?

Eller er ironi en form som så lett misforstås, at den bør unngås?

Ironi er kjempeskummelt.
Ikke for den som er så inngrodd i ironiens verden at poengene fanges, men i forhold til alle andre, som da er potensielle til å misforstå, ta seg nær av ting, bli støtt og såret for uttalelser som er ment som en fleip og en humoristisk vri på noe konkret.
Man bør derfor være forsiktig med å bruke ironi i forhold til folk man ikke kjenner.

Når det er sagt, så er det tommel opp for ironiens vidunderlige fargesetting av livets mindre artige fasetter......

Min datter kom en gang hjem fra førskolen, og sa de hadde fått vite at barn ikke skjønte ironi før de var over 12 år. Hun lurte på om det var ironisk ment.

Ironi/sarkasme i skriftlig form er en kronisk vanskelig balansegang, og må innrømme å ha tråkket i baret (når jeg har skrevet selv) flere ganger, senest i går (her)...
Måtte i sin tid rett og slett lære meg å bruke emoticons pga at jeg ble litt lei av å skrive "oppklarings"-sms/e-post hele tida, da undertegnede tydeligvis ikke greier å plukke dette HELT av seg i noen tilfeller, på tross av at jeg gjør hederlige (og etter hvert ikke så verst vellykede, man lærer så lenge man lever og rogn) forsøk på å unngå det i hvert fall når skriftlig kommunikasjon foregår i forbindelse med jobb.
MEN for å "unnskylde seg" litt som (og tillater meg å gjøre det på vegne av "flere av oss" som til stadighet opplever dette) "ironiker-kroniker"; Noen ser ut til nærmest bevisst å GÅ INN for å tolke absolutt ALT i verste/mest bokstavelige mening, uansett hvor (over)tydelig man prøver å gjøre ironien sin (dette er jeg sikker på er en ganske gjengs opplevelse de fleste med samme skriftlige tendenser har vært borti), og noen ganger kan man jo lure på om enkelte har bodd under en stein de siste 30-40 åra, hvor dette har blitt mer og mer vanlig som "humoristisk virkemiddel" (også i dagligtale/skrift), både muntlig og skriftlig, og noen av disse har jeg rett og slett gitt opp å forklare/unnskylde meg ovenfor, de virker fullstendig uhelbredelige.
Så de dette eventuelt måtte gjelde; Ta i alle fall LITT høyde for at ironi KAN være brukt i konkrete tilfeller hvor man reagerer negativt på noe man leser/hører! :)

Takk, Nref
Jeg sier det samme som deg, på en annen måte. Hvis noe kan tolkes negativt, så er det antakelig ikke ment sånn. for vi kan alle være kløner, men å gi bevisst uttrykk for noe negativt om eller til en annen, det vil vi ikke.

@Nref
Kan kun si meg enig.
Den som vil misforstå misforstår.....men det har vel kanskje også sammenheng med enkelte menneskers behov for å velte sin indre frustrasjon ut på alt annet, så de slipper å forholde seg til at livet er helt ræva......er mye enklere å hakke på den som ironiserer (og i noens øyne bagatelliserer) livets alvor ;)
Smilefjes på slutten der, så ingen skal føle seg tråkket på tærne!

rpguri da, skal du ta fra meg retten til å føle meg tråkket på tærne også, nå :-)

Hehehe.......smilefjes er en utmerket form for ansvarsfraskrivelse, så for min del kan du føle deg overkjørt av en dampveivals hvis du synes det er givende ;D

Alltid en balansegang mellom å tråkke folk på tærne og å gjøre ironien overtydelig. Selv prøver jeg å unngå for mange anførselstegn og smilefjes i mine spede forsøk på ironi.
Fantastisk historie om dattera di, Stevia.

Har misforstått andres ironi/sarkasme selv, jeg, og det er vanligvis på "dårlige dager" (der ALT går til h..vete) og hjernen allerede er innstilt på den "frekvensen"; Men har lært sånn høvelig (etter hvert) å stoppe litt opp i slike tilfeller og tenke FØR jeg bestemmer meg for å bli grinete i sådanne tilfeller... :)
Og sant, Stevia, uansett hvor misantropisk man nå måtte være, det er sjelden at folk BARE "slenger dritt" og det også er MENT sånn fra avsenders side (så litt "naiv" må man tillate seg å være).

Ironi er litt vrient på nett (og i skreven form generelt?) - f.eks. er det jo vanskelig å fange opp tonefall.

Ellers tror jeg pepper'n gror bl.a. i Tyrkia.

:)

Sjølv nyttar eg mykje ironi, ikkje minst sjølvironi. Ironien er sarkasmen sitt trivelege syskjenborn; sarkasme er kun meint for å såre, for å trykkje ned.

Ironi er eit berikande hjelpemiddel i ein konversasjon. Det set farge på ein samtale, det kan også utvide horisonten.
Men som ein her skriv - det beste er å bruke den face-to-face; då kan mimikk og andre "kommunikasjonsmiddel" gjere det enklare for mottakaren å forstå at det faktisk ER ironi.

Ja, fin historie om dotter di, Stevia!
Eg har også høyrt DEN varianten: At ironi ikkje kan nyttast på born under 12...
Men som med alt mogleg anna dreier dette seg om kva referansar du har, kva du er van/ikkje van med.

Eg er også samd med "Guri", som seier at ein bør kjenne den/dei andre relativt godt før ein tek i bruk ironi.

For meg er ironi så "livsviktig" at eg ikkje kan tenkje meg ein partner utan! Språk er subtile greier (gudskjelov), ironi er det subtile i det subtile. Og - tenk - berre 89 prosent av språket er verbalt (har også sett prosenttal på 91 og 87)! Milde himmel - her er det utfordringar også UTAN ironi!

Seier Panegyrisk - utan snev av ironi

Ironi skriftlig er skummelt. Uten tonefall er man helt avhengig av smilefjes, og det kan fort misforstås.

ironi og sarkasme er flittig brukt av meg, men prøver å ikke bruke det på en negativ måte. jeg har heller aldri opplevd at noen har tatt min ironi negativt hverken når den har kommet i skriftlig eller muntlig form. Sarkasmen kommer vel mest frem når noe jeg sier egentlig er veldig opplagt (enten det er ironi eller ikke), og mottakeren ikke fatter mitt egentlig så klare budskap. Etter min lille sarkasmesleng, så er det somregel ingen tvil.

Som mange her sier, så setter det farge på språket, og letter gjerne stemning dersom det er litt "kleint" eller noe.
Men er også enig i at en skal være forsiktig med det overfor folk som ikke kjenner en, eller i skriftlig form. Det KAN lett missforstås dersom sender ikke helt tenker over mulige reaksjoner, og mottaker som dere sier, tolker alt i negativ forstand.

Men ja, jeg er absolutt for ironi og sarkasme :D

(og dette innlegget var seriøst, ikkeno skjulte budskap ellerno)

og det med at barn ikke skjønner det før i 12 årsalderen tviler jeg på.... dattra mi på 9 bruker det mye selv overfor meg, og vi har mye morro både med ironien og sarkasmen overfor hverandre, og har hatt det lenge.

Nytter ironi og sarkasme daglig. Det er til tider vanskelig å "ta den" online, så jeg prøver å bruke det på mine kjente i RL, men det hender det bare 'faller seg sånn', så da får folk bare ta den eller kjefte :)

@panegyrisk

Er ikke helt enig med deg at sarkasme kun er ment for å såre og for å trykke ned......for hva er vel sarkasme, annet enn en form for utvidet ironi?
Det betinger selvfølgelig at den som utsettes for sarkasme innehar en solid porsjon med selvironi.
Der jeg kommer fra, altså Danmark, er det helt vanlig å bruke sarkasme innad i tette relasjoner. Jo verre, jo bedre, og det brukes og oppfattes faktisk som et uttryk for å like hverandre.

Det norske uttrykket "det ligger alvor bak enhver fleip" er noe jeg som danske har måttet ha i bakhodet, både i forhold til ironi og sarkasme, når jeg fleiper med nordmenn. Grensen for ironi er et helt annet sted enn det jeg er vokst opp med. Det er ikke dermed sagt at den ene grensen er mer riktig enn den andre, de er bare plassert forskjellige steder.

Fleiping, ironi, sarkasme.......alt avhenger av hvem, hva og hvor :)

"Ironi/sarkasme i skriftlig form er en kronisk vanskelig balansegang"

...joda, men på den annen side, akkurat DÉT samt reaksjonene som dukker opp når noen ikke plukker opp ironien/sarkasmen men tar det helt bokstavelig er sånn ca. halvparten av moroa.

@jacob

Hehehehe....nei, jeg mener IKKE at dansker er bedre enn nordmenn :)
Vi er jo litt som bror og søster og tildeler hverandre den midterste plassen i alle vitsene, fordi vi er like gode, bare på hver vår måte!

Jeg lagde en gang en tråd som var seriøst ment. Alle trodde den var ironisk, og det var kjefting for at jeg hadde merket tråden grønn. Til og med sukker sa man skulle ikke tulle med sånt. SÅ mange mennesker, og ingen forsto at det var rene ord, ingen ironi, bare min mening om en sak. Jeg slatta tråden likegodt.......

Ja, forum er ikke akkurat en glitrende forsamling.