Sukkerforum

Jenter. Ja, årets store konkurranse retter seg kun mot kvinner/jenter, uansett hva likestillingsombudet måtte ha å si om saken! Beklager gutter.

Har dere noensinne tenkt over følgende paradoks: Dere er her på Sukker og er single, men jeg er jo her allerede. Det betyr at ei heldig jente heretter vil få slippe å være single lengre. Ja, - en av dere som leser dette kan bli den heldige vinner av et deilig, langt og givende samliv.

Tilbudet innebærer gode og trivelige hverdager, filmkvelder med levende lys og vin, reiser til spennende steder, søte serenader framført av kompetent trubadur med egen gitar, masse kos og trivsel, og sist men absolutt ikke minst en endeløs rekke med hete netter... Alle elementer i tilbudet, nettene inklusive, av høyeste kvalitet og sammensatt av de beste råvarer. Troskap og ærlighet er selvfølgelig inkludert i gevinsten.

Er det mulig å si nei til et slikt tilbud? Selvsagt ikke!

Alt du behøver å gjøre for å være med i konkurransen er å sende en hyggelig privat melding så er du med i vurderingen. Fagjuryen, - bestående av meg, vil vurdere alle innkomne bidrag seriøst, besvare alle henvendelser, og til slutt kåre en vinner. Det er bare å beklage, men i denne konkurransen utlyses kun en hovedgevinst til en heldig vinner. Eventuelle trøstepremier får finnes i andre menns profiler her på sukker...

Så, hva venter dere på? Dann en ordentlig kø, ingen knuffing eller sniking i køen, vi er siviliserte mennesker.... Hiv dere over tastaturet og send inn deres bidrag snarest, den rette vinneren vil aldri angre på de minuttene det tar å skrive meldingen. Hvem vet, det kan forandre akkurat ditt liv til det bedre!

"Naving"

Siste svar Fri 4 Jan 2013 06:57 (89 svar)
Skjult ID med pseudonym ung"naver"

Jeg satt her og leste i en tråd hvor det blir spurt om menn blir skremt av en dame med høyere utdannelse og lønn.
Det jeg ser er at flere blir skremt av, ser ned på og blir kvalm av de som naver.
Jeg kjenner jeg blir provosert. Vet dere bakgrunnen og grunnen til de som naver som dere så fint kaller det?

Jeg kan kun snakke for meg selv, og det er også det jeg skal gjøre nå.

Jeg er i 30 årene og singel. Jeg har en god utdannelse med fagbrev, og mange års erfaring innen mitt felt. Jeg har i alle år kjempet i jobben min for å oppnå samme status som en mann i mitt yrke, fordi jeg er kvinne i et utradisjonelt yrke.
Ofte har jeg gjort jobben bedre enn mine mannlige kollegaer til tross for at de har hatt mer erfaring enn meg. Men det er ikke dette som er poenget.

For noen år tilbake fikk jeg en skade som gjorde at jeg ble sykemeldt. Etter flere år med prøving i forskjellige jobber innen min utdannelse, og innad i bedriften, med flere grader av arbeidstid, måtte jeg krype til korset og innse at jeg dessverre ikke kan fortsette i min jobb. Skaden gjør og at det er vanskelig for meg å kunne jobbe fullt i noen jobb. Jeg ble satt til arbeidsavklaring hos Nav, og begynte å nave som dere kaller det.

Hver dag sliter jeg med selvfølelsen fordi jeg mista på en måte identiteten, og noe jeg var stolt av og mestret. I dagliglivet kan du ikke se på meg at jeg er syk. De rundt meg blir ikke påvirket av min skade/sykdom. Jeg klarer meg selv, har eget hus og egen inntekt, som er bra til tross for at jeg ikke kan jobbe slik jeg ønsker lenger. Dette fordi jeg alltid har stått på, og valgt å jobbe, selv om jeg lett kunne valgt å ikke jobbe, og likevel ha grei inntekt til å klare meg i årene som har vært. (Dette av igjen andre grunner)

Tror dere virkelig at jeg ønsker å nave? Og ønsker å gå hjemme uten å ha en jobb å gå til? Tror dere at det er gøy å gå med smerter 24/7, og måtte leve med det sannsynligvis resten av livet?

Hva har jeg gjort som er så galt at dere blir kvalme og ser ned på meg fordi jeg ble skada og dessverre må nave?

Jeg bare lurer.