Sukkerforum

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, kanskje bare fordi jeg trenger å få gitt uttrykk for det...

Men, jeg orker ikke løpe rundt på byen lenger, jeg er rett og slett lei av å våkne i fremmede senger med kvinner jeg ikke føler jeg har så mye til felles med.

Men... Jeg er også lei av å lage mat til bare meg. Jeg er lei av å se film alene i sofaen. Jeg er lei av å legge meg alene. Jeg er lei av å komme hjem til mørkt hus og slå på lysene for at det skal bli koselig å være her..

For 2013 er mitt ydmyke lille ønske:

Å komme hjem fra jobb til et hus det er lys i, bli møtt med et smil når jeg kommer inn døren, kjenne lukten av middagen...
Stå på kjøkkenet og lage noe godt og vente på at hun kommer hjem og blir glad når hun ser det gode hun skal få når hun kommer hjem fra jobb....
Sette på en god film, sprette ei flaske vin, tenne et par stearinlys, kjenne at hun setter seg inntil meg, godt inni armkroken, legger seg behagelig til rette inntil meg.
Føle glede og spenning sitre i kroppen når det nærmer seg leggetid fordi jeg skal legge meg med HENNE!
Sitte sammen og planlegge en langhelg et sted, enten et spennende sted, eller simpelthen ett eller annet sted ettersom vi kanskje ikke skal utenfor hotellrommet hele helgen, men bare vil nyte hverandre...
Men først og fremst... føle at hverdagene har så mye mer mening fordi jeg deler dem med noen jeg er glad i...

Det er mitt lille ønske for 2013. Håper ikke det er for mye forlangt, for jeg lengter virkelig etter det.

Kanskje er du som leser dette akkurat henne jeg så gjerne vil treffe? I så fall håper jeg du finner profilen min snart, veldig snart, og gir deg til kjenne, for er du henne så vil jeg virkelig møte deg og bli kjent med deg... Jeg har så mye gi, jeg mangler bare henne som skal få alt sammen....

Har du opplevd den? Fortell din historie, hva gjorde den så anderledes og ekte?

Det sies at den kommer kun en gang i livet. Selv har jeg opplevd den to, kanskje tre ganger. Den ene gangen var følelsen som ofte beskriver den store kjærligheten veldig til stede i meg, nemlig at "man har en sterk følelse/erkjennelse av å ha kommet hjem". Den andre gangen kunne jeg gå over lik for mannen, og den tredje, der falt jeg for noe som ikke var liv laga men hvor kjærligheten til vedkommende virkelig var ekte og veldig sterk fra min side. Jeg kunne gjøre, og gjorde alt for han, i ren kjærlighet, og ba ikke om noe tilbake. Jeg trengte ikke det. En dag ville det stoppe, fordi vi var på forskjellige og uforenelige steder i livet.

Når man er blitt voksen, moden, levd et liv en stund, blir ofte nye bekjentskaper en blåkopi av tidligere forhold. Men jeg kan leve resten av livet på det å ha opplevd den store kjærligheten. Og det sies også at om man har følt den store kjærligheten, kan man nettopp det.

Det er ikke bare positivt å ha denne erkjenelsen, for på et vis er det hele over, selv om jeg vet det kan skje igjen. Men oddsene er små.

Jeg tror forumet trenger en tråd om ekte kjærlighet. For det er dette vi alle sammen vil ha. Det er det vi søker, håper og drømmer om. Den ekte, stor kjærligheten stiller ingen spørrsmål ved den andre. Man evaluerer ikke eller må bruke lang tid på å finne ut om man vil satse. Man VET. Ofte fra første stund.