Sukkerforum

Jeg var lykkelig!
Kjæresten min og jeg hadde vært sammen over ett år, og vi hadde bestemt oss for å gifte oss.
Mine foreldre hjalp til på alle tenkelige måter, mine venner oppmuntret meg,- og kjæresten min?
- Hun var en drøm.
Det var bare en ting som bekymret meg,- ganske mye også faktisk,
- og det var min kommende svigermor...
Hun var en omtenksom kvinne, intelligent, men mest av alt en nydelig og utrolig sexy kvinne.
Noen ganger flørtet hun med meg, ganske åpenlyst også,
og det gjorde at jeg noen ganger følte meg usikker og utilpass.
En dag ringte hun og ba meg komme over til henne og sjekke bryllupsinvitasjonene.
Så jeg dro. Hun var alene, og når jeg kom dit så hun på meg med sløret blikk og sa;
Snart er du gift, men jeg har følelser og begjær for deg, så før du gifter deg med min datter,
- vær så snill å elske med meg,- en eneste gang.... Hva kunne jeg si?
Jeg var totalt sjokkert, kunne ikke si ett ord.
Så hun sa; jeg går opp på soverommet og kler av meg,
- og hvis du har lyst kommer du etter,- ingen vil noen gang få vite noe...
Jeg stirret på den sexy baken hennes der hun gikk opp trappen til andre etasje.
Jeg sto der en liten stund, så snudde jeg meg og gikk mot utgangsdøren.
Jeg åpnet den og gikk utenfor på gårdsplassen.
Der sto min kommende svigerfar,- og med tårer i øynene tok han rundt meg og sa;
Heldigvis besto du vår lille test,- vi kunne ikke ønsket oss en bedre mann til vår datter.
Velkommen til familien!

Moralen er: Ha alltid kondomene dine i bilen............

La dette inn som svar lenger ned, men fikk lyst å legge det som egen tråd.

Helt seriøst... Utseende, fysiske attributter osv... Det er noe mange sliter med. Folk står og sukker foran speilet og ser puppene henger, magen er litt stor osv... Mange plages veldig med tanker om hvordan de ser ut og får selvtillit deretter. Veldig mange tråder her inne går på utseende, vekt osv... Hadde det ikke vært en ide å tone ned dette kroppsfokuset littegrann? Tenk det, - for all del, la være å ta kontakt med dem som ikke appellerer til dere, men kanskje hadde det vært greit å ikke legge stein til byrden for dem som sliter med det?

For egen del ser jeg ut som meg, og det passer meg utmerket, så det har jeg tenkt å fortsette med.

Men, om folk går og er misfornøyde med seg selv, og får bekreftet her på forumet at folk mener det er stygt å være som man er, hva da?

Jeg leter ikke etter en 20 år gammel Pamela Anderson kloning... Det gjør meg ikke noe om det synes at folk har levd. Levd liv setter merker, og det kan like gjerne tolkes som tegn på modenhet og ikke som noe stygt....

Men det virker som mange synes det er greit å slenge ut av seg hva som helst så får folk bli så såret de vil, bare jeg får utgytt hva jeg i min perfeksjon mener om feite damer og ekle menn osv... Jeg blir litt pinlig berørt av skamløsheten og hensynsløsheten her på forumet, rett og slett!

Hekta...?

Siste svar Sun 6 Jan 2013 01:42 (23 svar)
Skjult ID med pseudonym såret

Jeg har hatt en forhold i ca 2 mnd med en herlig mann.
Alt var fryd og gammen, jeg trodde endelig på forelskelsen igjen (prøvd mange menn de siste to årene..).
Han møtte meg på alle måter, traff venner, det var romantisk etc
Så kommer dagen da han ikke svarer på sms eller tlf når vi skal avtale treff. Får ikke tak i han hele kvelden og lover den natten var vond - han hadde mange ubesvarte og fortvilte anrop.. Reiste hjem til han på ettermiddagen dagen etter, måtte vite hva dette var, skjønte ingenting. Finner et aspeløv av en mann som forteller at eksen har vært innom og vil ha han tilbake. Han vil ikke tilbake for de har sloss og kranglet og bruddet deres var veldig stygt. Dette er 6 måneder siden. Han sier bare gi litt tid så jeg får henne bort igjen. Ingenting skjedd etc. Det gikk en uke så falt han for fristelsen og jeg ble lamslått av sjokk.. Store sterke fine mannen ble full av angst og mistet seg selv fullstendig.. Han ba på sine knær om godt vær og jeg holdt han på armlengs avstand i et par uker for jeg trodde virkelig på oss to. Han fortalte om at han var Hekta (noen som har lest boken?) på henne. Det har ikke med kjærlighet å gjøre bare makt mente han. Forsiktig begynte jeg å stole på han igjen, vi diskutert og snakket masse masse. Han sa han bare vil få det til med meg, hun er gift sa han... I dag hadde vi avtalt date, får ikek svar igjen og alarmklokkene kimer.. Drar til han - HUN er der... Han helt aspeløv igjen - jeg er død innvendig.. Noen som har vært borte i noe lignende?

Uff så vondt det er mulig å ha det..

Så sitter jeg her igjen. Har møtt en del hyggelige jenter på sukker. Hatt noen fine dater, men ikke møtt den ene som virkelig setter hjertet i brann enda...

Men, selv om sukker gjør det mulig å møte mange som man ellers ikke ville møtt, og dermed er et gode, så er det også en arena for frustrasjon og skuffelse.

Jeg er ikke en som sender sexmeldinger, er bråtøff, påtrengende, plagsom... Når jeg ser en profil jeg liker skriver jeg respektfullt, tar utgangspunkt i ting jeg liker i profilen hennes, ting hun sier hun ønsker som jeg mener jeg passer inn i. Jeg er høflig, hyggelig og legger arbeid i å ta kontakt på en fin og personlig måte.

Men, minst 80% av gangene blir det ikke besvart, og i omtrent 10% av tilfellene sender de et standardsvar... Dette er fryktelig frustrerende. Alternativet er selvsagt å ta kontakt med en to linjers melding, "Hei, fin du! Se på meg og skriv tilbake", men det vil selvsagt ikke bedre sjansene.

Så,hvorfor legge tid og energi i å ta kontakt når majoriteten her ikke ser noen grunn til å være alminnelig høflig en gang?

Man kan jo ikke gi opp, hun finnes der ute et sted, men i mellomtiden sitter man jo her og roper ut i tomheten og det kommer ikke en gang et ekko tilbake.

Jenter, hadde det ikke vært ok med et to linjers svar, ihvertfall til sånne som meg som skriver høflig og respektfullt? Så slipper avsenderen å gå der og vente og håpe på svar? Det er nedslående å legge sjela si i å skrive gode meldinger som bare forsvinner ut i tomme intet...