Hvordan ville du "trøstet" deg selvnår du føler du virkelig har skuffet deg selv på det høyeste?
Ville du brukt "shit happens" metoden? Eller ville du deppet deg ferdig?
Ville du gitt deg selv noe for å komme deg opp igjen?
Eller har du andre egne metoder?
Gjør som en hannhund ville gjort :) Piss på det og gå videre!
(metafor. Ikke bokstavlig)
Shit happens og så går jeg videre. En kan ikke forandre på ting som har skjedd og ikke prøver jeg på det heller.
horfor bruke energi på noe som man kan ikke endre, du lærte noe, gå videre, nå!
Gjort er gjort og spist er spist... at en gjør seg sjøl vondt er lettere å akseptere enn at omgivelsene skuffer en, jeg trøster meg med at jeg er et menneske, noen ganger er jeg lite smart og snubler i egne ben.
Depping gjør ingenting bedre. Er det helt krise så trenger jeg som regel bare et par timer søvn, litt sosial omgang eller en kopp te og et par hjemmelagde knekkebrød i sofakroken imens jeg grubler ut en strategi for å ordne opp.
Jeg er ikke egentlig noen "gi f***"-type, men jeg likte nilayas strategi godt :))
1. Shit happens
2. Finn ut av hvorfor det skjedde det, og hva du kan gjøre for at det ikke skal skje igjen.
3. Gå videre.
Det å synes synd på seg selv, har såvidt jeg kjenner til, aldri noensinne løst noen problemer.
...forresten, jeg har ennå ikke skuffet meg sjøl på det høyeste... hadde jeg gjort det er det mulig jeg hadde blitt for kritisk til meg sjøl til å fortsette.. "alt er relativt". Det en kan tilgi hos andre bør en dog tilgi hos seg sjøl. Og omvendt.
Muntrer opp meg sjøl så godt jeg kan, og går videre. Fikst og ferdig
Liker tanken å å "piss on it and walk away". Jeg prøver å gi uttrykk for at det er nettopp det jeg gjør, men egentlig er jeg blitt mye mer følsom og usikker (med årene..høhø). Det samles endel tanker i hue iblandt, men utad prøver jeg å tenke fuuuuck it.
Og ja: hei igjen. Jeg kjeder meg uten sukkerforum, og måtte reaktivere idag :P Feel free to put a huge L on my forehead.
Forøvrig prøver jeg å leve etter (siden jeg er så misantropisk og sånn) ordtaket: It only hurts until you die.
Hahahaha, Bene! Fiiiine :))
Fikk lønn idag, lusa, da var det ikke sjans å holde seg unna :/
..........-Bene-.......you are back :-).....welcome, or should i said not? :-)) Uansett hyggelig å se ditt blide åsyn her :-).
Jeg har bestemt meg for at gjør jeg noe dumt prøver jeg å gjøre det beste ut av det og dveler ikke mer ved det. Lever bare en gang og det aller meste vi foretar oss er egentlig bare bagateller.
Herlig! :P
I dette tilfelle er det vel ikke snakk om noe man dreit seg ut på.
Men har en venn som skulle endelig gjennomføre sine studier. Nå, halvveis til mål, ser vennen min at det ikke lar seg gjør for øyeblikket, av, ja.. enkelt og greit, mye hverdag som ikke lar seg forene med studiene.
Da var det snakk om at satsen på akkurat dette var så stor i min venns hjerte, at skuffelsen over å innse at det ikke ville gå, er så kjempestor!
Fikk spørsmålet selv,. men har ikke et svar selv. Har aldri blitt så megaskuffa selv før.
Ikke slik jeg fikk beskrivelsen. Så blei litt nysgjerrig.
Vet vennen min kommer til å gjebnnomfør på et senere tidspunkt, når det passer seg bedre. Men satsen var nok større enn gjennomføringsmulighetene, og vil gjerne komme med et godt råd for å løfte hodet dens igjen
du høres ut som en bra venn. Alle har vi forskjellige måter å takle livets nedturer på, men det jeg vet er at en ekte god venn som er der for deg og lar det prate ut, gråte ut eller rett og slett finner på no gøy sammen med deg så du kan le og tenke på noe annet det hjelper litt hvertfall og kan være årsaken til av kvelden avsluttes med et smil i stede for en tåre i øyekroken :)
Jeg sa engang til ei venninne som var deppa "det finnes vanskeligere ting her i livet, for eksempel å spikre gelê på veggen. Klarer vi det, så klarer vi alt"
-så da gjorde vi det :)
-m-
Takk, man prøver i allefall. Det var koslig å se så mange velmenende råd før jeg skrev igjen, men jeg har aldri vært tilhenger av "shit happens" metoden når man virkelig er nedfor. Takk før ditt råd. Mulig det må mer enn en samtale til for verste skuffelsen skal vike, men ingen tvil jeg skal være der.
Nilaya:
DET var en morsom vinkling på det! Kanskje det er det som løfter hodet? Likte den :)
@Calienta
Vi fikk oss iallefall en god latter, og humøret hennes steg. Sikkert fordi hun fikk tenke på noe annet en stund, og hun trengte sårt den latteren :)
Vi ler av episoden den dag i dag, og det er noen år siden nå.
-og for å si det sånn da, vi klarte faktisk å spikre gelê på veggen.
Jeg filma seansen, lasta den opp på snutter og tenkte ikke mere på det.
Så en dag ringte TV3, de ville bruke det på tv, så snutten vår havna på skjermen i beste sendetid en fredagskveld kl 20.00 på tv :P
Da lo vi enda mere :)
Depper og prøver å finne svar.
Ender opp med at jeg etter mye tenking melder meg på sukker (igjen) og sender ut noen meldinger og håper på svar, noe jeg har fått. :)
Jeg gikk på en liten smell for litt siden. Da gjorde jeg dette:
1. Tok noen grep for å begrense situasjonen.
2. Deppa.
3. Analyserte hendelsesforløpet.
4. Deppa mer.
5. Prøvde å se det positive i situasjonen.
6. Deppa mer.
7. Distraherte meg selv med andre ting for å slutte å tenke på det.
jeg har opplevd det samme.. fikk en kronisk syk som satte stopper for det jeg drev med som var en drøm! Vondt å akseptere det, men tenker er greit i lengden, da ikke var bra inntekt og mye jobbing. Begynte med omskolering og gikk på en smell midt i året, måtte da over på deltid. Var fast bestemt på å klare det ene fulltidsåret, men grunnet situasjon rundt sykdommen klarte jeg det ikke... Nok ett slag i tryne.
Det jeg lærte er at jeg faktisk bare må ta en ting om gangen og gjøre det i mitt tempo. Alt ordnet alt seg! Hun må styre livet sitt etter sine forutsetninger, ikke omvendt... og det kunne nok vært verre, som Nilaya sa...:)
Kopierer delvis Koraboros her.
Gikk på en smell i 2009:
- Deppa
- Fant løsning
- Løsning gikk til helvete
- Prøvde å gå tilbake til jobb
- Gikk på en smell, diagnostisert "sosial angst, sosial fobi" (bruker anførselstegn fordi det fortsatt føles fremmed)
- Kranglet med Nav
- Prøver å unngå Nav
- Deppa
- Prøver å være positiv
- Deppa
-.....
Greier ikke helt å se den helt store oppturen i livet om dagen, føler at alt er en skuffelse etter en skuffelse. Skulle gjerne hatt styke, psyke og vilje nok til å greie å ta tak skikkelig i hverdagen å gjøre den fin, men etter 28 år med nedtur, skuffelser og generelt crap greier jeg ikke lenger å se "the little things".
Det som plager meg mest er at jeg VET hva som er løsningen, men jeg får det ikke til. Det er en følelse som like gjerne kan likestilles med et siger 'Looser'-skilt.
"Suck it up"...Det er det jeg tenkte for noen år siden selv. Man er så tøff i trynet frem til det skjer enselv :)