Sukkerforum

Det er noe unikt med og kunne se ut i verden med åpne øyner, se spillet som foregår rett foran øynene på en. Jeg er en mann, liker damer, men samtidig klarer jeg ikke å identifisere meg med menn flest, men så ser jeg hvorfor også. Det er et stort press på at menn skal hvere menn alt fra du er liten til langt ut i det voksne livet. Ser man en baby så vet man ikke hvordan man skal snakke til barnet før man vet vilket kjønn barnet har. Jenter og gutter blir forskjellsbehandlet fra starten av. Slår ei jente seg seg så er det kos og trøst, slår en gutt seg så er det ikke det samme, da er man jo en gutt på vei til og bli mann "tørk tårene gutt, du er en mann" Klemmer, kos og omtenksomhet blir tonet kraftig ned når man er en gutt, man vokser opp ved og måtte numme deg. For om du viser du er omtenksom og følsom som en gutt, da blir du mobbet og noen ganger banket "er du homo eller?" Dette konstante presset på og være en mann fra fødselen av er så spredt at det blir sett på som normalt og ingen tenker to tanker over det. Vi menn skal ikke gråte, vi menn skal være krigere. "gutter er gutter". Når vi møter kompiser kaller vi hverandre stygge namn, å eneste tegn på omtenksomhet er brutale klapp på ryggen som skal være en klemm. Det er ikke rart at vi er så opptatt av sex som en form for akseptert nærhet blandt menn, men følelser har vi blitt oppvokst til å ignorere. Jeg ser dette, forstår dette, men bryter normen med og si jeg bryr meg om hva damen føler.

Jeg er kvinne selv og burde vel vite det, sier kanskje du? Men jeg blir litt satt ut av disse stadige påstandene her inne om at kvinner får så mye oppmerksomhet. Det får nemlig ikke jeg. Jeg begynner å tenke at det kanskje er meg det er noe helt grunnleggende galt med.

Jeg omgås endel menn både på jobb og privat og får ofte høre at jeg er godt likt. Er omgjengelig og har som oftest godt humør. Mange venner (både menn og kvinner) Rimelig smart, balansert, selvstendig og sterk. For sterk og selvstendig?

Jeg har et par lengre forhold bak meg. Noen barn (samme barnefar). Så helt håpløst er det ikke. Men gang på gang blir jeg bare "vennemateriale" og ikke noe mer. Misforstå meg rett! Jeg er utrolig glad i mine mannlige venner! Men jeg kunne tenkt meg noe annet, noe MER. Hvorfor havner jeg alltid i vennefella?

Dere andre kvinner. Får dere mye oppmerksomhet fra menn? Jeg har aldri (!!) blitt bedt på date f.eks, eller blitt ringt opp etter å ha møtt noen på byen. (Nesten) aldri forsøkt sjekket opp på byen. De forholdene jeg har hatt har jeg selv jobbet knallhardt for å få igang, og det er jeg som har avsluttet dem også.
Her inne får jeg marginalt med besøk på profilen min og de som besøker profilen min er i snitt 15-20 år eldre! (Det blir litt for heftig for meg)

Er det utseendet mitt? Jeg tror jeg ser rimelig normal ut. Trener mye og er godt proposjonert. Velstelt og hygienisk. Ikke hyperfeminin i klærne akkurat, men bruker endel penger på klær og får ofte høre at jeg har en kul stil. Hey, jeg har tilogmed rimelig bra pupper! Kort, kort hår. Er det det?

Hvordan i huleste skal jeg få endret på dette? Er det virkelig sånn at dere andre kvinner vasser i tilbud og oppmerksomhet, som endel menn her inne hevder? I så tilfelle er jeg i skikkelig uføre og aner ikke hvor jeg skal begynne!

Og, nei-- jeg trenger ikke å "vasse i tilbud" for å bli fornøyd, men det er rimelig destruktivt for selvbildet å ikke få noe som helst! Jeg trenger bare en! En fin fyr som kan være bra for meg. Og som jeg kan være bra for tilbake.

"Han følte ingenting. Han følte seg ikke lysten på noe, og kvinner var overvurdert, mens andre i fornektelsens ånd så meget bra ut likevel - det var ambivalens. Patrick Swayze hørtes i hodet i svake øyeblikk - she`s like the wind - she`s out of my league. Blås i det, damer kunne bare seile sin sjø .."
--
Jeg velger å tenke annerledes - fra jeg kan ikke få, til jeg blåser i det, konsekvenser - blås i det.. det skal være sexy. Jeg skal være sexy - jeg skal føle meg sexy. Ett liv er det som leves, plutselig sitter man der, og ser bakover, hva slags minner vil man minnes med om man ikke fløt med energiene - da de gjenkjennelig tok kontakt. Driftene .. å like noen er å kontakte, å oppsøke - det er ikke å snu ryggen til og gå, og ikke føle seg god nok - samt ta det en får, en quick fix .. en fix er å reparere noe
--
En kropp i balanse gjør seg lettere tilgjengelig for øyeblikkene - for å nyte øyeblikkene. Ikke bare streve igjennom de. Se i øynene, smile, se på flotte rumper - vise at en sender et blikk, ikke skjule det, se på alle fasonger og størrelser og se etter det som er bra - alle har noe, alle. Øyne, bevegelse, kropp, duft, tale, hender .. for å legge merke til det, må en ha energi .. føle seg litt ovenpå i seg selv, den sexy følelsen kan være så liten som når favorittbuksa sitter som et skudd, som når en har vært lenge i frisk luft, når blodet pumper, når en lever, men hviler nok til å nyte det .. og ikke stresse igjennom .. føle seg litt nasty, møte blikk og smile - pluss det lille ekstra individuelle som bare en selv kan vite hva er
-