Å venne seg til tomme uker...

I mitt 18 år lange samboerskap lengtet jeg etter tid alene i huset. Jeg ble til tider småsprø av at min eks ikke kunne finne på noe alene med ungene så jeg kunne nyte stillheten i huset og være litt for meg selv uten å selv måtte dra bort. Selv tok jeg ofte med ungene alene på helgeturer til hytter ol, hvis han skulle jobbe, eller hadde avtaler med noen venner om en tur ut en helg.

Nå har jeg snart hatt huset for meg selv i to år, med unger annenhver uke. Burde vært lykkelig for det, men nå er alt bare tomt og rart når ungene ikke er hjemme. Det jeg lengtet etter er dermed det jeg nå misliker!

Er glad for at ungene har like god kontakt med oss begge, og for at vi ikke er sammen mer, men tomheten føles stor!

Konseptuelt har jeg vært ute for det samme; når man er sammen, savner man deler av singellivet, og motsatt. Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hva som er verst... Det tyder vel bare på at den man var sammen med ikke var den helt riktige, klamrer meg til den en stund.

Ellers er vel gode gamle; det er ikke når alt faller på plass at man får en indre ro, det er når man får en indre ro at alt faller på plass.

Håper du får bukt med tomheten! :)

Jeg tror vi alle som er single her kan føle oss på den måtten til tider. Min anbefaling er, de ukene du ikke har barn kan du jo prøve å fulle dagene med å gjøre noe hyggelig med familie, venner, kollegaer, naboer, kjente, sukker, trenning et eller annet for å ikke ha tid til å føle deg ensom. Og hold deg til de folka som gjør deg i godt humør og gir deg energi og overskudd. ikke deppa folk:-) Lykke til!

Enig med @HK finn på noe som gir deg energi.. Finn en ny hobby, dra på kino, tren med en venninne.. :)
Tenk på verdiene dine, hva gjør deg glad? Hva får du energi av?
Hva trenger du for å ha det bra og få overskudd? Hvis du fyller de tomme dagene med hyggelige ting, vil du oppdage at du får mer energi og at du har mer energi når barna skal til deg igjen :)