Sukkerforum

Eg får ikkje sove og har tenkt å skrive nokon tanker om folk her på forumet og elles i verda.

NARSISISME
Eg elsker dette begrepet og eg skriver oppgåve om dette begrepet. Det er ein personlegdomsforstyrrelse, men det er også ein tendens i alle oss. Det er tendensen til å overvurdere eller drømme om kor fantastiske, storslåtte vi er. Kva vi har krav på ifrå andre, kva vi er i stand til å utrette. Og det er tilbøyeligheten i oss til å bli krenket viss andre ikkje innser kor gode, storslåtte vi er for eksempel gjennom å kritisere oss eller avvise oss.

Mange som ikkje får seg kjærast og som har OK sosiale evner sliter med dette trekket. Dette trekker er veldig tabu så det er jo aldri lurt å påpeike overfor andre mennesker at dei sannsynlegvis har blitt utstyrt med dette trekket i rikeleg monn. Men når eg les gjennom poster her på forumet så trur eg at under alt det preiket som føregår ligg ein tendens a la: Eg er eit veldig godt parti, kvifor er det ingen som har skjønt det ?

Kva skal ei dame som har alt og som treng ingen gjere på datingmarkedet ? Finn eg nokon som er god nok for meg ?

Kva skal eg ein mann med høg utdanning gjere då og kva er alle feil med alle desse dumme kresne damene som ikkje skjønner kor vedunderleg eit kupp eg er ? Eg vil jo berre ha nokon som ser ut som ein modell og som samtidig er supersmart, supermorosam, super velutdanna og superhyggeleg ? Er det så mykje for langt å bed om då ?

Narsisisme-tendensens mantra er: Det er betre med ein vakker fugl i tankane, enn ein middelmåtig fugl i handa.

"Løsning": Erkjenne at det perfekte ikkje finnes. Ein er verken perfekt sjølv og det finst også få andre perfekte mennesker ute der. Dei få "perfekte" folka som finst skulle vi først finne dei, er kanskje ikkje interessert i oss. Og følgjer vi jakten på den perfekte partner så kjem vi til å jakte lenge. Og vi har ikkje så god tid. For livet er kort. Og snart ligg vi tre meter under jorda og då blir vi kanskje heimsøkt av alle dei ubrukte moglegheitene vi hadde til å oppnå eit fint samvær med ein god og uperfekt partner.

Den sunne tanken er jo å skulle få seg ein partner som ein kan samskape fine opplevingar saman med. Partneren bør ikkje primært vere ein spegel som heng på veggen og som skal fortelle oss kor fantastiske og gudommelige vi er.

For alle gamle lesere så er dette et tilbakevendene tema. Nå har det kommet meg for øret at det er mange menn som søker partner fra 16-100. I og med at jeg ikke klarer åpne min egen profil, så ser jeg ikke hva som fremkommer. Det nedenforstående er da skrevet med forbehold om at det også kan gjelde meg:-)

Grunner til alders-spenn 16-100:

Det er jovia lovendringer i Belgia, og FN.traktater som gjør alle lovlige ekteskap fra alle melemsland, gyldige ekteskap i Norge. Man kan altså gifte seg med flere i Belgia, og regnes som gift når man kommer til Norge. Flergifte er i praksis blitt lovlig,selvom ingen har forsøkt dette offisielt enda.

Jeg antar derfor at folk som søker 16-100 egentlig er ute etter fire koner eller menn etter følgende modell:

16 år, leketøy for den gubbsjuke
27, avlslivmor for den verpesjuke
55, barnepasser for at far skal få ledig tid til å leke med leketøyet,, eller avle med avlslivmoren
97,5, arv sikrer inntekten slik at man har råd til å underholdde alle konene.
Den på 97,5 forventes å ha høyere utskiftningsfrekvens enn de andre.

For kvinnen

16: sørger for at datamaskiner og telefoner virker.
23, leketøy
47, egnet til fremvisning ved representasjon i jobb eller offentlig sammenheng
99, arv for å ha råd til alle smykkene, siden han på 47 ikke kan regne med høyere inntekt enn at det holder til villa og ferrari.

For meg:
Fire nymfomane høytlønnede i turnus, slik alltid en er hjemme for å "underholde" meg, en steller huset, gjør vedlikehold og forefallende, og sørger for barna, og to i jobb slik at jeg slipper.

Noen jenter som er med? Alder, vekt og farge ingen hindring. Høy lønn/formue og turnus ufravikelige krav.