Vi ønsker vel alle å møte den som tar oss med "storm"....hvor realistisk er det egentlig når vi har blitt "godt voksne"? Kan vi forvente å bli tatt av "storm" over en kopp kaffe....har evnen til den følelsen forsvunnet i løpet av årene....? Har livserfaring, familiesituasjon og realiteter gjort oss mer "dempet"? Er den type begeistring en følelse som nå kommer gradvis og som vi trenger mer tid for finne....?Skjønner at dette sikkert er veldig individuelt, men likevel....:)
Tror det er en god del i det Villrosa skriver. Har du ett godt første møte, hvorfor ikke ta ett eller to til og bli bedre kjent. Om du ikke får en partner for livet, så får du helt sikkert en god venn.
Når skal dere kvinner skjønne at vi menn er så tillært å ikke "trakkasere seksuelt", at vi i frykt for å bli misforstått, komme uønsket oppmerksomhet o.s.v. ikke tør løfte dere opp etter veggene før dere klart og tydelig viser at det er greit. Frykten for å ha overvurdert signalene gjør at vi holder igjen, og ikke kaster oss over dere.
I det lange løp er jeg overbevist om at den tilbakehldenheten er noe dere er glade for, ellers hadde vi jo mye oftere kastet over en som ikke ønsket det.
Problemet løses ved at dere sier ifra at det er greit, men det dreper jo denne "romantikken".
Foreslår en mellomløsning: neste gang du skal på stevnemøte med en du gjerne vil bli "feid over" av, så sier du fra i forkant. Sender en liten melding "neste gang er jeg fritt vilt, hvis meg hva du kan?" På den måten så vet vi jo at det er ønsket, og dere kan se oss breie fjøra.
Problemet ligger jo i at slik kommunikasjon demper gleden, men fraværet av slik kommunikasjon øker jo frykten for å være for pågående.
Dere sier jo ganske mange kvinner at pågående er gledesdreping, så da holder vi tilbake da. Vi har da manerer?
Jeg tror absolutt at man kan bli tatt av stormen. Poenget er vel å ikke tenke på stormen eller å lete etter den, heller ta det som kommer naturlig og før man vet ordet av det kan man være midt i øyet på stormen og kjenne det kribler og sprakte i bein og ledd og kropp og sjel. Tror aldri den vil gå bort...
Jeg ble skilt for 9 år siden og har vært til og fra Sukker i flere perioder siden. Sånn enkelt oppsummert har jeg hatt 3 kjærester og i tillegg 3 veldig korte forhold. Ingen av disse har oppstått etter kaffedate, selv om majoriteten av dater har vært kaffedater!
@ts: Etter at jeg ble eldre, har nok ting forandret seg litt. En ting er at jeg har unger som får mye kjærlighet uten at jeg tenker så mye over det, det andre er at jeg har blitt eldre, og ser ting på en litt annen måte enn tidligere. Jeg blir ikke stormforelsket lengre, men jeg kjenner spenning og interesse, som en ulmebrann kan man si. I mange tilfeller er det kjærlighet som springer ut av dette, en voksen kjærlighet. Den er ikke mindre, men tar lengre tid. Det begynner ofte med en forsiktig optimisme, det er i alle fall en god begynnelse hos meg. :)
Hei igjen villrosa. Ødelegger jeg debatten med skalighetene og foredragene mine? Det er jo desverre ganskemye i det jeg sier. Om en jeg har kontakt med sa "bare sett deg i bilen!" så ville jeg jo være sikker på at jeg hadde snøret i bånn ihvertal for noen timer, og jeg ville tort "kaste meg over". Når alt skal foregå som antydningens kunst, så er vi tilbakeholden, for vi vil jo ikke oppfattes som pågående griser uten evne til selvkontroll Dete rjo vanskelig for dere å forvente pose og sekk, vi skal aldri "ta noen på rompa", men om det er den rette (og vi vet ikke, bare tror) så skal vi "ta på rompa".
La oss vite at vi er velkommen så kommer vi, ikke som en storm, men som en orkan:-)
Er du i tvil bør du ta sjansen på nye møter. En grei regel å følge mener jeg.
@ts
Eh, når jeg leser *ta meg med storm* gidder jeg ikke lese resten av profilen ass.
Greit nok at jeg nesten tror på drager, men den regla der er, to far out.
Ingen her er ukyssa ungdommer med løpske hormoner, og jeg regner strengt tatt med at de fleste er ferdige med puberteten nå ;p
*shrugs*
På den annen side tilsier frekvensen av *ta meg med storm* noe annet... o.0
Innlegg slettet av bruker
Jeg mener det er den typisk fellen idag; å forvente å få alt øyeblikkelig på et fat. Kanskje noen også er unødvendig 'redde' for å gå i den såkalte vennefellen som jeg har sett så mange skriver om. Hva er det som er så skadelig med å bli venn med noen?
(Hvis ikke det er kynisk bruk-og-kast av folk der man midlertidig holder av en mens man egentlig venter på en 'bedre' for deretter å kaste h_n.) ((Men det er det kanskje noen ganger.))
Jeg kunne kanskje være mere bevisst at det ikke er naturlig for alle å åpne seg veldig fort for en fremmed (slik jeg selv ofte kan gjøre).
Jeg vet at henne jeg ser etter er veldig åpen, men kanskje det allikevel er feil å forvente at den åpenheten kommer frem så fort..........?
Dersom evnen til følelsen av å bli tatt med storm er fraværende, så har man kanskje heller ikke vært åpen og klar for det - eller gjort seg tilgjengelig. Det handler enten om kjemi, eller en person som tilfører en annen det han/henne har behov for
Dersom en er dempet i forhold til det, så handler det om hva slags personlighet man har, og eller ikke tillater seg å leke .. og slippe kontrollen - eller at man ikke løfter blikket og ser seg om, virkelig ser
Dersom man føler man slipper kontrollen .. så kan det fort bli at båten har lettet anker og er ute på en farefull ferd på et åpent hav som ikke er kartlagt - slike ferder er ikke for alle, men de burde være det - for det er mange som har behov for det - som aldri ville turt å innrømme det og som febrilsk klamrer seg fast til brygga for ikke å havne i vannet
Forhåpentligvis blir det en god opplevelse :)
Men man må tørre å slippe ..
Det er bare å legge om stilen: Spill begge banehalvdeler og ha dobbelt utvalg.
Det har blitt ganske mange kaffedater i løpet av de 9 årene som har gått etter at jeg ble skilt. Må bare si at når jeg går igjennom mine forhold etter at jeg ble skilt, så har kaffedatene en veldig statistikk. Har bare vært på en kaffedate som har ført til noe mer, og da gikk hun på en lyktestolpe etter at vi forlot lokalet og jeg ble smigret av hennes åpenbare forelskelse. Dette er nærmest unntaket som bekrefter regelen om at kaffedate er en mulighet man sløser bort!
Skulle stå veldig dårlig statistikk!
Hehe @Mundari, utrykkene "tatt med storm" og "feid over" har nok litt ulik betydning for meg;)
Denne "tatt med storm" følelsen har kommet opp med flere jeg har meldt med og jeg setter ting litt på spissen her i tråden. Tror likevel mange og sikkert meg selv litt inkludert har godt av å tenke igjennom forventningene vi har....:) De fleste av oss holder jo også gjerne "litt igjen" på første treff så sjansen for å bli "tatt med storm" blir jo også da betydelig redusert:)
Veldig enig med deg @Villrosa i din første tilbakemelding:)
Godt skrevet @equi00 :) Kjenner meg veldig godt igjen i den beskrivelsen din.....:)
Er klar over forskjellen ibetydning Luise71, og ordvalget var helt bevisst. Poenget er tilbakeholdenhet, det vi populært kan kalle dannelse. For vi erforsiktige til vi vet hvem den andre er og hva de vil. Brent barn skyr ilden:-)
Hvor realistisk det er vet jeg ikke, men det er denne følelsen jeg savner og leter etter.
I ungdommen tok det meg 30 sekunder å oppdrive nok sommerfugler til at språk og motorikk gikk til helvete.
Da jeg var 21 år, stoppet jeg motorsykkelen ved et gatekjøkken på verdal. Snakket med noen kompiser og registrerte såvidt ag det sto to damer foran gatekjøkkenet. Den ene av dem, et langt tynt rekkel av ei jente, snudde seg mot meg. Jeg veltet sykkelen for å si det rett ut 😂 glemte også hva vi snakket om.
Vi ble sammen også. Var sammen i to omganger i ungdommen, og prøvde igjen i voksen alder uten at det gikk bedre.
Etter 20 år i fast forhold, vet jeg ikke om jeg har denne evnen lenger. Mulig Villrosa har rett i at det kan komme etter hvert. At man trenger tid til å SE den andre.
Mulig jeg ønsker for sterkt. Mulig det absurde i situasjonen er en sperre. "Å møte et fremmed menneske for å se om man kan bli kjærester" Det blir litt unaturlig.
@Villrosa
Duverden. Tvillingsjel... Det er spesielt :-)
- - - - -
Jeg synes 'å bli tatt med storm' lyder litt overfladisk. Jeg hevder ikke at det det ikke skjer for noen. Jeg kunne 'forelske meg i noen med storm' i barndommen og ungdommen, men idag er det annerledes kriterier for hva som tiltrekker meg. Hvis 'å bli tatt med storm' skulle gjelde idag måtte udefinerbare krefter utenfra/innenfra medvirke. Hehehe det ble diffust...
Sorry, holder med 10 sek Carola for meg :D
Jeg gikk visst glipp av noe :D
@Louise71: Så hyggelig! :) Tror nok det er en del som forsøker å kjenne etter den følelsen,og finner den ikke. Alt jeg vet er at nå holder det med å se inn i den andres øyne og få en varm følelse, som jeg vil ha igjen og igjen. Ofte er dette basert på en felles plattform, og interesse. Hvis du føler det er bedre å være hjemme enn å treffe personen, så har du allerede svaret ditt der. Kjenner du at du vil være hos personen og utforske denne, da har du også et svar. Utfordringen ligger i å føle noe, føler du ingenting, er det for tynt grunnlag til å se/treffe personen igjen, i min bok. Det er også en utveksling av gaver som er viktig her, de små meldingene, hentydningene, den nesten umerkelige flørten og tonen i kommunikasjonen. :)
@kattepusen: Det er fordi det ikke er den perfekte storm. :P
@Villrosa: Åååhh.. nå ødela du alt sammen, tenkte jeg kun skulle snakke i filmtitler.. damn.. haha.. :P neida.. :P Fin film. :P
@ts
Tror jeg skulle slitt med å deg med storm på en kaffedate(Jeg er uansett utenfor aldersgruppen, så dette er rent hypotetisk). Om vi havnet ved siden av hverandre på flyet på vei til et spennende reisemål, da hadde nok oddsene vært bedre:) Jeg møtte en gang en jente i et alpinanlegg som var stiv av skrekk overfor et isete brattheng. I løpet av den tiden jeg geleidet henne ned og lærte henne å beherske teknikken tok jeg henne med storm. Jeg ville nok vært helt sjanseløs på en kaffedate. Det vil si, jeg hadde aldri fått den daten:-)
Jeg tror det å bli forelsket kan skje i mange forskjellige nivåer. Og som @guybrush sier, så kommer det veldig ann på måten en selv er på. Jeg datet en her i vår og vi snakket bra sammen, det gikk bra, men følte det var ettellerannet som manglet.
Jeg måtte da gå noen gode runder med meg selv og revurdere hva som var viktig i et forhold, for meg, og om dette var det jeg ville...til slutt bestemte jeg meg for å gjøre det slutt. Jeg hadde følt at jeg måtte 'gi opp' noen av de tingene som jeg følte var viktig i ett forhold. For meg blir det feil. Da jeg fortalte dette til han, sa han at jeg hadde urealistiske forventninger og at når man kom opp i vår alder (34) så kunne mann ikke forvente at det skulle være sånn forelskelse...I ettertid gikk jeg litt rundt og tenkte...har jeg gjort en kjempe tabbe nå?! Men føler fremdeles jeg gjorde det rette. Dont settle...du angrer i ettertid...
MEN det betyr ikke at du ikke skal ta deg tid til å bli kjent med personen og se alle sidene hans/hennes! Det er først når du har blitt kjent med partneren din at du ser de små tingene som han/hun gjør for deg, og måten den personen viser kjærlighet på. Ikke alle er like flinke til å sette ord på følelsene, men viser det igjennom ting de gjør.
Jeg er generelt en veldig omsorgsfull og snill person og som de fleste her inne, har jeg blitt såret før av den jeg trodde var 'the one' men det betyr ikke at jeg har gitt opp håpet på å finne han! :) lev i 'nuet', vær ærlig med deg selv på de tingene du verdsetter i et forhold. De jeg faller for er ikke perfekte, langt i fra, jeg er ikke perfekt jeg heller, laaaaangt i fra, men det gjelder å elske de små imperfections that makes him/ her perfect for you.
@Helle_mn
:-)
Ærlige tanker om
Det er bedre å stå trygt inne i orkanens øye, en å stå utenfor og bli feid av gårde på ukjente veier .
Uten redningsvest kan en drukne fort, om en ikke legger på svøm :-)
Jeg ble det tatt av storm ,ble betatt i sommer .sjarmert ned i kjelleren og himmelhøyt av en mann jeg møte i irl. Har ikke landet før i går kveld etter midnatt en gang . Jeg tok et valg , lot det fare
Og det å sitte her inne og være lunken mot andre, halv varm eller kald , og ha tanker og hjerte på Vestlandet et sted , har vært en rar reise , men ville nok ikke vært , foruten den heller ,den gode opplevelsen .
Så nå ser jeg frem til fest og moro myke flørter evt date ,med nye åpne øyner
.Og ikke bare til å snurre rundt på forum og le meg skakk av andres menings ytringer , seriøse og ikke seriøse ,ord og tolkninger ,humor og ironi .barnslige og voksne , såre og vare ,glade og frie, lille å store virtuelle forum familie som har plass til alle, om den vil åpne døra og slippe dem til :-)
@Confident. "Tar oss med stom" er en klisjé og satt på spissen og ikke noe jeg forventer:) Skulle det skje hadde det vært fantastisk og nesten på lik linje med å vinne i lotto....:D Ønsker som @equi00 ovenfor skriver å føle en spenning, interesse og "sitring", ikke bare at det er hyggelig....:) Kanskje lurt å gjøre noe annet enn å møtes over kaffe...møtes i en annen setting som du beskriver det:) Da kan man vise litt andre sider av seg selv:) God ide! Mitt neste treff skal ikke bli en kaffedate;)
"Kaffedate" er vel ikke for alle - det krever en viss disiplin og en del takt og tone og kreativitet til ikke å havne i intervjufella, men også f.eks adrenalindater har sine ulemper - fordi adrenalinet kan skyldes aktiviteten og ikke nødvendigvis daten
Selv er jeg så trygg på meg selv (så lenge jeg er i datingmodus) og det tror jeg er viktig, at minst den ene parten er trygg, og som kan lande den andre til å ha det bra, og gi gode opplevelser, selv om man ikke passer sammen
Det første treffet er som regel bare et møte. Det andre kanskje en date - slik tenker jeg, datingbegrepet er uansett så kunstig at jeg bruker det ikke. Jeg vil egentlig ikke gjøre så veldig mye første gang jeg møter noen "stor ståhei for ingenting etc" - liker å møte blikk, bruke tid .. bare være i nuet egentlig - ellers er jeg fleksibel på vegne av den andre, men da skal jeg også føle at jeg liker den andre godt nok til at hun fortjener det - tiden jeg velger å gi
*Skriver
*Snakker på telefon (gir en viss pekepinn, og skaper en form for relasjon) - (Telefon dersom avstanden kompliserer noe av impulsiviteten)
*Møtes
@Luise71
Jeg er helt enig med deg og @equi00 at det å kjenne en gryende interesse kan være mer enn nok å forvente på en førstedate.
Om jeg ser tilbake på mine dater så ser jeg at graden av opplevd kjemi og sannsynligheten for et videre forhold er veldig lav etter en kaffedate. Det å gå tur, gå ut og spise eller gå på Sukkerfest er utrolig mye mer effektivt om jeg skal begynne å analysere tallene. Jeg tror vi trenger litt mer hjelp enn en kaffe for at det skal noe mer enn en hyggelig samtale. Kanskje en situasjon som utløser litt endorfiner, å dele en mørk sjokolade, et glass vin eller to, eller å dele en spennende matopplevelse.
Kaffemøte er kjedelig....så stort sett.
Tenker også mer i retning felles opplevelse. Det kan være musikk, stand up, utstilling you name it...bare ikke sitte med kopp kaffe og skravle.
@ts
Det er alt innstlling. Om du er åpen nok for å bli tatt med storm, det skal skje, skal du se 😉
@oooh-yeah: Der man begynner, er ikke nødvendigvis der man ender opp til slutt. Et sted må man begynne, det begynner med en samtale. :)
@equi
Man må ikke snakke så mye på første møte. Vi forteller også en del via mailig før vi møtes første gang.
Godt skrevet @Helle_mn.....!!:D
@oooh-yeah: Hvem er det som sier at man ikke kan snakke så mye på første møte? Det er faktisk den beste måte å lese en person på. Vite hva som ligger personen på hjertet, osv. Vi er vel som regel ganske ulike i skriftlig og muntlig form alle som en.
Har ikke helt troen lenger på å bli tatt med storm, og slik det ofte fremstår på f.esk film.
Jeg har det mer med å falle for noen over tid, når man ser de gode kvalitetene til en person som dukker frem bit for bit.
Personlig liker ikke jeg å fortelle så mye om meg selv til en helt ukjent person på første møte. Hvis man skal på utstilling sammen, da er det så mye andre temaer en kan snakke om isteden for å fortelle hele cv'en over en kopp kaffe.
@oooh-yeah: Hvordan kan det være en helt ukjent person når du har sendt meldinger fram og tilbake? Et visst inntrykk og mulighet for videre samvær må du jo ha, basert på dette? Det finnes tusenvis av ting å prate om, alt fra interesser til ønsker.. you name it. CV'n liksom? :P Man gir litt etter litt, ikke alt på en gang. I møte med en person første gang, vil iallefall jeg ha øyekontakt, og rimelig privat sfære for å utforske personen. Aktiviteter kommer på møtene etter det.
Equi
Jeg skiller mellom mailing i internett-verden og realiteten.
Selv om vi har skrevet litt her inne møtes vi første gangen i det virkelige livet....sånn sett er personen fremmed for meg (irl).
Jeg har ingenting imot kaffetreff, men synes det er spennende å prøve noe annet for å bryte isen.
Selv synes jeg første møte er vanskeligst.
@Villrosa: Ja, ikke sant? Det hodet er fylt av, renner munnen over med, pleier det å sies, og det er nok ikke så galt sagt. Det gir en god vurdering av personen hvis man vet å analysere dette, eller ikke. Noen ser forbi visse ting også. Det bør være en viss balanse mellom energien og la oss kalle det kjemien i meldingene, og det som skjer irl. Men det VIL være forskjell, det må man være klar over. :)
Takk! :)
My - kan jeg ta deg med storm?
Jeg tuller ikke - kontakt meg!
@E46 siste avsnitt
Det er kluet..
Jeg var full når jeg skrev det jenta mi, og hva du skrev er selvfølgelig veldig fornuftig .. beklager at jeg er så dum, men denne forelskelsen gjør meg tullete. Blanke my .. ta deg sammen! La meg løfte deg med to sterke armer, hehe
Guybrush og My, få dere et privat rom:-)
Ja, si ifra da .. når du vil være litt løsaktig!
Du kler forresten bedre å smile ..
Litt løsaktig kan nsn unne seg..- blir gjerne feid over , og tatt m storm, jeg.. 😊 ..når rette vedkommende dukker opp..
Go Guybrush sø. 30 aug. 12:18!
Ps. Om du finner ut at det eksisterer en minimy sånn ca rundt 30+, sleng meg en melding a... så slipper du valgets kvaler (((^.*)
To av mine langvarige, seriøse, finfine forhold startet med stormtak. Tatt av vinden. Den ene kom hjem til meg på natten etter at vi møtte hverandre i bursdag samme kveld, han ringte på, vekket meg og spurte om jeg kunne være interessert i å ha ham som elsker, ha ha. Vi var sammen i mange år, jeg kom til å elske ham faktisk. Den andre la armen rundt min hals på en bar og kysset meg på kinnet. Han var så vakker at jeg falt av barkrakken i forskrekkelse og forstuet foten av forelskelse. Swell! Vi var sammen i mange år, toppår faktisk.
Jeg ville ikke vært stormen foruten. Herregud, noe så deilig som å miste kontroll og hengi seg, overgi seg til høye bølger. Heller det enn laber bris. Eller flau vind. Eller vindstille. Etter stormen gjelder det å navigere inn i solnedgangen uten for mye gråvær, regn, lyn og torden, og uten å kullseile eller gå på for mange skjær. Jeg er helt sikker på at det er mulig :-)
@Tinka: fine og enig :-)
@tinka Yess!! Fullt mulig,- tar stormen når (hvis) den kommer 😊
@Galactic og gille
Jeg inviterer på filmkveld: "Tatt av vinden" og popcorn og fjas
Jeg har aldri blitt tatt med av en storm, men jeg har blitt blåst overende en gang.
@my sø. 30 aug. 19:12
http://tinyurl.com/owr897m
(((^.^)
Jeg kommer Tinka!! 😁
@my
Stemmer det. Har våtdrakt jeg. Og redningsbøye. Havfrue søker sjøhest🆘😇