Tenåringer på fylla, hva sier man?

Med fare for å slå meg selv i hodet ved ¨å be om seriøse svar:

Denne helgen har en nær venninne bedt meg titte innom huset hennes noen ganger, for en gutt på 16 med litt lite impulskontroll er alene hjemme. Fredag kveld, stille som i graven 23.00. Lørdag morgen, stille som i graven 12.00.
Lørdag kveld 23.10: Ytterdøren åpen, hører skrik og skrål og folk går ut og inn ukontrollert.
Inne er det ca 30 15-18-åringer som for en stor del er fulle, men 7-8 er drita og tre "bevisstløse". Det er pydd på alle gulv i første etasje og i kjellerstua, det er spydd og fyrt opp fyrverkeri fra verandaen.
Jeg er ikke så stor , men jeg er jo ikke redd en gjeng unger, så jeg gjør det ganske klart at de må gå umiddelbart.
Når de siste fire er i ferd (de rolige, som ikke ble "kastet" ut) kommer politiet:-) Naboene hadde ringt når fyrverkeriet gikk av, da var det nok for dem. Tilbringer en times tid med å høre politiet ta personalia, ringe foreldre og sørge for å følge ungene hjem. Sikkert gøy å bli "båret" inn til mor.

Spørsmålet er: Når jeg om en times tid skal låse meg inn til den fyllesjuke gutten på 16. som ser for seg husarest til helvete fryser igjen, hva skal jeg si (utover at du må vaske hele huset), og hvor strengt skal jeg si det?

Wow.

Kjedelig sak det der.
Når kommer foresatte hjem? det er jo deres oppgave og ta den store samtalen hvertfall.

Du burde vel bare fortelle han at du fikk i oppgave og følge med på hva som skjedde og hvordan han oppførte seg, og dermed må fortelle hans foresatte om episoden.

Utover det, og at han selvfølgelig må vaske huset trenger du vel ikke si så veldig mye mer? Han skjønner vel at en reaksjon vil komme, og kanskje er det noen velmenende råd og "trøstende" ord han trenger?

Oksen/kua har også vært kalv, og mange av oss har vel vært i slike situasjoner.
Neste gang han er alene hjemme så har han kanskje lært av denne episoden?

strengt!! Trenger ikke heve stemmen, men tydelig gjøre klart at her skal det gjøres rent uansett hvor fyllesyk. Resten overlates til mor. Hun vet nok hva hun skal si og gjøre:-)

Foresatte kommer hjem i kveld, og de vet, og sønnen vet at de vet, for politiet ringte jeg ringte foreldrene for politiet igår. Mor og stefar erveldig stressa (var i går), men er en flyreise unna;-)
Vaskebøtte er en selvfølge.
Takker for råd så langt, det er ikke lett å måtte steppe inn som reserveonkel når det sklir helt ut.
Politiet viste seg å være noenlunde ryddige av seg, jeg tror nok de har kommet til fester før:-)

Bare vær bestemt , myndig ikke ned latende . kan jo være Han egentlig ikke var klar over at det skulle ta så av ,invitert noen få personer i ut-gangs punktet. Skjedd før i historien det .Høre hans versjon først
Tror på kjærlig, men bestemt måten. uansett lykke til .

Afrodites: Så ikke le høyt og hånlig over ham mens han ligger på knærne og vasker gammel oppkast? Og som jeg gledet meg til en skikkelig latter på andres bekostning.

Hjelp guttongen om du har tid. Hjelp han å komme igang i det minste.
Kanskje mistet han kontrollen. Kanskje var det ikke tenkt å bli slik.
Han har det kanskje jævlig nok med både fyllesyke, anger og dårlig samvittighet.
Du trenger ikke gni det inn.

Snakk til han som en voksen. Kanskje oppnår du mere respekt på den måten. Kanskje unngår du at han blir hatefull og utakknemlig. Kanskje får du en venn for livet. En som viser takknemlighet den dagen han blir en mann og du trenger hjelp.

Avhengig av hvor tett kontakt med sønn og foreldre, men er den nær ville jeg hjulpet han med og vaske og tatt en slags kameratslig prat om hva skjedde og høre hva han synes om rolle hadde vært snudd. Overhodet ikke noe belærende.. Poenget er at han må selv lære at handling har konsekvens og han vet godt han har gjort noe fullstendig uakseptabelt.

Ja enig med flere her, støtt han. Ikke haus opp noe, da blir alt bare mye vanskeligere å håndtere. Det er noe med å gjøre ting enkelt og liketil, når ting er trøblete. Det kan ta "ned" spenning og uro i en vanskelig situasjon. Forhold deg til gutten, der han er, og ta det derfra kanskje?
Lykke til.

Jeg tror nok ikke han ville det slik, men med litt korte sosiale antenner går dtfort over stokk og stein. Vaksekurs og hjelp skal bli, og langvarig hånlig latter skal utebli skjønner jeg.
Jeg er på en måte den mannen i deres liv som utenom morfar, har vært lengst ammenhengende i han og søsterens liv, så jegmå prøve fremstå som en moden mann, menn jeg er jo fristet til å le far jeg kommer til jeg går. Ungdommen er seg selv lik, og jeg var da på en og annen fest i tenårene jeg og. Men jeg er vokst opp på et sted hvor bekjentsakapskresten var myem mindre, så vi viste bedre hvem somvar velkommen og ikke. Slikt er vanskeligere å ha kontroll med.

Fortsatt takk for veiledningen, det er første gangen jeg må gjør noe sånt, og det er jo dumt å gjøre det værre enn det er.

Tror forøvrig at de to guttene som ble fulgt hjem av politiet også har en dårlig dag:-)

Du vil oppnå stor respekt ved å bistå han og snakke med han som likeverdig som betyr at dersom han ved neste korsvei har et dilemma som er vanskelig å prate med foreldrene så vil han kunne få uavhengig råd hos deg og da kan du potensielt være til hjelp.

Kunne være at noen av de andre ungdommene , som er navngitt , å burde komme å ryddet opp , sammen med han ,ikke bare han som trenger å ta hele ansvaret , de var jo flere der , Politiet har sikkert en liste med navn , om han ikke vill gi deg dem

Kollektivt ansvar :-)

De nærmeste kompisene burde stille opp ihvertfall

Galactic: Har tidliger gitt voksne (da jeg var student og ung) råd om aldri å snakke til ungdommen slik at de ikke tør å komme å be om hjelp om noe skjer. Det du sier er vel detjeg tenker, men det er veldig fristende å stå å hånle lenge og høyt. Håper jeg klarer å la være...

Litah: Mine har vært så streite at jeg er fullstendig erfaringsløs, enda jeg og moren til gutten har fått en datter først og en sønn etterpå, på omtrent samme tid. Jeg har altså akkurat like gamle barn som de jeg har hjulpet, men mine barn har bvært streite som linjaler, egentlig dørgende kjedelig. Men de har jo hatt venner, g jeg har vært ung selv.

Og igjen, takkerfor vennlige råd, det er sjelden jeg er rådvill, men dette var en situasjon der jeg virkelig føler meg på gyngende grunn.

Hadde kallt inn kompisene til vaskedugnad,- bare det å måtte rydde opp i gårsdagens morro vil være "straff".. Og prat m dem at man lett mister kontroll i fylla.. Oppdrager-greia får foreldrene ta, men godt mulig at han/de hører deg bedre, likevel.. Kjip situasjon, uansett.

Da er det eksamenstid i mannsrolleutvalget. Takker veldig for råd så langt, og jeg tar gjerne kritikk for "resultatet" etterpå.
Sjelden man må gjøre noe som kan få langvarige konsekvenser som ikke bare kan fikses med en reparasjon med enkelt håndtverk.

Dette var en fin tråd tross den uheldige situasjonen. Mye fint er sagt og jeg ser ikke behov å legge til noe. Vil bare skryte litt av alle som har deltatt i denne tråden:))

Lykke til og god bedring til ungdommen 😉
Be han huske at livet hår videre. Dette går over og blir et ungdomsminne 😄

Det viktigste er ikke å aldri feile, men å lære av sine feil.

Hadde ikke sagt så mye, sønnen er sikkert veldig klar over situasjonen. Men hadde kommet med en anbefaling: "Hadde jeg vært deg, hadde jeg shinet opp i den grad det var mulig. Du kan velge å dø nå, eller dø med verdighet". :P

Haha! Good times! :P

"Helt om natten, helt om dagen" brukte jeg å få høre :P

La han vaske. Foreldrene får ta "oppvasken".

Det største ansvaret her hviler vel ikke på guttungen, men på foresatte som bokstavelig talt flyr fra ansvaret sitt og overlater en mindreårig til seg selv i flere dager? Alle vet jo hvor galt det kan gå når tenåringer er alene en hel helg. Gi gutten masse omsorg og foreldrene et godt råd om å holde seg hjemme neste helg. Har jobbet med ungdom i denne alderen i mange år, og av og til går det dessverre mye mer galt enn dette. Jeg mener oppriktig at det er de voksnes ansvar, og jeg tror politiet som hver helg tar ansvar for andres tenåringer i krise er enige. Gi gutten en kald cola, en paracet eller to og en klapp på skulderen. Samtalen om tillitsbrudd ville jeg i hvert fall overlatt til foresatte.

@Lykketreff: Veldig bra. :)

Godt å se at jeg ikke er alene om å mene dette. Jeg skjønner også at det er naturlig å prøve seg på voksenlivet før man er voksen. Been there, done that, men det er så avgjørende at ungdommen vet at ansvarlige voksne er lette å nå, og at de kommer hjem/er der når ungdommen kommer hjem utpå natta. Å vite at man er alene en hel helg er noe helt annet, og jeg vet at mange av de som sier de setter pris på den friheten egentlig synes det er skummelt. Det er så lett å miste kontrollen, og med sosiale medier er en privat fest offentlig med et lite tastetrykk. En 16-åring kan være veldig voksen når alt går etter planen, men når en unntakstilstand oppstår, blir de fort veldig små og redde. Det er jo da vi skal gjøre jobben vår og være der for dem.
Puh! Sånn. Ferdig:-)

Er tilbake fra "voksenjobben", og et par timer rådgivning som fagarbeider hos en kunde. Jeg kan bare takke dypt og inderlig for gode råd, det hjlap å ha litt i ryggen, selv om jeg sikkert hadde klart det sånn halveis uten også. Han var nesten redd da jeg kom, men hadde ryddet ordentlig og vasket oppkast. En av gutten fra festen hadde hjulpet til. vi satt og pratet en stund om hva som hadde skjedd og hvorfor. Han hadde jo egentlig ikke ment å så stor fest, men ting skjer. Mens vi satt der kom en annen nabogutt inn for å ta sin del av ansvaret. De to som hjalp til i dag er jo de vennene han bør holde på, de andre vet jeg ikke helt. Jeg tok frem en vaskebøtte igjen og ba han vaske over hele huset, ikke bare oppkastet, og få det fint. Og så snakket jeg litt om å tørre ringe etter hjelp når man er ute og kjøre. Heller ringe enn å drite seg ut skikkelig. Og sa at om det var vondt å ringe mor eller stefar så ringe meg, for jeg vil jo gutten godt. Jeg har kjent moren siden jeg var 5 og gutten siden han ble født. Man tar ansvar. for sine nærmeste.

Så igjen takk for råd, og jeg håper han skjønte at jeg var en hjelper, ikke en fiende...

Mundari
Gutten er virkelig heldig som har deg som voksen venn!!

@Mundari: Bra jobbet. :)

Og idag er jeg heldig som har dere som bakup, for idag har jeg "bokset over egen vektklasse" som Barack Obama har som frase for alle han møter.

Tommel opp! Har begynt jobben med å forklare min snart 12-årige sønn at han ALDRI NOENSINNE skal være redd for å ringe/ kontakte meg eller en annen voksen hvis han havner i en situasjon hvor han eller kompiser havner i trøbbel.. At det er det beste han kan gjøre, når ting blir vanskelig. For det er nok ikke spørsmål om, men når...

Ja Gille. Det er for meg noe av det viktigste i sånne "oppdrag". Få de til å fårstå at det alltid er bedre å be om hjelp enn å gå enda mer på snørra.
Og det er vår oppgave å alltid prøve opptre sånn at de ikke blir redd for å ringe eller snakke. Uansett hva galt de måtte ha gjort. Hvordan skal vi kunne hjelpe dem opp av grøfta om de ikke tør snakke med oss?

Du har fått gode svar synes jeg. @Lykketreff får frem viktige ting.

Jeg husker selv fra barndommen og litt opp i ungdommen. Mitt hovedproblem (grunnet umodenhet) var at jeg stjal godteri i butikker og noen ganger dyrere ting. Jeg lærte selv å slutte med det da det i en viss alder gikk opp for meg at hvis alle gjorde dette - så raste verden sammen.

I tidlige faser av livet er det opplysning og alvorsprat, og å stå til ansvar for handlingene (alder tatt i betraktning selvsagt) fremfor straff som er beste virkemidler.