Sissel Gran skriver mye om dette, og jeg har selv vært der opptil flere ganger. Litt for ofte faktisk...
Kortversjon: Jeg møter noen, alt ser ut til å stemme og man har det kjempefint sammen den første tiden. Går ut å spiser, er på kino, går tur...og så blir det selvsagt sex etter hvert også.
Plutselig får du følelsen av at noe ikke stemmer, du kan liksom ikke sette fingeren på hva det er...kanskje svarer han ikke like raskt på meldinger, avlyser et planlagt møte mellom dere...Du sier til deg selv "Pust! Ikke Vær så hysterisk nå!" Inni deg raser stormen, men du holder maska...er blid, hyggelig, snill, imøtekommende.
Så en dag sitter du der... på reservebenken, det går opp for deg at du har blitt negradert til en booty call, men aner ikke hvorfor du havnet der. Mannen har gjerne forduftet, svarer ikke når du ringer den ene gangen, ringer ikke opp.
Jeg blir fortsatt overraska over kynismen og mangelen på respekt når dette skjer. Hvis han føler at "dette forholdet er ikke noe for meg", hvorfor kan han ikke bare ta på seg et par baller å si ifra?! I stedet blir man holdt "varm" i lang tid...Han gir deg akkurat nok til at du henger på. Og jeg mitt dumme nek har rukket å bli betatt og glad i fyren...
Erfaringer/kommentarer? Litt skeptisk til å spørre om gode råd, da de gjerne er basert på at JEG er den som gjør noe feil ;-)
Er en oppegående kvinne, ser gjennomsnittlig bra ut, har masse humor, oppfører meg fint på alle mulige måte. Allikevel havner jeg i denne situasjonen gang på gang :(