Takk, Pirre, herlige saker, hehe :D
Det gjelder å kaste seg ut i søkenen etter The Perfect Harmony som de synger om. Overvinne frykt og egoisme og prøve å forstå at vi i en viss forstand egentlig bare er hverandre alle sammen. En stor helhet, slik som The Perfect Harmony-sangen i seg selv er, en musikkperfekt helhet av grønne og gule og blå og orange og lilla og røde toner.
Dette er i hverdagen gjerne vanskelig å forstå. Vi opplever så mye disharmoni og skittent rundt oss. Og det er i det store og hele det virkelig gjelder med denne harmonien. -Og det er ikke så lett å forstå. Jeg og min venn pratet igår om hverdagseksempler slik som sprengfulle busser i Oslo. Noen skal ut men straks dørene åpnes strømmer andre inn og dulter til hverandre før folk har kommet seg ut. Uforskammet og ikke mye harmonisk, men alt har sine årsaker og følger; alt henger nøye sammen. Det handler i stor grad om å være Våken. Mange rundt oss sover. 'Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg selv.' Alt kommer tilbake til deg selv sies det. Det tror jeg er sant. Verden er ditt speil. Det du sår det høster du. Som du reder så ligger du. Selv om jeg nå bruker små tilsynelatende ubetydelige eksempler fra vår luksuriøse hverdag i Norge så gjelder det for hele verden. Men alt er så komplekst. Vi forstår det ikke uten videre. Og vi erfarer det ikke nødvendigvis uten videre... Vi må strekke tålmodigheten.
Beste ønsker til alle.