Når man har funnet ut at drømmemannen bor 180 mil unna og ingen av oss kommer til å flytte?
Dette er bare et lite hjertesukk fra ei som har surra det til litt oppi hodet sitt.
Noen flere som har opplevd det samme, eller er det bare meg?
Joda...been there, done that.
Var i et kort forhold med en som bodde en flytur unna. Intensjonen var god hos oss begge, men etter 5-6 møter så måtte jeg bare stikke fingeren i jorda og innse at jeg ALDRI kom til å flytte nordpå. Han var stuck der pga barn.
Senere møtte jeg en mann på andre kanten av landet som jeg nok hadde gitt opp mitt "liv" for her, men siden jeg ble dumpa ble det ingen problemstilling ;-)
Ikke enkel denne kjærleiken :-)
Vi har foreløpig ikke møtt hverandre, men kjemien vi har oss imellom når vi skriver er virkelig helt unik! Aldri opplevd noe liknende.
Han sier han ikke tar sjansen på å møte meg i tilfelle det skulle bli like bra ansikt til ansikt.
Mulig det er det klokeste, men så tenker jeg at det er bedre å angre på ting man har gjort enn det man aldri gjorde...
Da er det jo ikke drømmemannen hvis ting ikke ordner seg. Doh
Nei det kan vel kanskje sies på den måten også durr..
Har det med å surre det til. Jeg har gjort det mange ganger. Jeg har forhåpentligvis lært nå.
her er jeg helt enig med @gravlax ... dette hadde ikke jeg giddet når ingen er flyttbare,dette vil bare såre deg i lengden , 180 mil er langt altså,så for din egen del ville jeg ha kuttet kontakten,vet jeg blir upopulær når jeg skriver det,men når settingen er som den er så er nok det lurest for din egen del, dog klarer du kun å taste med han som en god kompis så kan du jo det,men her må du ikke legge mere i det..
beklager hvis jeg virker krass men kun pga ditt eget beste ... :-)
Fått så god kjemi bare på tekstmeldinger at man vurderte å flytte før man har truffet hverandre... er det bare jeg som reagerer på dette?
Nei @Oreo, ikke bare du som reagerer😳
Har hatt det på samme måte som @lillemy, å vi bodde veldig nærme. Var klar til å gifte meg med han, jeg😁
Vi måtte bare møtes først.... Det ble med to møter! Det andre var vare i grunnen for å få bekreftet at det første var helt håpløst....😢
Trist men sant. Kjemi her kan dessverre ikke overføres til den virkelige verden😔
Det er lettere å ha fantastisk kjemi med noen på meldinger når de bor så langt unna og det egentlig ikke er realistisk at det treffes.
Her inne på Sukker er det veldig mange flotte damer som jeg sikkert hadde passet sammen med og som hadde passet meg, men de bor for langt unna til at det er realistisk at det kan bli noe ut av det.
Da gjør jeg det smarte, holder meg unna. Ingen vits å begynne på noe en allerede vet hvordan ender.
For ordens skyld. Ingen av oss vurderer å flytte. Og selvfølgelig er det aller klokeste å bryte kontakten,men det er ikke alltid så enkelt. Han heier jo på meg og vil at jeg skal treffe noen i nærheten, men det er ikke enkelt når alle jeg treffer måles opp mot ham. Og faller gjennom.
Jeg undrer selv også Villrosa.
Men herregud da. La henne nå være forelsket i denne drømmen da.
Det skader ingen andre enn henne selv, så hvorfor skulle vi blande oss inn i det?
Går nok over med tiden, er ikke verre enn det.
Mange har gjort erfaringen at man skriver så det gnistrer, men ved et møte er det bare kleint og dødt...dette er det greit å være klar over om man er ny i denne settingen.
Støtter flertallet her. Finn en ny, lillemy :-)
For veldig mange år siden mailet jeg leeeeenge med en illusjon; ukjent mann, kobling gjennom venner som kjente hverandre og en av oss, men ingen som kjente oss begge, han var en gud med ord, reflektert og klok, jeg hadde sett et par bilder, ble skikkelig nettforelsket, supercrush...
Men så møttes vi, og kræsjet big time IRL. Helt krise, faktisk - jeg fikk sjokk, for hvordan kunne HAN som jeg hadde et "helt klart bilde av" i mitt hode, være en totalt annen type i virkeligheten? Bildet må ha vært av en annen, muntlig uttrykksform, personlighet, stil, type, stemme og ALT var annerledes og dessverre helt feil for meg i virkeligheten. Huff!
Etter den opplevelsen ble mine forventninger redusert til rundt null for afrodisika, for transformasjonen fra nett til virkelighet.
Jeg kan neppe kalles ny...
Jeg leter etter en ny hele tiden jeg Tinka.
Og jeg vet jo at dere har rett, men ærlig talt er det veldig vanskelig å bestemme seg for hva man skal føle.
Før eller siden vil det vel gli forbi..
Tinka du er forhåpentligvis klokere nå. Og forstår om det var feil en gang, er det nødvendigvis ikke feil hver gang.
Apollonis det skriftlige burde kun vært en innledning til en anledning til å møtes. Intet mer, intet mindre. Mange avklaringer ville funnet sted betydelig raskere.
Bodie
Nja, usikker på om jeg særlig klokere nå. I hvert fall usikker på om jeg er i stand til å forutse hvordan en fin fyr på nett kan være i virkeligheten. Kanskje jeg aldri blir klok på dette :-) Å "bare" forvente et hyggelig møte er bra, holder meg til det. Åpen med lave forventninger, amorøst sett. Fint å bli positivt overrasket, om alt stemmer...
Bodie
Jeg er veldig for å møtes raskt, uten for mye snikksnakk først, men akkurat i dette tilfellet er det litt komplisert.
@Lillemy
Av ren nysgjerrighet; hvorfor er ingen av dere flyttbar?
Ts, det vil alltid finnes unntak.
Tinka, forventningene bør/skal alltid være der. Møtes en raskt bygges ingen alvorlige illusjoner.
Coma
Jeg har barn annenhver uke, og jeg vil at de fortsatt skal ha like god kontakt med meg som med sin far. Han har sin sønn, sin jobb og sitt liv der han bor.
Bodie
Det er ofte unntakene som gjør livet spennende. :)
@Villrosa
Våre meninger hjelper ikke henne. Kun tiden hjelper henne.
For ut i fra det jeg leser så er hun fullt klar over at det er tullete selv, men hun kan ikke noe for det.
Og da er det kun å ta tiden til hjelp som vil ha noen effekt.
Forøvrig om jeg skal pirke, så er det vel ikke våre meninger hun er ute etter, men snarere om vi har opplevd det samme.
Og jeg tror faktisk dette er en ting som er mer vanlig blant spesielt kvinner, enn det en kanskje skulle tro.
Ts, ja :-)
Powpow
Jepp! :)