jeg gjør det du liker

For å sjarmere en mann/kvinne pleier du å oppføre deg naturlig eller prøver du å ligne på det han/hun liker...?

@ts
Hvor slitsom blir ikke det i lengden?
*grøss*

Næh, visse grenser ass ;p

Holder det ikke med meg selv kan det være det samme.

Og her er jeg fortsatt gitt... o.0

hmm

jeg tror faktisk at det er mange som gjør det....det må være sikkert også for det jeg er ennå her...eheheh....

Har knapt tid til å være meg selv. Tenk så tidsknipe det hadde vært om jeg i tillegg skulle være som noen andre også. Yikes

Hvis det motsatte av naturlig er...unaturlig, og det omvendte av å være seg selv er å prøve og være en annen... Hvor tiltrekkende er det? Nei, huff.

Har vel møtt en posør eller to. Enkelte tror f.eks at det å flashe materiell status og karrieremessig vellykkethet gjør dem attraktive som partnere (for en grov, feilslått undervurdering av meg😂) Bak fasaden skjuler det seg en usikker type med lav selvfølelse, som ikke tør være seg selv. Men, sånt krakkelerer fort. Trenger ikke mange minuttene for å skjønne tegninga. Da er det bare å løpe.

Sikkert andre eksempler for kvinner. Nei, skuespillere blir avslørt.

Jeg er alltid meg selv - på godt og vondt. Blid, smilende, åpen og skravlete. 😊 Jeg klarer ikke å bli mystisk og tilbaketrukket om jeg får en million.

Men hvis han har en hobby eller en interesse som jeg ikke kjenner så mye til, er jeg ofte åpen for å prøve, eller å lære mer om det, uten at jeg later som om dette vil bli min nye hovedinteresse. Men man vet jo aldri hva man kan bli interessert i, og hvis man er interessert i noen er man jo gjerne også interessert i lære mer om hva som er viktig for dem.

Joda.... men jeg tror at i en bli-kjent-fase så prøver vi å fremheve de sidene av oss selv som vi forstår at han vi skal bli kjent med liker.

Vet du, dette har jeg faktisk tenkt litt på.
Jeg syns det kan virke som at flere mistenker at du speiler det hun liker.
Så ofte er jeg litt i villrede om hva jeg skal gjøre.

At begge liker en felles ting eller mener det samme er jo greit. Men med en gang det viser seg at vi liker eller mener mer enn en ting til felles så byr det litt på problemer. For da vil hun fort tro jeg bare speiler henne for at hun skal like meg.

Så hva gjør jeg da? Jo enten så lar jeg være å kommentere eller svare eller så lyver jeg rett og slett og sier noe helt annet.

Holder i massevis å være meg selv....skremmer bort de fleste i første melding, men bedre det enn å holde de på pinebenken😂

Problemet med å være seg selv er at om det viser seg at dere har for mye tilfelles eller deler for mange meninger så mistenkes en jo for å speile den andre for at hun skal like en. Og vips så er det slutt på kommunikasjonen.

Og hvis en da sier noe annet eller ikke svarer i det hele tatt, nei da er det også slutt på kommunikasjonen for da er en for forskjellige.

Så.. Går det egentlig å vinne? :P

Det er mange som sier at de er "seg selv" og ikke klarer å være noen andre. Jeg tror egentlig ikke noe på det. Ikke det at jeg tror at alle utgir seg for en helt annen person. Men jeg tror alle tilpasser seg og "glorifiserer" seg selv, til et visst punkt, i starten. For min del har jeg ikke så mye imot det. Det er jo som dyreriket, man viser sine beste fjær, for å tiltrekke. Helt naturlig. :-)

Så har vi selvsagt de som adopterer sin partners interesse og venner. Det har jeg sett ganske mange eksemler av egentlig, og det i seg selv er ganske selvutslettende. Det har jeg ikke så mye overs for. :-)

I innledningsfasen av et forhold prøver nok de fleste å være den beste utgaven av seg selv, og undertrykker sine negative sider. Dette tror jeg er helt naturlig, det må være vanskelig å være en drittsekk mot noen man er hodestups forelsket i.

@-VIPS-

Haha, nei jeg skjønner du ikke har mye til overs for slike.
Personlig så er jeg ikke spesielt interessert i å blande meg inn i vennegjengen til hun som måtte være min kjæreste.

Jeg har mine venner, hun har sine. Og jeg tror at det er bare sunt at hun har en vennegjeng som jeg ikke er en del av.

@Powpowgutt
Nesten helt enig med deg. :-) Det går å blande litt, en gang i mellom.

Tidligere kjæreste(r) av meg har på en måte forventet at jeg skal bli venninne med kjærestene til kompisene hans. Selvom man er totalt forskjellige. Jeg for min del har ingen interesse av det.

Jeg forteller alle de dårlige sidene ved meg og er bunn ærlig alltid, Og de fleste blir det med en date. Og de som holder ut finner selv de gode sidene ved at de er tålmodig. Og jeg forestiller meg aldri og tilpasser meg aldri den daten jeg har. Vil de ha meg for de ta meg som jeg er med mine feil og mine gode sider. Sikkert derfor jeg er singel men det får jeg heller leve med;))

@tindar
Jeg ville automatisk holdt meg langt unna en person med en slike "holdninger". Av den enkle grunn at jeg ville sett på personen som negativ, og at fokus er feil.

@Vips, Joda kjøper den og forstår deg. Men jeg er nok en person som mener at de som kjenner meg vet at jeg er ukuelig optimist og utrolig hyggelig med de fleste, Men sta som et esel og sær og veldig vanskelig å bli klok på. Men siden jeg er her så er jeg vel bare på utkikk etter en som jeg vet kan bli vanskelig å finne;)) Men takk for tilbake melding;))

@tindar
Da synes jeg du burde være en ukuelig optimist og utrolig hyggelig i datingsituasjonen også. Tror det ville gitt bedre avkastning. Hehe.. Men det er min mening. Lykke til med å "være deg selv". :-)

Vi har diskutert dette før med å vise våre gode sider først og de litt mindre finere siden senere......eg er ikkje sånn...
Er eg intressert i en fyr får han vite også mine midre gøye sider relativt tidlig og eg spør om hans-å late som vi er noe annet enn vi er er bare dumt...
Man har en gyllen mulighet her å reinvente segselv med en ny partner -helt klart og gjør ting anderledes enn før osv...men enkelte ting i oss er ofte ikkje så veldig enklet å endre alikevel og eg syns det er feil om de kommer dinglende sånn 6 mndr inn i et forhold..
Har opplevd å bo med en som omtrent trykket på en knapp..fra å være helt fantastisk og min beste venn og så samboere til en helt fullstendig annen person ....never again...
Heldigvis er de som er intressert i meg ikkje av den lettskremte typen så de takler at eg er meg :) ellers er de ikkje min type...eller eg deres :)

hvis han liker jordbær og champagne prøver eg å rødme mer enn eg egentlig gjør mens eg samtidig viser frem den mest boblende friske siden av min personlighet

liker han pannekaker legger eg meg stadig flat

og hvis han liker sjokolade er eg selvsagt ekstra ekstra søt

datemeny:
sjokoladejorbær og champagne med pannekake til dessert ;D

Jeg viser jo ikke (de få) negative sidene ved meg selv på en date eller tre. Men, har stor selvinnsikt, så er ganske ærlig på hva jeg fikser og ikke :) Gi meg selv kompetanse jeg ikke har, er vel en dårlig ide......

@tatiana72

Kan ikke svare for så mange andre, men jeg prøver ihvertfall å være meg selv. Det er ikke bare en kosekveld jeg er på jakt etter. Men allikevel er det vel sånn at en første date er litt som ett jobbintervju. Man kommer ikke med de tingene som man tror kan være utfordring først, man lat vel det ligge litt. Får man spørsmål som man kanskje tror man ikke gir ønsket svar på, så lyver jeg selvsagt ikke. Det er derimot neppe det jeg tar opp selv på første date.

Slik håper jeg det er for dere jenter til oss gutter også. Forhåpentligvis så ønsker man jo å få det til å virke. Det er fort litt nerver og slikt på første date uansett. Jeg vil f.eks. Ikke diskutere politikk på første date, selv om jeg tidligere har vært politisk aktiv og er glad i å diskutere. Føler ikke det er å forandre på meg selv. Vil aldri lyve, kan svare på ubehagelige spørsmål. Men jeg ønsker å fokusere mest på det jeg tror vi har felles i starten.