Eg er jente i midten av 30-åra, som for et knapt år siden møtte ein mann her på sukker. (matchtallet var 90) Me hadde mye til felles, og blei kjempegira når me etter noen veker møttest. Og så hadde me det som 'plommen i egget' i et par måneder. Han lyste opp når han såg meg, skreiv sms om sommerfuglene i magen og hvor mye han savnet meg (rett etter eg hadde gått ut døra hans), gjorde småting for meg og presenterte meg stolt til vennene sine.
At me matchet var det ingen tvil om, men siden noe krasjet... Våres bakgrunner! Han bodde i mangen år sammen med ei som var psykelig sjalu, mens eg har opplevd 'grov' utroskap av ein eg bodde med i fleire år (som da resulterte i to barn -der ingen av dei var mine...) Pga dette ga eg han ingen tilitt fra starten av (noe eg tror han hadde fortjent...) Og etter et direkte ? om han hadde vært med andre jenter på en 3-vekers mc tur, blei han skremt og bestemte seg for ikke å la følelsene for meg bli sterkere (...skulle virkelig ønsket han kunne fortalt meg at han hadde'skrudd av bryteren, FØR eg hadde levert nøkkelen til leiligheten hans tilbake!) Ingenting blei det samme etterpå. Me treftest faktisk i fleire måneder etter det, men me hadde da skiftet rolle: EG var pluttselig blitt den som var den mest intresserte. Eg beg. etterhvert å trekke meg tilbake og sa i fleire anledninger at eg ikke trodde dette ville fungere. Han drog på mc-treff, og enkelte party uten engang å gi beskjed til meg... Når eg var hos han var han forsåvidt høflig, men var ikke særlig kjærlig lengre, og han var meir opptatt av å se tv enn å finne på noe/snakke med meg.
Til slutt fant me ut at me måtte prate (delt iniativ på det) og da fortalte han at han ikke kunne huske at han hadde vært forelsket i meg (!!!), at han trodde han kansje tok meg som ein selvfølge, og at han ikke savnet meg når eg var vekke! Han sa det i ein 'åpen' tone, og på ein fin måte. ...om slikt KAN sies på en fin måte!
Og så var det så godt som 0 kontakt på 2 mnd. Så tok han kontakt da han hørte ryktene om at eg var blitt påkjørt av en bil bak meg og lurt på om eg var ok. Han spurde også om eg ville komme å ligge over hos han (han hadde da vært på byen) og eg takket ja i et svakt øyeblikk. Me hadde ei kjempenatt, der han behandlet meg som 'gull verdt' Eg gjekk tidlig dagen etterpå, for at han ikke skulle tro han hadde forpliktet seg til noe. Gikk med et smil:) Men så er jo spørsmålet: Er han ein kald fisk som virkelig bare kan skru av bryteren, eller er det bare fortrengt??