Takler ikke jenter

Hei, jeg synes selv jeg har et problem - eller flere problemer. I en alder av 18 har jeg verken hatt kjæreste eller noen gang kysset med noen. Er nok jomfru på alle mulige måter, dette kan nok skyldes at jeg tidligere har blitt ertet (vet ikke helt om jeg kan si jeg har blitt mobbet, men jeg har hvertfall opplevd det som et problem) og satt utenfor de store gruppene, dette har ført til at jeg har en liten selvtillit. Jeg klarer knapt å holde øyekontakt med jenter, selv om jeg kjenner dem. De jentene jeg kjenner, kjenner jeg på grunn av skole eller jobb. Jeg kan kun huske å ha vært forelsket en gang, det var tidlig på barneskolen, og jeg har aldri fått en lignende følelse igjen.

Jeg trodde kanskje det skulle bli litt lettere med sukker og er til og med superbruker, men det viste seg å være feil. Så mange pene, søte jenter og gode personligheter - ingen personer jeg er villig til å skuffe med håpløse, usikre meg som ikke har noen erfaring i det hele tatt - i en alder av 18 år! Jeg føler ikke at jeg har noe å bidra med, så profilen min er ikke så innholdsrik.

Jeg er en som vil at jentene skal ta kontakt og det har kun skjedd en gang, men nå er hun verken på sukker.no og jeg har heller ikke sett henne mye på msn i det siste, dessuten føler jeg kontakten har dødd litt ut.

Å ta kontakt selv med andre brukere er jeg altfor redd for.

Det jeg tror blant annet gjør kontakt vanskelig for meg er at når de fleste jenter skal skrive opp drømmemannen sin, skriver de at de vil ha sterke (er ikke sterk), høye kjekke menn som er selvsikre og har humor, jeg har ikke selvtilliten til å mene at jeg er noen av delene.

Jeg er vel heller ikke veldig heldig utseendemessig og puberteten min kom veldig sent. Mote er noe jeg ikke har peiling på og vil ikke en gang gå inn i en klesbutikk alene.

Noen som har tips, råd, gode ord på veien?

Tror du ville ha hatt nytte av å søke hjelp hos en psykolog

Vel, det kan være lett å sitte her å skulle gi gode råd, og jeg prøver også på det, men om rådene er like lette å følge er opp til deg.

1. Du er "kun" 18 år. Hadde du sagt du var 25 eller mere og ikke hatt kjæreste hadde saken vert litt annerledes. Som 18 åring er det ikke unormalt å være jomfru eller for den saks skyld usikker. Jeg er 40, har vert i tre langvarige forhold, har vert på en del dater, hat en del osv m.m, men kan også føle meg usikker i enkelte situasjoner. Usikkerhet er noe som følger de fleste mennesker i livet på ulikt vis, og om noen påstår de aldri er usikker,,,ja da tror jeg de ikke..

Det første du nok må gjøre er å ta kontakt med potesielle damer her inne, og du må stille deg inn på at kanskje ingen svarer. Da må du fortsette letingen din. Det er det de fleste må gjøre..

2. Kler er ofte løsning nr 1 til å ta seg bra ut. Man må ikke være så veldig motebevisst for å ha pene og ok klær. Kanskje du har en mor, søster eller venn som kan hjelpe deg litt. Det er jo også mulig å handle klær på nettet. H&M f.eks.. pene/tøffe/røffe og billige klær

3. Du sier du ikke har utseende med deg. Det er nok mulig din egen observasjon pga generell usikerhet. Har noen sagt til deg at du ikke er pen?? Alle mennesker er pene for noen. Når du ser to damer er nok den ene penere enn den andre uansett, slik er det omvendt også. Du er pen for noen. Pen for alle er vel de ferrreste av oss..

4. Om puberteten kom seint betyr det vel lite om den er der nå...Eller??

Alt i alt. Du er en ung mann som nok lengter etter noen å være glad i og å bli elsket tilbake. Midt opp i dette er du nok usikker, og det er ikke unaturlig å være det. De fleste på din alder fremstår som svært selvsikre, men inni seg er de like usikre som du sier du er. Du har nok mange flotte kjæresteemner der ute i den store verden, men du må nok tørre litt selv for ingen vil nok banke på døren din. (Sjansen er i allfall liten)

LYKKE TIL

Vel, om du er 18 år, uerfaren, usikker på deg selv, hva du føler og hvem du er, så skriver du da ihvertfall ikke som en slik beskrevet person! Måten du skriver og formulerer deg på virker på meg som en mere erfaren person. Uansett så har du mange tanker og evner å beskrive deg selv på en ærlig måte og dette kan du da bruke til din fordel i din kommunikasjon med det andre kjønn!:))

Lykke til!
:))

Jeg vil gjerne legge til: Det kan kanskje være godt for deg å oppsøke hjelp for å bygge opp selvtilliten din, samtidig vil jeg si at det å være og å bli forelsket er ikke lite lett for alle, så om du bare har kjent på den følelsen en gang er heller ikke det unaturlig.

Man tregner nødvendigvis ikke oppsøke psykolog for å øke selvtillitt. Coaching av andre typer er vel så greit, TFT funker også for noen.. (Tankefelt terapi), men det aller beste er å hoppe i det, og å j"obbe" med seg selv. Når du har tatt kontakt selv og fått respons her inne f.eks eller på andre nettsteder skal du se selvtillitten kommer av seg selv. Den kommer også med alderen din skal du se,,,,,

Igjen LYKKE TIL

Du er bare 18 .. og som sagt tidligere :det er ikke uvanelig å være 18 og jomfru .
Har du noen inreresser eller hobbyer ... ? Hvis du begynner på et kurs/trening av et slag kan det være en god sosial trening ...
Det med mote , se litt på hva andre gutter i din alder bruker av klær... du kommer langt med kul jeans+ t-shirts..
ta det med ro .. det ordner seg alltid :o)

hmm.. Hvis det er noen ytrøst, så var jeg jomfru til jeg var 26 og 3 dager gammel :-)

Er det noen trøst var jeg akkurat som deg, men fant ut at det ikke hadde noe med utseende å gjøre. Bytte av miljø er det du trenger, ting forandrer seg når du er ferdig med videregående og kommer inn i nytt miljø! :o) Men du må jobbe med deg selv også...bruke forandringen til å legge bak den sjenerte delen av deg! :o)

Selv er jeg blitt en liten råtass, kliner hver helg og har sex så ofte jeg vil... ;D

Jeg har vært der, og nå har jeg sex hvis jeg vil.

Trøst deg med at du bare er 18,skal love deg at det er ingen alder!!!Og det er nok av jenter som helt sikkert vil ha en helt "ny" en som de kan forme som de vil!!!=) Iallefall når de blir eldre...tro meg,hehe=)
Ellers så vil nok selvtilliten øke etterhvert som du blir eldre...hadde en bror med samme problem,han er nå 23,og det meste av usikkerhet og sjenanse er borte.
Har du ikke noe du er god i??Liker? Bruk det til å øke selvtilliten!!!

Masse lykke til!!!

Du trenger å finne minst en ting du er dritgod i for å få selvtillit. Hvis du får deg en basis hvor du ruler, vil du få troen på deg selv på andre områder etterhvert. Det finnes ikke noe quickfix. Hvis virker veldig vanskelig å komme videre, så er det nok fordi det faktisk er vanskelig. Du må bare sørge for å bli en av dem som biter tenna sammen og fortsetter når det er vanskelig.

Du er ikke den eneste i verden som har vært der du er nå.

Ta et år på folkehøyskole. Quick fix.

Nesten.

Gutt18
Du har jo allerede bevist at du er flink til mye! Du er flink til å bruke språket, du er flink til å beskrive følelsene du har og du er flink til å åpent forklare situasjonen du er i. Tro meg: Det finnes så fryktelig mange menn på 30- 40 -50 år som er feigere enn deg! :-)

Det er flere enn du tror som er 18 år og jomfru. Selv om du er helt normal, forstår jeg likevel savnet og lengselen etter nærhet.
Jeg tror de fleste 18-åringer er usikre i større/mindre grad. Noen har bare lært seg å skjule det godt, selv om de er usikre inni seg.

Men slik du beskriver det, virker det som om det begrenser livet ditt, noe som helt sikkert ikke føles bra.
Jeg kan ikke nok om dette, og vet ikke hva jeg skal råde deg til. Det er liksom ikke bare å knipse i fingrene så er alt løst heller.....

Selv synes jeg det kan være vanskelig å føle seg "populær" på en nettside. Man leser om alle som får drøssevis av mail mens det er tomt i egen postkasse. Dette gjør meg ikke noe fordi jeg er eldre enn deg og har lært å ikke bli lei meg av det, men det er lett å føle seg liten på nettet om man ikke har tilstrekkelig erfaring som gjør en litt "tøff i trynet" tror jeg. Husk bare at ingen her inne kjenner deg. Det kan gjøre det litt lettere å ikke ta manglende respons eller uhøflig respons til seg personlig.

Du er 18 år og ukysset. Det finnes mange jenter som også er 18 år og ukysset og som er like frustrert og redd som deg!
Der ute i verden er det et menneske som lengter og drømmer etter en som er akkurat som deg. Du vil treffe henne før eller siden!

Det kan være "skremmende" å tørre å forelske seg eller bli betatt av en jente fordi da blir man mer følsom og mer sårbar, - og noen ganger mer lei seg. Likevel er det litt fint å kjenne på disse følelsene, å tørre å se på en jente, skrive noen ord uten å poengtere at du er usikker sånn med en gang. For vet du hva? Du er ordentlig god til å skrive!

Kanskje du skal gå deg en tur i dag og øve deg på å møte blikk på gata? Om en uke kan du kanskje øve deg på å møte jenteblikk på gata? Og om 2 uker kan du smile til den gamle mannen på benken i parken......osv? Bare en litt rar tanke fra meg....forresten ville du blitt overrasket over hvor mange som ikke turte å møte blikket ditt :-)

Husk: Du er akkurat like mye verdt som alle andre mennesker du ser rundt deg. Du er verken mer eller mindre! :-)

Jeg ønsker deg lykke til - dette vil gå bra!

Hei gutt18,
jeg var selv jomfru til jeg var 18 og fikk mitt første kyss da jeg var sent i tenårene. Kjenner mange som debuterte "sent". Det er ikke unormalt, og det er ikke noe du trenger å føle deg dårlig pga. av. Du virker ærlig og reflektert, og det er egenskaper som blir satt stor pris på. Du trenger ikke bekymre deg. Du har god tid! Lykke til:-)

Du sliter åpenbart med selvfølelsen unge mann:-). Du kan ha "flaks" å treffe en jente under riktige omstendigheter som gjør at dere blir kjærester, men tror ikke du bør satse på det. Bare det at du skriver som du gjør, blir på et vis atter en påminnelse for deg selv om hvordan du har det med deg selv, og hvem du har vært/ hvem du er nå. Det er ikke mye offensivt å lese i dine ord, så da er det bare å sette i gang... :-). Du skal ikke se bort ifra at du vokser deg ut av problemene, men det kan faktisk ta noen 10-år. Prøv å finn styrke til å oppsøk noen som kan hjelpe deg med problemene dine, slik at DU forstår deg selv - hvorfor det er slik, og at du får den første spiren av gnist til å teste ut det som er vanskelig. Du må finne "nøkkelen" som passer for deg, og den er det bare du som finner - trolig med hjelp fra dyktig terapeut, el.l.. Ett steg om gangen, osv.. Du skal nok bli nokså målbevisst for å utfordre deg slik, men mulig... ja, selvfølgelig. Slutt å "synes synd på deg selv", få ut finger'n og kom i gang. Når du kjenner at du får det til - da begynner det gode liv :-)).

Tvi tvi :-)