Advarsel: Dette er en utblåsning, men forhåpentligvis også noe som kan være interessant for andre.
Grunnen til at jeg er en smule opgitt, er at jeg i dag, etter fire måneder med en hel del dating og treff, fikk en SMS (!) med avslag. Det er ikke bare feigt, men nesten frekt, synes jeg, å, på et slik tidspunkt ikke ta det face to face, eller i hvert fall over telefonen. Men det får være så sin sak, hadde jeg visst at hun var så feig/frekk, ville jeg aldri innlatt meg på henne.
Men, men - SMSen var et lærestykke i hva man ALD-RI skal si for å gjøre "fallet mykere".
"Du er en flott fyr, men..."
Så jeg er en flott fyr? Er det ikke noe å utsette på meg? Greit, la oss akseptere dette. Likevel må det ha vært noe. Er det fordi jeg har gått for sakte frem? Er det fordi jeg biter negler? Er det fordi jeg ikke sender nok SMS? Jeg er overbevist om at alle potensielt sett kan falle for hverandre, hva var grunnen til at du ikke falt for meg? Hva skal jeg jobbe med til neste gang? Jeg hører heller at jeg er en drittsekk enn at det ikke er noe galt. På mange måter er vel dette en variant av "Det er ikke deg, det er meg"-frasen. Og det kan jo ofte være slik, men det er ingen forklaring, ingenting å jobbe med.
"Jeg vil gjerne gjøre det og det, men bare som venner..."
OK, jeg har invitert til en tur på familiehytta eller en annen hytte en helg, og forhørt meg om hvorvidt det passer tidligere. Tror du det var fordi jeg ville spille yatzy? Fordi jeg ville se naturen? Nei, det var fordi jeg ville ha en mulighet til å ha deg helt for meg selv en helg. Denne "Kan vi ikke bare være venner?"-greia, er noe av det største tullet jeg vet om. Greit, krysser man hverandres spor jevnlig kan det være et poeng å, om ikke være venner, så i hvert fall forlikte. Men når flørten starter første gang man møtes, er det en umulighet - jeg tar ikke og ringer en jeg har blitt kjent med i det øyemed, som jeg nå vet ikke er interessert, og spør om hun vil bli med på kino eller ta en øl.
"Jeg har virkelig prøvd å finne gnisten, men..."
Joda, det er nok mulig, og det er ikke sikkert det er min skyld. Men når en som faktisk har prøvd hardt ikke har klart det, hva da med folk som ikke engang prøver?
Si heller: "Sorry, det kan ikke bli noe, fordi..." Har du møtt en annen? Har Doffen daua? Er jeg en drittsekk? Skal du gå i kloster? Ja, men så si det, da, i stedet for forslitte fraser. Og si det rett til meg, ikke via en SMS.
Sånn - da var det gjort og jeg er klar for å fortsette jakt